Colombias svarte gull: - Starbucks er ikke aktuelt for oss. Vi foretrekker vår egen kaffe

Utenfor byene er det egenprodusert kaffe som gjelder.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

FELIDIA (Dagbladet): Kaffe er Colombias svarte gull. Også nordmenn elsker den litt kraftige kaffen som høstes i det søramerikanske landet.

Den sindige bonden Jairo Pères Nanez (50), blir både lattermild og alvorlig når han får spørsmål om han har smakt på kaffen hos Starbucks.

- Nei, nei - Starbucks er ikke aktuelt for oss. Vi foretrekker vår egen kaffe, sier han ettertrykkelig.

Vi befinner oss i den colombianske landsbyen Felidia, i departementet Valle del Cauca en drøy times biltur fra storbyen Cali.

LANGSIKTIG: Den 50 år gamle kaffebonden Jairo Pères Nanez på landsbygda i Colombia, er stolt av sin vesle kaffeplantasje. Det ligger mye hardt arbeid bak før kaffebønnene blir klare til koking. Foto: EIVIND PEDERSEN
FØRSTE STEG: Slik ser kaffebærene ut like etter høsting. Det er ikke så mye som minner om svart kaffe. Foto: EIVIND PEDERSEN
LANGSOM PROSESS: Kaffedyrkning er en langsom prosess der bærene plukkes etterhvert som de modnes i det tropiske miljøet. Foto: EIVIND PEDERSEN
SPIRE: Dette er faktisk første steget til å skape en kopp kaffe. Den spirende bønna bruker tre år på å vokse seg så stor at den bærer sin første avling. Foto: EIVIND PEDERSEN
TØRKING: Jairo Pères Nanez (50) viser hvordan de hvite kaffebønnene blir lagt til tørking. Foto: EIVIND PEDERSEN
GRUNNLAGET: Her ligger kaffebønner som snart er klare til brenning for å få sin karakteristiske farge - og smak. Foto: EIVIND PEDERSEN
HÅNDARBEID: Flere ganger daglig sørger Jairo Pères Nanez for at de tørkende kaffebønnene blir snudd for å sikre raskest mulig tørking. Alt arbeid utføres for hånd. Foto: EIVIND PEDERSEN
BONDEKOST: Mens ektemaken er ute og gjør gårdsarbeid, sørger kona Gloria Christina Vidal (40) og datteren Natalia Mulato (20) for å gjøre i stand lunsjen. I dag står tradisjonell arepa på menyen, fylt med kylling og hjemmelaget saus. Foto: EIVIND PEDERSEN
BINÆRING: På gården dyrker Jairo Pères Nanez mye annet, blant annet bananer. Det gir en grei ekstrainntekt, selv om kaffedyrkingen er det viktigste. Foto: EIVIND PEDERSEN
BONDEFAMILIEN: Den travle familien unner seg en liten pust i bakken. Fra venstre Jairo Perez Nanez (50), Natalia Mulato (20), Gloria Christina Vidal (41) og Santiago Perez Vidal (12). Foto: EIVIND PEDERSEN
MEKTIGE: Denne trioen er toppledere i føderasjonen av colombianske kaffebønder. Fra venstre Alvaro Jose Lopez Rivera, Guillermo Carrejo Bedoya og Hector Jaiiro Posada Suarez. Foto: EIVIND PEDERSEN
VETERAN: Lilia Teresa Reolpe (79) sjekker at kaffebønnene tørker som de skal. Foto: EIVIND PEDERSEN
MEDISIN: 79 år gamle Lilia Teresa Reolpe er fullstendig hektet på kaffe. Uten minst seks daglige kopper blir hun sur og grinete, forteller den driftige kvinnen. Foto: EIVIND PEDERSEN
SLIT: For fem år siden falt Lilia Teresa Reolpes (79) mann fra, etter at ekteparet i 50 år hadde drevet kaffegården sammen. Nå driver hun gården videre på egenhånd. Foto: EIVIND PEDERSEN
FULL RULLE: Ute i provinsene i Colombia er ofte veiene så dårlige at det bare er tradisjonelle chivaer som duger. De er fargerike kjøretøy, som en mellomting av lastebil og buss. Foto: EIVIND PEDERSEN
FULL RULLE: Ute i provinsene i Colombia er ofte veiene så dårlige at det bare er tradisjonelle chivaer som duger. De er fargerike kjøretøy, som en mellomting av lastebil og buss. Foto: EIVIND PEDERSEN

Da den Seattle-baserte kaffekjeden etablerte seg i Cali, midt i det tradisjonelle kaffemiljøet i en av verdens største kaffeprodusenter, var det mange som trakk på smilebåndet.

Godt liv Starbucks lever fortsatt i beste velgående i det trendy bymiljøet. Men ute på landet er det egenprodusert kaffe som gjelder.

- Kaffedyrking er en lidenskap, påstår Jairo Pères Nanez.

- Vi lever et rolig og svært komfortabelt liv. Her er kaffe forbundet med tradisjon og nøyaktighet, forteller han.

Sønnen Santiago Pèrez Vidal følger våkent med i samtalen. Han har allerede bestemt seg for å følge i farens fotspor.

- Jeg skal bli agronom, forkynner han.

LANGSIKTIG: Den 50 år gamle kaffebonden Jairo Pères Nanez på landsbygda i Colombia, er stolt av sin vesle kaffeplantasje. Det ligger mye hardt arbeid bak før kaffebønnene blir klare til koking. Foto: EIVIND PEDERSEN
LANGSIKTIG: Den 50 år gamle kaffebonden Jairo Pères Nanez på landsbygda i Colombia, er stolt av sin vesle kaffeplantasje. Det ligger mye hardt arbeid bak før kaffebønnene blir klare til koking. Foto: EIVIND PEDERSEN Vis mer

Gutten deltar aktivt i gårdsarbeidet, der de røde kaffebærene blir bearbeidet og tørket før de går videre i produksjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Viktig levebrød Kaffeprodusentene i Colombia preges av små driftsenheter. I denne regionen i den sørlige delen av landet er det registrert hele 23 000 produsenter.

Gjennomsnittlig har hver produsent tre og et halvt hektar dyrket land. Koordinator Hector Jairo Posada Suarez i kaffebøndenes organisasjon i Valle del Cauca-regionen, forteller om hvor viktig kaffeproduksjonen har vært for Colombia.

- Inntil 1999 utgjorte kaffeproduksjonen halvparten av landets inntekter. Nå er det oljeproduksjon som topper lista, men kaffe er fortsatt svært viktig, ikke minst ute på landsbygda, sier han.

For hånd Colombiansk kaffe har svært godt ry. Suarez framhever tre grunner til dette.

- Vi har en geografisk beliggenhet nær ekvator slik at klimaet er jevnt hele året, og vi er velsignet med godt jordsmonn. Likevel er det produsentenes arbeid som til sjuende og sist er avgjørende. Absolutt all colombiansk kaffe er håndplukket, forsikrer han.

På gårdskjøkkenet putrer det i grytene. Der gjør Gloria Christina Vidal (40) og datteren Natalia Mulato (20) i stand tradisjonell lunsj med arepa, som er maisbrød fylt med kylling og saus.

HÅNDARBEID: Flere ganger daglig sørger Jairo Pères Nanez for at de tørkende kaffebønnene blir snudd for å sikre raskest mulig tørking. Alt arbeid utføres for hånd. Foto: EIVIND PEDERSEN
HÅNDARBEID: Flere ganger daglig sørger Jairo Pères Nanez for at de tørkende kaffebønnene blir snudd for å sikre raskest mulig tørking. Alt arbeid utføres for hånd. Foto: EIVIND PEDERSEN Vis mer

Jairo Pères Nanez tar seg god tid til å fortelle om hvordan han tilfeldigvis ble kaffebonde.

- Jeg jobbet i transportnæringen da jeg for 20 år siden tilfeldigvis traff kona. Vi møttes i en chiva i Cali, minnes han.

En chiva er en fargerik lastebilbuss med seter på planet og god plass til gods på taket, og er mye brukt i spesielt Colombia og Ecuador.

Ute på landsbygda er veiene ofte så dårlige at chivaene er de eneste kjøretøyene som kommer fram.

Godt liv - Denne gården tilhørte konas bestefar. Vi overtok for noen år siden. Nå dyrker vi kaffe og bananer, i tillegg har vi noen kuer og kyllinger. Vi lever et godt liv og har det greit så lenge kaffeprisene er gode, forteller han.

2014 var et dårlig kaffeår. I fjor steg prisene og optimismen kom tilbake.

- Vi produserer cirka 1250 kilo kaffe i året. Av dette brenner vi cirka 100 kilo, mens resten leveres som grønn kaffe til kooperativet, sier han.

Tropisk En halvtimes kjøretur unna ligger landsbyen La Leonera. Oppe i de bratte åssidene er det irrgrønt og frodig. På en femti måls velpleid gård har 79 år gamle Lilia Teresa Reolpe tilhold.

For snart fem år siden ble hun enke. Da hadde hun og mannen i 50 år dyrket kaffe og bananer med jungelen som nærmeste nabo.

Den standhaftige, gamle kvinnen er fullstendig hektet på kaffe:

- Uten mine seks daglige kaffekopper blir jeg som et uvær. Jeg er helt avhengig av kaffe, påstår hun.

- Jeg får hodepine og blir hissig. Kaffen må være svart, med litt sukker oppi.

Spesiell kaffe Lilia Teresa Reolpe er en typisk kaffebonde; selvstendig og stolt av sitt fag.

- Om jeg kan gjenkjenne min egen kaffe i en blindtest, spør hun - og gir samtidig svaret:

- Ja visst, den er jo min, sier hun og ler så hele kroppen rister.

DUKKERT: Etter en strevsom dag på kaffeplantasjen, er det godt å kunne senke kroppen i den lokale elva. Foto. EIVIND PEDERSEN
DUKKERT: Etter en strevsom dag på kaffeplantasjen, er det godt å kunne senke kroppen i den lokale elva. Foto. EIVIND PEDERSEN Vis mer