SENSITIVE: De fleste små barn er sensitive overfor noe som høres ut som kritikk. Men de fleste lærer å oppgi denne sensitiviteten, sier Jesper Juul. Illustrasjon: Nina Hansen/Dagbladet
SENSITIVE: De fleste små barn er sensitive overfor noe som høres ut som kritikk. Men de fleste lærer å oppgi denne sensitiviteten, sier Jesper Juul. Illustrasjon: Nina Hansen/DagbladetVis mer

- «Curlingforeldre» skaper barn uten empati

Mor mener mannen driver hundedressur med datteren, mens han synes mor forstår toåringen i hjel. Jesper Juul advarer mot å la barn møte for lite motstand.

||| Siden datteren ble født for snart tre år siden, har paret vært uenige om hvordan de skal håndtere henne. Datteren ble født for tidlig, og foreldrene lurer på om det er derfor hun alltid har vært usikker og innadvendt, hatt et stort behov for kontroll og ofte reagert negativt på små korreksjoner.

Mor prøver å tilrettelegge og forberede alle situasjoner, og er opptatt av at datteren aldri gråter. Far mener datteren manipulerer mor, og at hun må lære at ting hun gjør har konsekvenser.

Paret tar med datteren på coaching med Jesper Juul.

Mor: Da vi kjørte hit, kom hun borti den elektriske vindusheisen, så vinduet gikk ned. Far skvetter og sier: «Nei, du må lukke vinduet!». Da blir hun fullstendig oppløst i tårer. Hvis vi sier nei med  litt mye følelser, er hun utrøstelig i fem minutter. Før var jeg veldig til å tilrettelegge alle situasjoner. Jeg prøvde alltid å være i forkant, mens mannen min sa: «Sånn er det, det er en konsekvens». Han sier jeg alltid søker løsninger og forhandler, og aldri korrigerer. Nå som hun er flink til å prate, løser vi mye ved å snakke med henne.

Far: Siden vi er så forskjellige, oppfører hun seg ulikt når hun er alene med én av oss. Hvis hun er alene med meg og går inn i forhandlinger som hun gjør med moren, og jeg sier: «Kutt ut, nå går vi», så sier hun: «Ja vel».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mor: Vi tror hun har godt at vi er forskjellige, men det er slitsomt. Han føler at jeg korrigerer ham mye. Og jeg føler innimellom at han gjør feil jeg bare må si fra om.

Juul: De fleste små barn er sensitive overfor noe som høres ut som kritikk. Men de fleste lærer å oppgi denne sensitiviteten. Det farlige med dere to, er at når den andre er så forskjellig, kan hvordan man selv er forsterkes, og man ender med å bli en karikatur av seg selv.

Mor: Hvis vi skal på tur, lager jeg en avtale på forhånd om når vi skal snu.

Juul: Det er bortkastet. Toåringer har et framtidsperspektiv på circa åtte minutter. Jeg så allerede da dere kom at dere betjener henne. Det er mye bedre også for henne at de voksne setter seg når hun kommer inn i rommet. Så kan hun selv oppdage om det fins et sted hun vil sitte, eller spørre. Så hun kan oppdage at hun forholder seg til dere.

Far: Det har vært veldig viktig for kona mi at datteren vår aldri gråter. Vi bruker livet vårt på å gjøre alt vi kan for at hun aldri skal gråte.

Juul: Det er veldig dumt. For 10-12 år siden var det mange foreldre i Skandinavia som ble kalt curlingforeldre. Det er et bilde på dem som går foran med kosten, så barna aldri møter forhindringer eller frustrasjon. Barna så ut til å stortrives i 18-20 måneder. Men da de kom i barnehagen, så førskolelærerne barn som hadde mistet evnen til empati. Nevrobiologer fant forklaringen. Hvis forbindelsen mellom hjernehalvdelene, og dermed evnen til empati skal utvikle seg de første tre årene, må barnet kunne oppleve frustrasjon. Men vet du hvorfor du gjør som du gjør?

Mor: Jeg har minner fra egen barndom hvor jeg har vært veldig lei meg, og hatt travle foreldre som har sagt: «Det er sånn det er, det må du akseptere. Bli med her». Jeg husker en enorm sorg og usikkerhet, og vil ikke gjøre det samme med henne. Jeg vil ta henne på alvor. Vi styrer så mye i hennes tilværelse. Så hvis hun sier det er noe hun gjerne vil, vil jeg greie å skape den løsningen, for å lære henne at man kan samarbeide. Jeg vil vise at jeg ikke er en opptatt mamma. Han sier hun er for ung, hun er en hund. Men hun er ingen hund, du kan ikke bare straffe og rose.

Juul: Det kan man faktisk, og det fungerer. Men det har noen forferdelige konsekvenser. Men det er fint å høre hva du sier. For det er en detalj i hukommelsen din som er viktig. Smerten din skyldtes ikke frustrasjon eller skuffelse. Den skyldtes ensomhet. Det er en vesentlig forskjell om du sier det er nødvendig at hun blir skuffet eller frustrert, men i motsetning til dine foreldre, skal du sørge for at hun ikke trenger å være alene. Jeg blir beroliget av at stilen din er gjennomtenkt og intelligent. Den kommer ikke av romantikk. Jeg kaller noen av curlingforeldrene for neoromantikere. De har en idé om at ingen i familien skal være lei seg eller sinte. Sånn er dere ikke?

Mor: Nei. Hennes mor er eksempel på at det er lov å utagere følelser.

Juul: Men når et prinsipp blir for insisterende, blir barn på et eller annet tidspunkt nødt til å gjøre opprør. Det kan være at det går strålede når du er alene med henne. Og det kan vare helt til hun blir 15, før hun stiller seg opp og protesterer. Det som er bra, er at du ikke har et ideal for henne som er uoppnåelig for deg selv. Men det er jo fryktelig feminint. Så det er bra det fins en motsats i mannen din. Det er en myte at barn ikke tåler å ha det forskjellig. Jo mer hun opplever forskjell, jo mer spennende og mulig blir det for henne å finne ut hvem hun vil være.

Far: En annen ting. Noen ganger oppfører hun seg som om hun skulle ha blitt slått. Jeg kan smile og si: «Nei, lille venn, vi skal ikke gjøre sånn». Da kollapser hele hennes verden.

Juul: Det er hennes sterke reaksjon som bekymrer. Men hvis de voksne rundt henne opplever at det fortsatt er lov å si nei...

Far: Det gjør vi.

Juul: Når hun reagerer, kan man si: «Det overrasker meg at det jeg sier er så vanskelig for deg. Men enten kan du sitte på fanget, eller så kan du få fred.» Dere trenger ikke å gi det all verdens oppmerksomhet, men den oppmerksomheten det skal ha. Og gjerne som en anerkjennende kommentar om at det er greit nok.

Også har dere strategien om at det er mulig å forberede henne. Jeg er litt i tvil om det. For det er som om hvis man får barnet til å si ja til avtalen, så har man fratatt henne rettigheten til å reagere når virkeligheten melder seg. Men hvis det får deg til å oppleve deg som en mer ansvarlig mor, er det strålende. Det kan være at du har rett. At fordi hun er født for tidlig, så har hun har kommet til verden på litt usikre ben. Og da kan det være til enorm hjelp å si: «Ok, om en time gjør vi sånn...». Dere kan gjøre en test på henne. Få henne til å stå med litt spredte ben, og la henne prøve å finne balansen. Når man dytter litt på henne, ser man hvor god balansen er. Min teori er at hun simpelthen ikke har funnet fotfeste ennå. Da fins det øvelser. Det kan være en idé å ta en brytekamp med henne, få henne til å bruke rockering eller hoppe på trampoline. Dere må ha tålmodighet inntil hun føler seg sikker. Reaksjonen hennes tyder på at hun ikke er helt ferdig ennå.

 
Slik gikk det:
- Datteren vår har definitivt endret hvordan hun takler utfordringer den siste tiden, sier moren til Dagbladet to måneder etter coachingen.

Datteren bryter ikke så ofte sammen på grunn av uforutsette hendelser, og det tar mye kortere tid før hun nullstiller seg igjen. Hun har også tatt et kjempesteg i forbindelse med lek med andre barn. Foreldrene tror imidlertid endringen skyldes naturlig utvikling og situasjonen i barnehagen.

- Vi tror evnen hennes til å sette ord på skuffelsen og å forstå løsningene vi foreslår, er avgjørende for at det nå går bedre. At vi vet at hennes verden ikke lenger faller i ruiner dersom hun møter en usikker situasjon, gjør at vi ikke føler det samme behovet for å tilrettelegge i forkant, sier de.

Mor opplevde coachingen som en bekreftelse på at hun er en ok mamma.

- Jeg har dermed ikke følt så stort behov for å krangle med mannen min om alt jeg selv er usikker på. Jeg føler at han tar synspunktene mine mer på alvor. Resultatet er at vi ikke lenger er så uenige i det daglige, sier hun.