OPP I RØYK? : Norske røykere støtter ikke forslag om salgs- og adgangsbegrensninger for røyk. I forbindelse med en revidering av tobakkslovgivningen og en ny strategiplan for tobakksforebyggende arbeid har helsemyndighetene og ulike interesseorganisasjoner foreslått en rekke tiltak. Foto: Torbjørn Grønning  / Dagbladet
OPP I RØYK? : Norske røykere støtter ikke forslag om salgs- og adgangsbegrensninger for røyk. I forbindelse med en revidering av tobakkslovgivningen og en ny strategiplan for tobakksforebyggende arbeid har helsemyndighetene og ulike interesseorganisasjoner foreslått en rekke tiltak. Foto: Torbjørn Grønning / DagbladetVis mer

Blåser i nye røyketiltak

Norske røykere vil ikke bli fortalt hvor de kan og ikke kan røyke

(Dagbladet): Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har undersøkt hvor stor motstand det er mot 13 foreslåtte adgangsbegrensninger for røyking og ti foreslåtte restriksjoner på salg av sigaretter og røyketobakk hos både røykere og ikke-røykere.

Undersøkelsen blir publisert i en artikkel i Den Norske tannlegeforenings Tidende i dag.

- Så vidt vi vet er dette den første norske representative undersøkelsen med fokus på å se på tobakkspreventive tiltak fra et brukerperspektiv, sier forskningsleder og artikkelforfatter Karl E. Lund ved SIRUS.

Cirka 700.000 nordmenn røyker daglig, mens det anslås at mellom 300.000 og 400.000 røyker av og til. Det anslås at 6700 nordmenn dør av tobakksrelaterte sykdommer årlig.  

Kraftig motstand - Vi vet ikke hvilke forslag helseministeren vil komme med, men det har alltid skapt motstand når adgangen til å røyke lovreguleres. Forslag som kan provosere nå, vil oftest bli akseptert når det har gått litt tid, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.

Det er i forbindelse med den varslede revideringen av tobakkslovgivningen, og en ny strategiplan for tobakksforebyggende arbeid at helsemyndighetene og interesseorganisasjonene har kommet med forslag til innstramninger i forhold til adgang og salg av røyk og tobakk.

I løpet av høsten skal Helse- og omsorgsdepartementet sende et forslag til høring:

ØNSKER INNSTRAMMINGER:  Pål Aslakj Idland (t.v) og Ronny Hellestø ønsker en innstramming av røykeloven velkommen.- Jeg er egentlig positiv til at man ikke kan røyke på uterestauranter. Målet mitt er å slutte å røyke, så det er helt greit for meg. Hvis du hadde spurt før jeg bestemte meg for å slutte ville du fått et annerledes svar, sier Idland. 
Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
ØNSKER INNSTRAMMINGER: Pål Aslakj Idland (t.v) og Ronny Hellestø ønsker en innstramming av røykeloven velkommen.- Jeg er egentlig positiv til at man ikke kan røyke på uterestauranter. Målet mitt er å slutte å røyke, så det er helt greit for meg. Hvis du hadde spurt før jeg bestemte meg for å slutte ville du fått et annerledes svar, sier Idland. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

- Mange av forslagene i SIRUS-undersøkelsen har vi ikke vurdert, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ragnhild Mathisen.

Av de 23 forslagene var det størst motstand mot å gi apotekene enerett til salg.

- Dette er et forslag vi ikke har vurdert. Vi vil understreke at det er flere av tiltakene i undersøkelsen vi ikke vil foreslå, som å forby salg fra bensinstasjoner og kiosker, sier Mathisen.

NY APP::
NY APP:: Vis mer

Blant salgsrestriksjonene som er foreslått var det også sterk motstand mot forslag om å innskrenke salgstiden for sigaretter og tillate salg bare fra butikker som kan selge øl.

Økt legitimitet Minst motstand hos alle gruppene var det mot å heve aldersgrensen på kjøp fra 18 til 20 år, og mot å forby røyking i nærheten av barn innendørs.

- 9 av 10 mener at det er galt å røyke når barn er til stede. Likevel utsettes 100.000 barn daglig for passiv røyking, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.

I artikkelen konkluderer Lund med at det er nødvendig å øke legitimiteten av forslagene for å kunne implementere nye tobakksforebyggende tiltak:

- For å gjøre dette må folk få økt forståelse for hvorfor dette er nødvendig og hensiktsmessig. Denne gangen mangler man noen argumenter som man hadde før innføringen av røykeloven i 2004, sier han.

For å redusere motstanden er informasjon viktig, ifølge Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet:

- God informasjon og holdningsskapende arbeid gjennom kampanjer, bedre støtte til røykerne i form av styrket Røyketelefon og lokale røyksluttetilbud er viktig og vil bli prioritert framover, sier han.

- Ingen utvei Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er tilhenger av en restriktiv tobakkspolitikk:

- Det er forståelig at folk som røyker misliker begrensninger i friheten til å velge hvor de kan røyke og hvor de får kjøpt røyk, men det har store menneskelige kostnader i form av alvorlig sykdom og tidlig død. I tillegg har røyking store samfunnsmessige kostnader, både i helsevesenet og i det at mennesker i arbeidsfør alder blir syke eller dør altfor tidlig. Derfor ser vi ingen vei utenom upopulære tiltak som for eksempel hevet aldersgrense og røykfrie arbeidsplasser, sier Mari Larsen, assisterende generalsekretær i LHL.

Ryel understreker at motstanden var sterk før røykeloven kom i 2004 også.

- I 2003 var bare 23 prosent positive til røykfrie serveringssteder, mens andelen hadde steget til 45 prosent i 2005. Tre år seinere mente 84 prosent av at tiltaket hadde vært vellykket, sier hun.