DØDENS KRATER: 1000 flyktninger søkte tilflukt i vulkankrateret Bud Dajo. Seks av dem overlevde. De amerikanske tapene var 15 døde. Foto: US Army/Wikimedia Commons
DØDENS KRATER: 1000 flyktninger søkte tilflukt i vulkankrateret Bud Dajo. Seks av dem overlevde. De amerikanske tapene var 15 døde. Foto: US Army/Wikimedia CommonsVis mer

Da USA skulle «sivilisere» filippinerne: Den første «Krigen mot terror»

Hundretusenvis av mennesker døde i USAs glemte krig på Filippinene. Kvinner og barn ble sendt i konsentrasjonsleirer og muslimer ble begravet sammen med griser.

Donald Trump tweetet at krigen kunne lære USA hvordan man behandler muslimske terrorister.

Amerikanerne var vant til litt av hvert fra Donald Trump. Men Twittermeldingen 17. august 2017 var ubegripelig for de fleste:

«Lær dere hva USAs general Pershing gjorde med terrorister som ble fanget. Det gjorde slutt på radikal islamistisk terror de neste 35 årene!»

FAKE: Historikere konstaterte raskt at alt ved Trumps tweet var feil og bygget på en vandrehistorie.
FAKE: Historikere konstaterte raskt at alt ved Trumps tweet var feil og bygget på en vandrehistorie. Vis mer

General John Pershing var øverstkommanderende for de amerikanske styrkene under 1. verdenskrig. Men hva hadde det med islamistisk terror å gjøre? Svaret fantes i en tale Trump hadde holdt i South Carolina året før. Som ofte begynte å Trump plutselig å snakke om noe helt annet:

«General Pershing... En tøff type… De hadde problemer med terror akkurat som oss... Så han tok 50 terrorister, og 50 soldater og dyppet 50 patroner i griseblod…Så ladet soldatene riflene og stilte opp 50 mennesker og skjøt 49 av dem. Til den femtiende personen sa han: Gå tilbake til folket ditt og fortell hva som skjedde. OK? Og de neste 25 årene var det ingen problemer.»

Det begynte å demre for historieinteresserte at Trump snakket om en av USAs minst kjente og blodigste kriger - Den filippinsk-amerikanske krigen for mer enn 100 år siden.

«Tror dette landet trenger en krig»

USA hadde overtatt Filippinene etter en krig mot Spania i 1898. Krigsårsaken var uklar. Den beste forklaringen kom trolig fra Marineminister og senere president Theodore Roosevelt: «Jeg ønsker nær sagt hvilken som helst krig velkommen, for jeg tror dette landet trenger en krig.»

Resultatet ble at USA overtok flere av koloniene til Spania, som Cuba, Puerto Rico og Filippinene. De karibiske øyene Cuba og Puerto Rico var innenfor USAs interessesfære. Filippinene var en annen sak. Mange amerikanere så ingen grunn til å overta en øygruppe på den andre siden av jordkloden.

«STRÅLENDE JOBB»: Den amerikanske originalteksten til bildet lød: «Det amerikanske artilleriet gjorde en strålende jobb i kampen mot opprørerne.» Foto: US Army/Wikimedia Commons
«STRÅLENDE JOBB»: Den amerikanske originalteksten til bildet lød: «Det amerikanske artilleriet gjorde en strålende jobb i kampen mot opprørerne.» Foto: US Army/Wikimedia Commons Vis mer

Som i senere kriger i Midtøsten var motivasjonen delvis økonomisk. Filippinene hadde ikke olje, men senator Albert J. Beveridge argumenterte med at «ikke noe land i Amerika er like fruktbart som dalene og slettene i Luzon. Ris og kaffe, sukker og kokosnøtter, hamp og tobakk…Skogene på Filippinene kan forsyne verden med møbler i det neste århundret.»

President McKinley påstod det var en åpenbaring fra Gud som var årsaken til invasjonen: «Jeg falt på kne og ba Den allmektige Gud om råd og veiledning… Og sent en kveld kom det til meg… Det eneste vi kan gjøre er å overta landet, opplyse filippinerne, løfte dem opp, sivilisere og kristne dem.»

«Skal sivilisere dem med en Krag!»

I 1899 landsteg amerikanske soldater på Filippinene. De hadde sine egne ideer om hvordan de skulle kristne og sivilisere filippinere. Mange av soldatene var veteraner fra indianerkrigene. For dem var filippinerne nok en bande hedenske villmenn. Mottoet til soldatene ble: «Vi skal sivilisere dem med en Krag!»

NORSKE VÅPEN: De filippinske geriljasoldatene hadde ingen sjanse mot de amerikanske soldatene med sine norske Krag-Jørgensen-rifler. Foto: National Archives and Records Administration/Wikimedia Commons
NORSKE VÅPEN: De filippinske geriljasoldatene hadde ingen sjanse mot de amerikanske soldatene med sine norske Krag-Jørgensen-rifler. Foto: National Archives and Records Administration/Wikimedia Commons Vis mer

Krag var Krag-Jørgensen – en norskprodusert rifle som var hovedvåpenet til de amerikanske soldatene. Den gang som nå bevæpnet Norge regimer som begikk folkemord.

Soldatene handlet på ordre fra høyeste hold. General William Shafter sa at «Det kan bli nødvendig å drepe halvparten av filippinerne, slik at den andre halvparten kan heve seg over den barbariske tilstanden de nå befinner seg i.»

General Jacob H. Smith var enda mer direkte: «Jeg vil ikke ha noen fanger... Jeg vil at alle som er i stand til å bære våpen i kampen mot USA skal drepes.»

Da major Littleton Waller spurte om det var noen aldersgrense, svarte general Smith kort: «Ti år.» Major Waller spurte igjen: «Alle mennesker over ti år blir altså ansett som våpenføre…?» Svaret denne gangen var enda kortere: «Ja.»

Soldatene satte ordrene ut i live. En soldat fra New York fortalte hvordan «byen Titatra overga seg for noen dager siden…I går kveld ble en av gutta våre funnet skutt med magen kuttet opp. Vi fikk ordre fra general Wheaton om å brenne ned byen og drepe alle innfødte vi kunne finne… Omkring 1000 menn, kvinner og barn ble rapportert drept.»

Vanntortur

På samme måte som i Vietnam, Irak og Afghanistan møtte filippinerne den amerikanske militærmakten med geriljakrig. Og USA svarte med tortur for å presse sivile til å avsløre geriljasoldatene.

Vanntorturen har blitt kjent fra nyere kriger og den amerikanske fangeleiren i Guantánamo Bay. Metoden ble første gang brukt på Filippinene.

GAMMEL TRADISJON: Vanntorturen har røtter i Den filippinsk-amerikanske krigen og brukes fortsatt av USA i dag. Tegning fra Life, 1902 av Wm Watkins/Wikimedia Commons
GAMMEL TRADISJON: Vanntorturen har røtter i Den filippinsk-amerikanske krigen og brukes fortsatt av USA i dag. Tegning fra Life, 1902 av Wm Watkins/Wikimedia Commons Vis mer

En amerikansk offiser forklarte hvordan det ble gjort: «Vi slenger dem ned på ryggen, stikker noe i kjeften på dem for å holde den åpen, deretter tømmer vi på vann til det ikke er plass til mer.»

President Theodore Roosevelt kjente til praksisen og syntes det var helt greit: «Vannbehandlingen er en gammel filippinske form for mild tortur. Ingen ble alvorlig skadd, mens filippinerne derimot torturerte mennesker på ubeskrivelig vis.»

Overgrep og tortur forekom på begge sider. Når det gjelder hvem som var «verst» gir tallene en antydning. Omkring 4500 amerikanere ble drept under krigen. De filippinske tapene blir anslått til mellom 200 000 og 1 million. Enkelte historikere setter tallet så høyt som 3 millioner. De aller fleste var sivile som døde i massakre, som følge av sult eller sykdom eller i konsentrasjonsleirer.

«De edsvorne»

2. juli1902 erklærte nyinnsatte president Theodore Roosevelt at all filippinsk motstand var nedkjempet. Men det var forhastet. Akkurat som da president George W. Bush erklærte «Mission Accomplished» i Irak 101 år senere.

Fortsatt gjenstod noen av de farligste motstandslommene, blant Moro-folket på Mindanao og Suluøyene i Sør-Filippinene. Moroene kjempet ikke bare for land og folk, men religion. Moroene var muslimer og hadde forsvart seg mot fremmede inntrengere i 300 år.

FRYKTEDE: General Pershing beskrev de muslimske moro-krigerne som de mest fryktløse krigerne han hadde møtt. Postkort fra tidlig 1900-tall.
FRYKTEDE: General Pershing beskrev de muslimske moro-krigerne som de mest fryktløse krigerne han hadde møtt. Postkort fra tidlig 1900-tall. Vis mer

For første gang møtte USA muslimske geriljasoldater som var villige til å dø for Islam. De ble kalt Juramentados eller De edsvorne.

Noen har sammenlignet dem med selvmordsbombere, men Juramentados angrep ikke sivile mål, men godt bevæpnede amerikanske soldater. De brukte heller ikke bomber, men angrep fra bakhold i jungelen bare bevæpnet med en machete eller en dolk.

Selvmordsangrepene spredte skrekk blant amerikanerne. De svarte med enda mer brutale metoder. Amerikanerne opprettet «beskyttelsessoner» der sivilbefolkningen ble plassert i leirer.

Terror. USA besvarte moroenes geriljakrig med konsentrasjonsleirer og massehenrettelser. Postkort fra 1911/Wikimedia Commons
Terror. USA besvarte moroenes geriljakrig med konsentrasjonsleirer og massehenrettelser. Postkort fra 1911/Wikimedia Commons Vis mer

Den offisielle forklaringen var at de skulle beskyttes mot opprørerne. I virkeligheten gjorde matmangel, elendige sanitærforhold og sykdommer stedene til dødsleirer. Kommandanten for en av leirene beskrev dem som «Helvetes forsteder.»

Seks av 1000 overlevde

I mars 1906 søkte omkring 1000 moroer tilflukt i krateret på den sluknede vulkanen Bud Dajo. Noen få var krigere, men de fleste var kvinner og barn. Selv major Hugh Scott, som var guvernør i Sulu-provinsen innrømmet at «de hadde ikke til hensikt å kjempe, men flyktet opp dit av redsel.»

Det stoppet ikke amerikanerne. Soldatene hadde omskrevet et motto fra indianerkrigene: «En god filippiner, er en død filippiner.»

600 amerikanske soldater rykket opp den bratte åssiden. De var utrustet med rifler, kanoner og et maskingevær. Soldatene tok oppstilling rundt kanten av krateret og rettet våpnene mot flyktningene under seg. De amerikanske soldatene kunne ikke bomme.

11. mars oppsummerte forsiden på New York Times det som fulgte: «Kvinner og barn drept i moro-slag. Var blandet sammen med krigere og falt i en skur av kuler.

Fire dager med kamper. 900 mennesker drept eller skadet.» Dagenes historikere har mer presise tall. Av 1000 moroer som søkte tilflukt i krateret overlevde seks.

President Roosevelt sendte et telegram til general Wood som ledet de amerikanske troppene: «Jeg gratulerer Dem og offiserer og soldater under Deres kommando for den strålende militærbragden der dere forsvarte æren til det amerikanske flagget.»

Tre år etter massakren ble general John Pershing utnevnt til guvernør i Sør-Filippinene. Han var langt unna den brutale morderen i Trumps versjon.

INGEN SPEIDERGUTT: General «Black Jack» Pershing foretrakk forhandlinger framfor krigsforbrytelser. Foto: Military History Institute
INGEN SPEIDERGUTT: General «Black Jack» Pershing foretrakk forhandlinger framfor krigsforbrytelser. Foto: Military History Institute Vis mer

Pershing praktiserte heller det USA senere skulle kalle «winning hearts and minds.»

Pershing studerte Koranen og drakk te med muslimske stammeledere. Under et møte med moro-ledere sa Pershing «dere bør følge Koranens lære, fordi Koranen er den beste boken dere kan leve etter.»

«Bare oppspinn»

Vinteren 1911 forskanset moroene seg på nytt i krateret på Bud Dajo. Denne gangen ble det ingen massakre. Pershing overtalte moroene til å overgi seg og komme ned fra fjellet.

Det nærmeste vi kommer historien om patronene med griseblod står i Pershings selvbiografi «My Life before the World War» der han beskriver «en praksis armeen allerede hadde innført, og som fylte muslimene med avsky. Kroppene ble begravet offentlig i samme grav som en død gris. Slike tiltak var ikke behagelige, men frykten for å havne i helvete i stedet for himmelen avskrekket noen ganger mulige attentatmenn.»

Historikerne hevder at Pershing hverken beordret eller deltok i slike handlinger. De har også gjentatte ganger avvist historien om patronene med griseblod.

Historiker Brian Linn ved Texas A&M University er spesialist på Den filippinsk-amerikanske krigen: «Jeg har hørt den historien helt siden 9/11 og den er like usann nå som første gang jeg hørte den. Det virker som om folk vil at den skal være sann. Men når du ser nærmere på den og prøver å finne detaljer, oppdager du at historien bare er oppspinn.»

Det tok heller ikke lang tid før andre Twitter-brukere svarte på Trumps historieleksjon, på Trumps eget språk:

«Trump ber oss etterligne oppdiktede krigsforbrytelser for å bekjempe terrorisme. Trist.»

Kilder: Arnold, James R.: The Moro War: How America Battled a Muslim Insurgency in the Philippine Jungle, 1902-1913. Bloomsbury Press, 2011

Byler, Charles: Pacifying the Moros: American Military Government in the Southern Philippines, 1899-1913. Military Review, 2005

Linn, Brian: The Philippine War, 1899-1902. University Press of Kansas, 2000

Horton, Alex: Trump said to study General Pershing. Here’s what the president got wrong. Washington Post. 2017 https://www.washingtonpost.com/news/retropolis/wp/2017/08/18/after-barcelona-attack-trump-said-to-study-general-pershing-heres-what-the-president-got-wrong/?utm_term=.2afcdf8ca3c1