MYE BRA: Sanguine restaurant på Operaen gir deg følelsen av å være på båt, uten å være det. Her kan du nyte god mat og vakker utsikt,men litt skjær i sjøen blir det når servitøren verken kjenner maten på menyen eller sevrerer vinen til riktig rett. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
MYE BRA: Sanguine restaurant på Operaen gir deg følelsen av å være på båt, uten å være det. Her kan du nyte god mat og vakker utsikt,men litt skjær i sjøen blir det når servitøren verken kjenner maten på menyen eller sevrerer vinen til riktig rett. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Brasseriet på Operaen: God mat, bølgeskvulp og litt slapp service

Småfeil forringer opplevelsen i Oslos stolteste hus.

• Flere matsaker på db.no/mat
-
Dette er nesten som å sitte på dekket av en båt, men du slipper å bli sjøsyk, smilte Robinson og så utover bølgene og et og annet seil i horisonten.

- Utsikten er fantastisk, svarte Fredag og myste mot sola.

Det var en av disse norske sommerettermiddagene da det å sitte på en uterestaurant virket som det eneste fornuftige.

Hvitvin i ly Riktignok sto vinden godt på inn fra sjøen, og på Sanguine, det uformelle brasseriet på Operaen, var det fortsatt mulig å finne bord ute.

Robinson og Fredag satte seg i mest mulig ly, og fikk tilbud om noe å drikke.

Hvitvin på glass var å få i tre varianter, valget falt på en tørr Riesling, og rause glass dukket opp noen korte minutter seinere.

Ingen tvil om at Oslos stolteste bygning fortsatt trekker publikum både ute og inne.

I pausen på kveldens forestilling myldret publikum rundt inne, ute vandret folk i allværsjakker eller shorts.

En familie hadde piknik på taket. En måke spankulerte majestetisk, mens et kjærestepar var uinteressert i både utsikt og opera der de satt sammenfiltret i vannkanten.

Underholdning - Underholdning både på innsida og utsida, bemerket Robinson og tok for seg spisekartet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Her gjør de ikke forskjell på folk og serverer samme meny både ute og inne. Det er pluss i margen, mente Fredag, vurderte sesongens meny som besto av to til fire retter og endte med å spørre servitøren om råd.

- Jeg har akkurat begynt og har dessverre ikke smakt på alle rettene ennå.

TREKKER PUBLIKUM:  I Oslos stolteste hus finner du både tåspissdans, vakker musikk og god mat. Litt mer fokus på detaljene og opplevelsen vil bli bedre for spisegjestene. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG
TREKKER PUBLIKUM: I Oslos stolteste hus finner du både tåspissdans, vakker musikk og god mat. Litt mer fokus på detaljene og opplevelsen vil bli bedre for spisegjestene. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG Vis mer

Svaret kom med et unnskyldende smil, Fredag tok saken i egne hender og bestilte røkelakstartar og pepperrotmajones.

Noe som ikke framkalte superlativene da retten kom.

Hvor er laksen? - Her skal det godt gjøres å smake noe annet enn det posjerte egget. Det oversvømmer resten. Det lille jeg smaker av laks, virker ok, men egentlig er det umulig å si, fastslo Fredag skuffet.

Robinson vurderte fiskesuppa, men etter å ha fått bekreftet mistanken om at denne var veldig mektig, gikk valget til sesongens forrett som besto av varmrøkt makrellsalat med pepperrotmarinert agurk.

- Friskt og godt, men makrellsmaken, kjenner jeg ikke. Og med tanke på porsjonsstørrelsen, en liten munnfull som dette, så er prisen på 150 kroner vel stiv, mente Robinson og fortsatte å vente på vinen som var ment å være til forretten.

Kunnskapsløs servitør Glassene med Sancerre til Robinson og Chablis til Fredag, kom så de rakk siste munnfull.

Og mer detaljer rundt vinene var vanskelig å oppdrive da flaskene aldri kom på bordet, servitøren fortsatte å melde at arbeidsforholdet akkurat var startet, og ingen hadde tatt seg bryet med å spesifisere i menyen hvilke viner som selges på glass.

- Sancerre passer til lysing også det, mente Robinson som hadde fortsatt med sesongens hovedrett i sjøens tegn. Ovnsbakt lysing med bønnepuré, blåskjell og asparges.

- Nydelig fisk, hvit, fast i konsistensen. Hakket blåskjell gir en frisk sjøsmak og aspargesen er crispy, lød dommen.

Fredag fikk sitt confiterte andelår, vurderte å bestille et glass rødt, men før tanken var ferdigtenkt, hadde servitøren forsvunnet, og glasset med Chablis var fortsatt fullt.

Saftig and - Anda er god, skinnet sprøtt og kjøttet saftig og mørt. Sausen skulle være estragonsjy, den er det så lite av at det blir vanskelig å få noen følelse, men potetpureen er smørmyk. Og Chablis er jo alltid godt, konstaterte Fredag.

Og bakom sang sjøen og vinden økte, og de røde pleddene som var dandert over alle de hvite metallstolene, kom til nytte.

UTSIKT: Fra terrassen utenfor Operaen har du utsikt til skulpturen "Hun Ligger" og øyene i indre Oslofjord. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG
UTSIKT: Fra terrassen utenfor Operaen har du utsikt til skulpturen "Hun Ligger" og øyene i indre Oslofjord. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG Vis mer

- Norske sommerkvelder og pledd er som regel en god kombinasjon. Fint ikke å måtte spørre etter det når man fryser, sa Robinson og tullet seg inn.

- Dessuten skaper de en morsom kontrast til alt det hvite, men jeg vet ikke om de holder på varmen gjennom en dessert. Selv om jeg gjerne skulle smakt på jordbærparfait med kald rabarbrasuppe, sa Fredag.

Robinson hutret seg enig. Rabarbraen fikk vente til neste gang sommeren melder sin ankomst.