IKKE ENSOM: Selv om Elsie Eiler er Monowis eneste innbygger - og har vært det i 14 år - er hun ikke ensom. Hver eneste dag er det kunder i tavernaen hun fortsatt driver. Foto: Reuters / NTB Scanpix
IKKE ENSOM: Selv om Elsie Eiler er Monowis eneste innbygger - og har vært det i 14 år - er hun ikke ensom. Hver eneste dag er det kunder i tavernaen hun fortsatt driver. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Hun driver en by helt alene.

Da mannen døde i 2004, ble Elsie (84) Monowis eneste innbygger. Det er hun fortsatt

- Det er dette som er hjemme, sier Elsie Eiler.

I speilet ser du støvet virvle seg opp og dekke den slitne grusveien. Her, på grensa mellom Sør-Daktota, er det prærieland. Beitemarker, og noen hveteåkre farer forbi på. Elva Missouri - som danner grensa mellom Sør-Dakota og Nebraska - passeres, og bare noen minutter etter at brua er tilbakelagt, dukker det opp et skilt som varsler at du har kommet til en by.

EN INNBYGGER: Ingen andre byer enn Monowi i USA er registrert med bare en innbygger. Det har gjort den fraflyttede byen berømt. Foto: Reuters / NTB Scanpix
EN INNBYGGER: Ingen andre byer enn Monowi i USA er registrert med bare en innbygger. Det har gjort den fraflyttede byen berømt. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Monowi, står det. Og så står det et 1-tall.

Vindusskoddene henger og slenger på den forlatte kirka der kirkegangen er fylt opp av utslitte traktordekk. Gress og støv blåser rundt i de tomme gatene. En rusten truck står forlatt utenfor et tomt lagerhus.

Det ser ut som en spøkelsesby.

Men Elsie Eiler er slett ikke noe spøkelse. Hun er derimot ei driftig dame på 84 år, og grunnen til 1-tallet på byskiltet.

Elsie er Monowis eneste innbygger.

Ordfører og skatteinnkrever

Både BBC og en rekke andre internasjonale medier har fortalt historien om Elsie. Og det er ikke så rart egentlig. I følge det amerikanske offentlige fakta-nettstedet US Census, er Monowi det eneste stedet med bystatus i USA som har kun en eneste innbygger.

«Velkommen til verdensberømte Monowi Tavern. Byens kaldeste øl!», står det på et banner på et hus var hvitt før malingen flasset av veggene

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden 2004, da mannen hennes døde, har Elise drevet Tavernaen. Og resten av byen for den del.

- Jeg bestemte meg for å bli her. Det er dette som er hjemmet mitt, sier hun til Reuters.

Som eneste innbygger er hun både ordfører, bibliotekar, kokk og bartender.

FALLEFERDIG: For noen tiår siden bodde det 150 innbyggere i Monowi. I de siste 14 årene har Elsie Eiler holdt ut her alene. Foto: Foto: Reuters / NTB Scanpix
FALLEFERDIG: For noen tiår siden bodde det 150 innbyggere i Monowi. I de siste 14 årene har Elsie Eiler holdt ut her alene. Foto: Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Hun er dessuten skatteinnkrever, noe som muligens er en overkommelig oppgave siden hun er den eneste skatteyteren. Som øverste - og eneste - lokal myndighet, har hun dessuten anledning til å innvilge seg selv skjenkebevilling uten særlig politisk dragkamp.

GJØR ALT: Elsie Eiler er både ordfører, saksbehandler, skatteinnkrever, restauranteier, bibliotekar - og Momowis eneste innbygger. Foto: Foto: Reuters / NTB Scanpix
GJØR ALT: Elsie Eiler er både ordfører, saksbehandler, skatteinnkrever, restauranteier, bibliotekar - og Momowis eneste innbygger. Foto: Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Elise Eiler har blitt gjenvalgt som ordfører en rekke ganger, hvert eneste år faktisk. Hun er da også den eneste stemmeberettigede.

Ordfører Eiler har pålagt byens eneste innbygger - henne selv - en årlig skatt på 500 amerikanske dollar. Disse går med til å holde liv i Monowis tre gatelykter, og sørge for at det er vann i springen.

Alene siden 2004

- Når jeg søker delstatsmyndighetene om lisens til å selge tobakk og alkohol hvert år, sender de dem videre til Monowis administrasjon for behandling. Jeg mottar min egen søknad som sekretær, signerer dem som ordfører, og gir den til meg selv som bareier, sier Eiler til BBC.

Elsie Eiler vokste opp rett utenfor Monowi, som på 1930-tallet hadde 150 innbyggere, flere butikker og restauranter og til og med et fengsel. På skolen møtte hun Rudy, som ble mannen hennes.

FALLEFERDIG: Metodistkirka i Monowi står fortsatt - så vidt. Foto: Foto: Reuters / NTB Scanpix
FALLEFERDIG: Metodistkirka i Monowi står fortsatt - så vidt. Foto: Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

De fikk to barn sammen, og i 1971 åpnet de to tavernaen. Da var byens befolkning allerede sterkt redusert. Den siste som ble begravet fra byens kirke var Elises egen far. Han ble stedt til hvile i 1960. Butikkene ble lagt ned en etter en. Postkontoret ble borte. Skolen ble lagt ned i 1974, og i 1980 ble det registrert 18 beboere i Monowi. Også Elsie og Rudys to barn flyttet ut.

I år 2000 var det bare to mennesker tilbake i byen - Elsie og Rudy. Siden Rudys død i 2004 har Elsie vært alene.

Men ikke ensom

En severdighet

VIL IKKE FLYTTE: Selv om hun er byens eneste innbygger, ser ikke Elsie Eiler noen god grunn til å flytte fra Monowi. Foto: Foto: Reuters / NTB Scanpix
VIL IKKE FLYTTE: Selv om hun er byens eneste innbygger, ser ikke Elsie Eiler noen god grunn til å flytte fra Monowi. Foto: Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Skal du drive en restaurant og blant annet tjene nok penger til å innfri skatteforpliktelsene du har pålagt deg selv, må du ha kunder.

Og det har Elsie. Både faste og tilfeldige.

Hver eneste dag - unntatt mandager - åpner hun dørene klokka ni om morgenen - og holder åpent i 12 timer.

Gjestene er gjerne folk fra gårder og steder i nærheten, mennesker Elsie har kjent hele livet.

Men folk kommer også kjørende lange veier for å hilse på, spise, drikke og å se på stedet - som etter flere artikler om Elsie - har blitt en liten severdighet.

Særlig kommer etterkommerne etter folk som en gang bodde her, gjerne innom.

HEDRER MANNEN: Elsie Eilers ektemann Rudy døde i 2004. Elsie har opprettet et bibliotek i hans minne. Foto: Foto: Reuters / NTB Scanpix
HEDRER MANNEN: Elsie Eilers ektemann Rudy døde i 2004. Elsie har opprettet et bibliotek i hans minne. Foto: Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

- Det er ganske hyggelig at folk som du husker som små barn nå kommer tilbake hit sammen med sine egne barn og barnebarn, sier Elsie.

Hun - hvem ellers - har også jobben som Monowis bibliotekar. Rudy var en lesehest, og hadde som sitt siste ønske at samlingen hans på 5000 bøker skulle gjøres om til et bibliotek. Det løftet innfridde Elsie, med hjelp av sine barn.

«Rudys bibliotek» har ingen faste åpningstider, men nøkkelen får du gladelig låne. Den henger på en krok inne i restauranten.

Ingen flytteplaner

Etter 14 år som Monowis eneste innbygger, har Elsie Eiler ingen planer om å endre på statusen.

- Jeg kunne flyttet nærmere barna mine, men da måtte jeg finne meg nye venner, sier Elsie, som etter hvert har fått fem barnebarn og to oldebarn.

- Men så lenge jeg kan være her, er er det her jeg ønsker å være. Du vet, når du blir gammel er det vanskelig å endre vaner.