Ny studie om barn og rus avdekker:

Barn utsettes for grove krenkelser og overgrep - uten å få hjelp

- Det er hjerteskjærende og rått, sier forsker ved Akershus universitetssykehus, Bente M. Weimand.

Sitat hentet fra chat-samtaler beskrevet i rapporten.
Sitat hentet fra chat-samtaler beskrevet i rapporten.

Om lag 100 000 barn i Norge har foreldre som har moderat til klart alvorlig rusproblem, og mer enn 200 000 barn har foreldre som ruser seg slik at barna reagerer, ifølge en ny studie ledet av Akershus universitetssykehus.

I studien, «Når lyset knapt slipper inn», har forskerne sett nærmere på omtrent 750 anonyme chat-samtaler fra tjenesten BARsnakk, som drives av organisasjonen Barn av rusmisbrukere.

I chattene beskriver barna en hverdag preget av fysisk vold, overgrep og mobbing. Forskerne bak studien sammenlikner det med å leve i fangenskap. Flere av barna skriver det hadde vært bedre om de var døde.

- Barna skriver uten filter slik vi oppfatter det.

- De skriver om det å bli seksuelt misbrukt, mobbing og manglende omsorg på alle vis. Voksne som bruker barna for å dekke sine egne behov eller aggresjon, forklarer forsker ved Akershus universitetssykehus, Bente M. Weimand.

Sitat hentet fra chat-samtaler beskrevet i rapporten.
Sitat hentet fra chat-samtaler beskrevet i rapporten.

Funnene viser at mange av disse barna ikke blir oppdaget eller får hjelp.

- Dette gjør meg urolig, og det er voldsomme funn. Mange av barna lever under skrekkelige forhold, det er en kamp om overlevelse og om det å bli oversett av samfunnet, sier helsedirektør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog.

Mer kunnskap

Forskerne mener studien tar for seg et område hvor det trengs mer kunnskap og oppmerksomhet.

- I all type forskning hvor barn er involvert må foreldrene gi samtykke. Dette fører gjerne til at de som har det vanskeligst, ikke blir med, noe som gjør at vi får et feilaktig bilde av hvordan mange barn og unge har det.

- Ved å ta for oss de anonyme chatte-samtalene hadde vi en unik mulighet til å få med barna man sjelden når, sier Weimand.

Barna og ungdommene i rapporten er alle mellom åtte og 18 år.

- Så lenge det er anonymt kan det ikke spores tilbake til dem, derfor trenger vi ikke samtykke fra foreldrene.

Helsedirektør Guldvog, er klar på hvor viktig det er at disse stemmene kommer fram i lyset.

- At barn og unge opplever seksuelt misbruk og vold har vi erkjent, men jeg tror ikke vi har tatt innover oss omfanget og konsekvensene det har. Barn som vokser opp under disse forutsetningene, har ikke like gode forutsetninger for livet videre, sier Guldvog og fortsetter:

- Derfor er tjenester som dette viktig. Kan vi få kontakt med disse barna, så kan vi hjelpe dem til et bedre liv.

Sitat hentet fra chat-samtaler beskrevet i rapporten.
Sitat hentet fra chat-samtaler beskrevet i rapporten.

Sterke inntrykk

Forskerne delte temaene i chatloggene i tre generelle kategorier: «Krenkelse», «Overlatt» og «Overlevelse».

I sammendraget under «krenkelse» beskrives psykologiske, fysiske og seksuelle overgrep begått av den eller de som er barnas nærmeste.

- Det er veldig tydelig hvordan barna forstår seg selv som verdiløse. Barn som lever under så vanskelige forhold samtidig som voksne rundt dem lar være å gripe inn, får en forståelse av at det skal være slik, og at de ikke fortjener noe annet, sier Weimand.

Det gjorde også sterkt inntrykk på forskerne å lese om barn som ruset seg sammen med foreldrene.

- Det er tydelig at barna ikke har noe håp om at ting skal bli annerledes. Når chat-vertene spør dem om hva de drømmer om eller ønsker for livet, så har de ikke ord for det.

Sitat hentet fra chat-samtaler beskrevet i rapporten.
Sitat hentet fra chat-samtaler beskrevet i rapporten.

Blir ikke oppdaget

Studien peker på at verken helsevesenet eller skolene klarer å oppdage barn og unge som lever i familier med rusmiddelproblemer - og blir utsatt for vold og overgrep.

- Vi opplever at vi er i kontakt med mange av de barn og unge som ikke er i kontakt med andre, hvor både familien og dem selv lever under radaren, sier generalsekretær i Barn av rusmisbrukere, Marius Sjømæling.

Sitat hentet fra chat-samtaler beskrevet i rapporten.
Sitat hentet fra chat-samtaler beskrevet i rapporten.

Sjømæling peker på at chattetjenesten har en viktig oppgave ved å skape det rommet hvor man kan dele en hemmelighet.

- Jeg tror også flere voksne må tørre å tenke tanken: har jeg et barn i mitt klasserom, i min barnehage eller i mitt nabolag, som ikke har det greit? Dette vil føre til at flere barn blir sett.

- Mange av barna er redde for å dele opplevelsene sine med noen. Det kan være fordi de blir truet, eller er redde for at barnevernet skal komme, så familien går i oppløsning, men også fordi de er redde for å være annerledes.

- Vi tolker det dit at det er mye skam, sier Weimand.

Må våge

Weimand forklarer at det i dag fungerer slik at om en forelder blir innlagt i spesialisthelsetjenesten, så er helsepersonell ifølge loven pålagt å spørre om barna blir ivaretatt.

Det som er problematisk er at helsepersonell ikke får lov til å snakke med barna uten samtykke fra foreldrene, noe som nettopp kan være til hinder for at disse barna blir oppdaget.

Barn utsettes for grove krenkelser og overgrep - uten å få hjelp

- FNs barnekonvensjon sier at barn skal høres i saker som angår dem, men her har ikke barn rettigheter. Da tror jeg en del barn fortsetter å gå under radaren.

I oppsummeringen anbefaler derfor forfatterne av studien at helsepersonell som møter foreldrene i forbindelse med behandling, og som møter barna i forbindelse med skolehelsetjeneste, må gjøre en innsats for å få snakket med barna selv om hvordan de har det.

I tillegg håper forskerne studien kan synliggjøre at det er behov for bedre samarbeid på tvers av etatene. Spesielt helsevesenet, skolen og barnehagene.

- Vi må gjøre alt vi kan for at barna ikke blir værende i disse situasjonene. Barna skal ivaretas, og det er samfunnets ansvar, og framfor alt de som jobber med barn som kan bryte den onde sirkelen, avslutter Guldvog.