MINNETAVLE: I skuret ved ferjekaia på øya Nakholmen i Oslofjorden, er det satt opp en minnetavle. Det var her Thoralf Eriksen (59) ble drept 13. september i fjor. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
MINNETAVLE: I skuret ved ferjekaia på øya Nakholmen i Oslofjorden, er det satt opp en minnetavle. Det var her Thoralf Eriksen (59) ble drept 13. september i fjor. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Slik var tiltaltes dager før det brutale drapet

Ble vurdert som ikke syk nok for tvangsinnleggelse

Bare dager før Nakholmen-drapet forsøkte venner å få tiltalte tvangsinnlagt. De fikk ikke gjennomslag.

Onsdag 13. september i fjor tok en nå 28 år gammel mann båten fra Oslo og ut til Nakholmen klokka 19.38. Ute på Nakholmen knuste han ifølge vitner et vindu, kastet et anker som lå til pynt bortover bakken og forsøkte å bryte seg inn i ei for tida ubebodd hytte. Flere beboere på øya tok kontakt med mannen.

Thoralf Eriksen (59) ble offer for det som framstår som blind vold. 28-åringen gikk, ifølge tiltalen som ble klar denne uka, først løs på 59-åringen med knyttnevene, før han sparket ham mens han lå nede. Så slo han mannen med en spade og en søppeldunk av metall. Eriksen døde på stedet.

28-åringen er fra Litauen, men har bodd flere år i Norge.

- Kunne vært unngått

- Dette kunne lett vært unngått. 28-åringen hadde vært i kontakt med helsevesenet flere ganger i tida tett opptil drapet. Det er skummelt at det ikke ble tatt tak i, sier «Lisa», som kjenner tiltaltes historie godt. Hun ønsker å være anonym.

Til vanlig går 28-åringen på medisiner mot sin psykiske lidelse.

- Egentlig er han en utrolig snill og sympatisk gutt når han går på medisiner, men så hender det at han tror han greier seg uten, sier «Lisa».

Etter hendelsen er Statens helsetilsyn varslet og Fylkesmannen i Oslo og Akershus har åpnet tilsynssak mot Legevakten i Asker og Bærum, der de skal undersøke om behandlingen tiltalte fikk var i tråd med god klinisk praksis. Tilsyn ble åpnet 30.oktober, men den endelige tilsynsrapporten er ikke klar.

Drapet på Nakholmen skjedde en onsdag. Søndagen før var 28-åringen så utagerende at venner tok ham med til Legevakten i Asker og Bærum for å få ham tvangsinnlagt, viser dokumenter i tilsynssaken Dagbladet har fått innsyn i. Der vurderte legen ham som for frisk til å tvangsinnlegges.

DRAPSALARM: På Nakholmen ble en 59-åring offer for massiv vold 13. september i fjor. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
DRAPSALARM: På Nakholmen ble en 59-åring offer for massiv vold 13. september i fjor. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Endringer i Psykisk helsevernloven trådte i kraft 1. september i fjor. Etter endringene, som skal få ned bruken av tvang i psykiatrien, ble det vanskeligere å tvangsinnlegge psykisk syke personer.

Med lovendringen ble begrepet samtykkekompetanse innført. Nå er det ikke lenger lov å tvangsinnlegge, eller på annen måte tvangsbehandle, psykisk syke pasienter, så lenge de har det lovteksten kaller «samtykkekompetanse». 28-åringen var en av disse. Unntaket er om pasienten er til fare for eget liv eller for andres liv eller helse.

Pasientens selvbestemmelsesrett og rettssikkerhet styrkes, heter det i Regjeringens omtale av lovendringene. Et enstemmig Storting står bak den nye loven, som ble foreslått av Helse- og omsorgsdepartementet.

For syk for fengsel

- Dette er en stygg sak. Ikke bare er det forferdelig at broren vår ble drept, men vi tror det kunne vært unngått hvis helsevesenet hadde hatt bedre rutiner, sier familien til den drepte 59-åringen i Nakholmen-saken i en uttalelse til Dagbladet.

Tidligere denne uka tok Statsadvokaten i Oslo ut tiltale i saken. Tiltalen gjelder dom på tvungen psykisk helsevern for i psykotisk tilstand å ha drept en annen.

En eventuell dom på psykisk helsevern har en minstetid på tre år, og kan etter det fornyes av retten for ett år av gangen.

I sitt tilsvar til Helsetilsynet, skriver Legevakten i Asker og Bærum at «pasienten ble ikke oppfattet som alvorlig psykotisk og uten fare for eget eller andres liv» da han ble tatt med til legevakten første gang. Legevakten avtalte med pasienten at han skulle møte på psykiatrisk avdeling hos Vestre Viken HF klokka 09 dagen etter. Tiltalte møtte ikke til timen.

Det ble da fattet vedtak om tvungen undersøkelse. Politiet fikk i oppdrag å lete etter pasienten. Mannen ble senere lokalisert, og kom til Legevakten sammen med en medfølger. Det ble da gitt beskjed av medfølgeren om at pasienten «kan være utagerende og paranoid».

KASTET ANKER: Dette ankeret skal tiltalte ha kastet bortover før han gikk løs på 59-åringen på Nakholmen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KASTET ANKER: Dette ankeret skal tiltalte ha kastet bortover før han gikk løs på 59-åringen på Nakholmen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Selvbestemmelse viktig

Legevakten skriver i sitt tilsvar at det i perioden før 1.september i fjor har vært internundervisning ved Legevakten, med fokus på endringene i Psykisk helsevernloven og økt fokus på selvbestemmelse.

Etter undersøkelse nummer to på like mange dager, var konklusjonen den samme – det var ikke grunnlag for tvangsinnleggelse av 28-åringen – pasienten har samtykkekompetanse.

«Spesielt med bakgrunn av «Lov om endring i psykisk helsevernloven» av 01.09.2017 ble det vurdert at pasienten hverken manglet samtykkekompetanse, det ble heller ikke oppfattet at pasienten utgjorde en nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv og helse», skriver legevakten i sitt tilsvar til Fylkesmannen.

Legevakten skriver videre at de har lært mye av hendelsen.

Avdelingsoverlege ved Legevakten i Asker og Bærum, Germar Schneider, sier til Dagbladet at han ikke har noen flere kommentarer utover det som er skrevet til tilsynsmyndighetene.

28-åringen har sittet varetektsfengslet på institusjon siden drapet.

Den rettspykiatriske erklæringen er gjengitt i flere av fengslingskjennelsene mot mannen. Der står det at uten tilstrekkelig oppfølgende behandling og kontroll, er det «stor risiko for tilbakefall av hans psykoselidelse» og at «en voldsadferd hos observanden vurderes å ha klar sammenheng med hans psykoselidelse».

Samtykkekompetanse

At en pasient har samtykkekompetanse, skal bety at han er i stand til å ta egne valg.

- Det har vært et til tider ensidig fokus på samtykkekompetanse. Da kan man glemme at pasienten kan være til fare for andre, sier Fred Heggen, overlege i psykiatri. Han legger til:

- Samtykkekompetanse er et altfor vagt begrep. Helsedepartementet har lagt listen altfor lavt – det virker som det skal veldig mye til før man kan si at pasienten ikke har samtykkekompetanse.

GLEDELIG TREKK: Bruken av tvang i psykiatrien går ned. Det er et gledelig trekk, fortalte helsedirektør Bjørn Guldvog under sin årstale. Bildet er fra en tidligere anledning. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
GLEDELIG TREKK: Bruken av tvang i psykiatrien går ned. Det er et gledelig trekk, fortalte helsedirektør Bjørn Guldvog under sin årstale. Bildet er fra en tidligere anledning. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet. Vis mer

Under sin årstale 26.april i år trakk helsedirektør Bjørn Guldvog fram en positiv trend med mindre tvangsbruk i psykiatrien.

- Et gledelig trekk er at tvangsinnleggelser er på vei ned. Det er spesielt i siste tertial vi ser nedgangen, og det var 370 færre tvangsinnlagte i tredje tertial 2017 enn tilsvarende periode i 2016, sa han.

Siste tertial er fra september og ut 2017. Siden lovendringen trådte i kraft, er det 370 færre tvangsinnleggelser.

- Er nedgangen i antall tvangsinnleggelser grunnet lovendringen?

- Det har vært økt oppmerksomhet rundt unødvendig bruk av tvang de siste åra, og flere tiltak er satt i verk. Likevel har tvangsbruken vært relativt stabil. Derfor skjerpet departementet lovteksten, svarer helsedirektør Bjørn Guldvog Dagbladet.

Han sier VGs artikkelserie om tvangsbruk og beltelegging i 2016 er en av flere faktorer som kan ha hatt betydning for skjerpingen av lovteksten.

- Rett til selvbestemmelse er en grunnleggende menneskerettighet. Det er likevel viktig å si at tvang ikke alltid er et onde, det kan være et riktig og nødvendig tiltak for å beskytte pasienten mot seg selv og mot andre, legger han til.

- Hva skjer med dem som ikke blir tvangsinnlagt etter lovendringen?

- De aller fleste får tilbud om frivillig psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, men det er ikke garantert at alle takker ja til det, sier Guldvog.

Individuelle vurderinger av samtykkekompetansen vil gjøres i hvert enkelt tilfelle, forteller helsedirektøren. Farlighetskriteriet, om pasienten er til fare for seg selv eller andre, kan være vanskelig å vurdere.

- Det er spesielt vanskelig der det er mangelfull informasjon om voldshistorikk utenfor institusjonen. Om en person har samtykkekompetanse, men samtidig er farlig, må politiet og andre parter inn i bildet. Det er nødvendig at helsetjenesten finner gode tiltak for å ivareta personen og omgivelsene, sier Guldvog.

GLEMMER FAREKRITERIET: Et ensidig fokus på samtykkekompetanse, kan føre til til at man glememr at psykotisk syke pasienter kan være til fare for andre, mener psykiater Fred Heggen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet.
GLEMMER FAREKRITERIET: Et ensidig fokus på samtykkekompetanse, kan føre til til at man glememr at psykotisk syke pasienter kan være til fare for andre, mener psykiater Fred Heggen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet. Vis mer

-Et omfattende eksperiment

Psykiater Fred Heggen er fast blogger i Nettavisen, og har skrevet mye om det han har omtalt som et omfattede, helsepolitisk eksperiment med endringene i Psykisk helsevernloven. Han er etter hvert landet på at endringene nok er kommet for å bli, men understreker at det er et stort behov for presiseringer og endringer i lovteksten.

Problemet er at det ikke er noen som med sikkerhet vet hvordan man bedømmer samtykkekompetanse hos psykisk syke mennesker, skriver Heggen i bloggen sin.

- Teoretisk sett så kan det skje at man velger å utsette innleggelse på grunn av et ensidig fokus på samtykkekompetanse og glemmer farekriteriet. Det kan føre til at personen i verste fall blir så psykotisk og dårlig at han begår drap, sier Heggen.

Han kjenner godt til saken på Nakholmen i september, men presiserer at han uttaler seg på et generelt grunnlag.

- Hvordan kan man vurdere om pasienten er til fare for andres liv eller helse?

- Det kan være veldig vanskelig å vurdere når noen dukker opp på legevakta. Da er det ikke sikkert legen har tilgang til informasjon om tidligere voldsepisoder.

Bare en utsettelse

Tidligere var det mulig å tvangsinnlegge psykisk syke personer med en begrunnelse om at man ønsket å forhindre forverring av sykdommen. Dette kriteriet er fjernet i den nye helsevernloven. Så lenge pasienten har samtykkekompetanse, kan han nekte å motta behandling.

En pasient som er tvangsinnlagt på grunn av manglende samtykkekompetanse, kan avslutte behandlingen og skrive seg selv ut så snart han har hatt nok bedring til at samtykkekompetanse er gjenvunnet.

- Det vil føre til at pasienter som ikke er ferdigbehandlet og virker overbevisende, igjen blir sykere, slik at det går ut over andre mennesker og dem selv, sier Heggen.

Låste dører og sterk kontroll, som det er ved psykiatriske sykehus, oppleves ikke nødvendigvis som tvang, mener overlegen.

- Veldig mange av pasientene føler det som trygt. Det er ikke bare de selv som blir låst inne, verden blir også låst ute, sier Heggen.

- I mitt arbeid møter jeg de aller dårligste. Jeg ser en annen virkelighet enn det helseministeren ser. Jeg mener at tvang kan være en bra behandling, men det må gjennomføres med respekt, sier Heggen.

HER SKJEDDE DET: På innsiden av dette båtskuret er det i ettertid hengt opp en minnetavle over offeret. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
HER SKJEDDE DET: På innsiden av dette båtskuret er det i ettertid hengt opp en minnetavle over offeret. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Droppet medisiner

Ifølge flere kilder Dagbladet har snakket med, hadde tiltalte på egenhånd sluttet å ta medisinene han var foreskrevet da drapet skjedde. Vestre Viken HF hadde da behandlingsansvar for 28-åringen.

Fagsjef Torgeir Vethe ved Klinikk for psykisk helse og rus ved Vestre Viken kan ikke uttale seg konkret om behandlingen tiltalte fikk, men sier på generelt grunnlag at en distriktpsykiatrisk poliklinikk skal følge opp pasienters medisinbruk.

- For de aller fleste pasienters del er behandlingen på poliklinikken frivillig. Pasienten har selv mulighet til å velge om han/hun vil bruke medisiner, og behandler har liten mulighet til å kontrollere pasientens etterlevelse utover det pasienten selv meddeler/ønsker. Det er ikke noen «automatikk» i tilbakemelding fra apotek, skriver Vethe i en e-post til Dagbladet. Han legger til:

- Poliklinikken skal følge opp pasienter som ikke møter til avtalt time, men måten dette gjøres på vil variere ut fra hva slags behandling pasienten mottar.

Politiadvokat Hilde Strand har ledet etterforskningen i Nakholmen-saken.

- Å innhente opplysninger om siktedes helse og psykiatriske historikk er en naturlig del av etterforskningen, men å vurdere disse opplysningene opp mot en eventuell feilbehandling, har ikke vært en del av drapsetterforskningen, sier politiadvokat Strand.

Tvungen vern

Tiltaltes advokat Frode Sulland har ikke hatt anledning til å spørre sin klient ennå om hvordan han stiller seg til tiltalen da Dagbladet snakker med ham.

- Med et slikt krav om en særreaksjon med tvungen psykisk helsevern, er man enige om at man legger til grunn at han var utilregnelig på gjerningstidspunktet. Det er ingen tvil om at han har utført handlingen han er tiltalt for, sier Frode Sulland.

- Kommer behandlingen han fikk og måten han ble møtt av helsevesenet på til å være en del av ditt forsvar?

- Det har jeg ingen kommentar til, svarer Sulland.

Helsedirektør Bjørn Guldvog kan ikke kommentere saken med Nakholmen-drapet direkte, men sier de avventer hva tilsynsrapporten konkluderer med og gjør eventuelle vurderinger på bakgrunn av det.

- Er selvbestemmelse en såpass viktig verdi at man må forvente slike uønskede konsekvenser av lovendringen?

- Det er naturligvis ikke slik at man kalkulerer med uønskede konsekvenser. Men i enkelte tilfeller kan det være krevende å finne nøyaktig hvor man skal trekke linjen, uavhengig av lovgivningen. Helsedirektoratet har nettopp gitt ut en ny veiledning til legene om utredning av voldsrisiko ved alvorlige psykiske lidelser, og det er et verktøy legene kan bruke i disse vanskelige avveiningene, svarer Guldvog.

Dagbladet spør om det er behov for ytterligere presiseringer i lovverket.

- Vi har redegjort for begrepet samtykkekompetanse i rundskrivene til loven. Det er mulig at videre lovutvikling vil legge presiseringene inn i loven, sier Guldvog.

Familien til den drepte Thoralf Eriksen håper inderlig rutinene nå strammes inn.

- Vår bror er drept og han kommer ikke tilbake, men vi håper dødsfallet likevel ikke er helt forgjeves, sier familien i en uttalelse.