Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Tema

Mer
Min side Logg ut

Da kirkegården ble for liten, fant de en uvanlig løsning for 40 000 lik

300 000 besøker den sære turistattraksjonen hvert år.

HISTORISK: Beinkirken i Tsjekkia inneholder over 40 000 lik. Denne gamle skulpturen på kirkegårdmuren indikerer noe spesielt. Da kirkegården ble for liten ble det laget kunst av beinrestene. Foto: Eivind Pedersen.
HISTORISK: Beinkirken i Tsjekkia inneholder over 40 000 lik. Denne gamle skulpturen på kirkegårdmuren indikerer noe spesielt. Da kirkegården ble for liten ble det laget kunst av beinrestene. Foto: Eivind Pedersen. Vis mer

KUTNÁ HORA (Dagbladet, reise): Beinkirken i Kutná Hora, 65 kilometer utenfor Praha, er en av verdens mest særegne turistattraksjoner.

Den er forholdsvis beskjeden i størrelse, men rommer beinrestene til over 40000 oppgravde lik.

Beinkunst I tillegg til fire enorme beinhauger, systematisk dandert, kan besøkende beskue flere utsmykninger som er satt sammen av menneskebein.

Mest oppmerksomhet får en enorm lysekrone som henger midt i kirken.

Det hevdes at denne inneholder hvert eneste bein i menneskekroppen. Beinkirken har hvert år over 300000 besøkende.

For fiffen Forhistorien til beinkirken begynner for snaut 900 år siden. I 1142 ble her bygd et kloster.

ENORMT: Her ligger restene av over 40 000 gamle lik stablet i en utrolig utstilling. Foto: Eivind Pedersen / Dagbladet.
ENORMT: Her ligger restene av over 40 000 gamle lik stablet i en utrolig utstilling. Foto: Eivind Pedersen / Dagbladet. Vis mer

I 1278 ble klosterets abbed, Henry, sendt av gårde til Jerusalem på diplomatisk misjonsreise på ordre fra den bøhmiske kongen Ottokay II. Før Henry forlot Det hellige land, tok han med seg en håndfull jord.

Vel hjemme spredte han jorda på klosterets kirkegård. Ryktet spredte seg om kirkegården med den hellige jorda. Blant fiffen i både Böhmen og Mellom-Europa var det mange som bestemte seg for å ville gravlegges der.

Epidemier På 1300-tallet herjet pestepidemiene, og kirkegården måtte utvides. Bare i 1318, 31 år før svartedauden kom til Norge, ble hele 30000 lik begravd på kirkegården.

På 1400-tallet havnet også mange falne soldater fra Husitterkrigene her. Etter hvert hadde ikke kirkegården plass til flere.

Et eget kapell ble bygd for å oppbevare knokler fra den nedlagte delen av kirkegården.

Skrift i knokler Dagens nåværende og høyst særpregede innredning stammer fra 1870. Da fikk treskjæreren og billedkunstneren Frantisek Rint jobben med forvandle beinrestene til kunstverk.

KOMPLETT: Den enorme lysekronen midt i beinkirken inneholder hvert eneste bein i menneskekroppen. Foto: Eivind Pedersen / Dagbladet.
KOMPLETT: Den enorme lysekronen midt i beinkirken inneholder hvert eneste bein i menneskekroppen. Foto: Eivind Pedersen / Dagbladet. Vis mer

Den godeste Rint gjorde jobben grundig. Han signerte jobben med å skrive navnet sitt på veggen — i bein og knokler, selvsagt.

- Noen snur i døra når de forstår hva kirken rommer, sier Lenka Karbanova, som er en av dem som har jobben med å ta imot turistene.

Hun har respekt for at ikke alle klarer å forholde seg til likdekorasjonene.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media