Stykkevis og delt: Men mobildrømmen til Google ble aldri noe av. Foto: Google
Stykkevis og delt: Men mobildrømmen til Google ble aldri noe av. Foto: GoogleVis mer

Phonebloks

De ble kjøpt av Google, og skulle revolusjonere mobil­industrien. Så sa det stopp

Hva skjedde?

Det er en besnærende tanke. Alle elsker Lego, så hvorfor skulle ikke mobilbrukere omfavne en idé som nettopp har blokker og moduler og ting som kan settes sammen og lekes med, som utgangspunkt?

Smartmobilen har revolusjonert måten vi forholder oss til omverden på, og ikke bare i form av krumme nakker og tilsynelatende fraværende mennesker rundt et middagsbord. Det forhindrer likevel ikke designere og utviklere fra å tenke annerledes om mobilen, som såkalte prosjekt Ara.

De tenkte til gjengjeld veldig annerledes om mobilen.

Det kanskje pussigste med historien er hvordan to parallelle ideer ble utviklet på hver sin kant av verden, uten at det opprinnelig hadde vært kontakt mellom de ulike utviklerne.

Mobilklosser

På den ene siden sitter Dave Hakkens i Rotterdam, Nederland, og industridesigner seg fram til det han kaller «Phonebloks». På den andre siden, i USA, sitter Dan Makoski i Motorolas avdeling for avanserte teknologiprosjekter - ATAP.

Backet up av en innbydende, leken video som Hakkens la ut på nettet i september 2013, ble Phonebloks-konseptet en viral hit. Interessen for byggeklossmobilen, som altså bare eksisterte i hodet på Hakkens og i en animert Youtube-video, eksploderte.

Klosser: Her er modulene på mobilen tydelig merket med symboler, med alt fra bluetooth til wifi, batteri, kamera og lagringsplass. 
Klosser: Her er modulene på mobilen tydelig merket med symboler, med alt fra bluetooth til wifi, batteri, kamera og lagringsplass.  Vis mer

- Jeg tenkte: Er det ikke rart at vi kaster bort hele tingen bare fordi én edel er ødelagt?, sa Dave Hakkens til Venturebeat tidligere i år. Et par år tidligere antydet han også at han ikke hadde spesielt hastverk med å få realisert det som i prinsippet var en økologisk drøm, nemlig å stoppe bruk-og-kast-mentaliteten som preger deler av teknologibransjen.

- Kanskje vil det (prosjektet) ta ti eller 20 år (å realisere), men det er ikke umulig, tenkte han da.

Det skulle vise seg å være en sannhet med modifikasjoner.

- Besnærende

Samtidig med Hakkens idédrodling har altså Motorolas designstudio arbeidet med en tilsvarende idé i rundt et år. En mobiltelefon som er satt sammen av moduler, og som skal kunne settes sammen på stadig nye måter - med stadig nye funksjoner. Hver modul har sin funksjon.

Skeptisk: Gisle Hannemyr er universitetslektor ved Universitetet i Oslo. Foto: UIO
Skeptisk: Gisle Hannemyr er universitetslektor ved Universitetet i Oslo. Foto: UIO Vis mer

Gisle Hannemyr er universitetslektor ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, og har tidligere vært borti modultenkning.

- Det er en besnærende tanke å gjøre det slik, men det er jo helt åpenbart noen rent faktiske, materielle problemer forbundet med å gjøre det. Det gjør det mye mer utfordrende å designe telefonen, og det skaper endel banale, tekniske problemer med størrelse, formfaktor, vanntetthet, vekt og slike ting.

Hakkens video ble, forståelig nok, publisert uten at Motorola kjente til den, men da den første ble offentliggjort, måtte Makoski og hans team plutselig tenke nytt - og det fort. De ville for det første ikke at det skulle se ut som om de stjal ideen til «blokk-mobilen» fra Hakkens, og for det andre kunne det kanskje tenkes at kunne bli et samarbeid mellom de to?

Et par år før modulmobilen skulle bli et tema, kjøpte søkemotorgiganten Google Motorola for 12.5 milliarder dollar (rundt 108 milliarder kroner med dagens dollarkurs).

Det var med andre ord Google som eide ATAP på tidspunktet da Hakken slapp sin video, som igjen betydde at det var knyttet betydelige ressurser til modulprosjektet.

Veldig fleksibel

Det var ikke måte på hvor fleksibel ARA-mobilen skulle være, og den ville derfor stå i sterk kontrast til dagens smartmobiler, der den fysiske mobilen i hovedsak ikke kan endres på overhodet.

De første skissene la opp til en pris på bare 50 dollar for den mest nedstrippede modellen. Etter hvert skjønte en at det var altfor optimistisk, og inngangsprisen ble doblet til 100 dollar. Denne modellen ville kun ha Wifi som trådløs tilkobling, og det var det.

Plasseringen av mobilantennen kan i utgangspunktet ikke overlates til brukeren, men bortsett fra antennen skulle alle modulene disponeres fritt, og det skulle være mulig å bytte ut moduler uten å skru av mobilen.

Hvis det for eksempel var funksjoner på mobilen du aldri brukte, som hodetelefonutgangen eller kamerat, så var kongstanken at disse modulene var overflødige - og kunne erstattes med andre moduler som du hadde mer bruk for. Kraftige magneter skulle holde delene sammen, slik at du ikke ble stående å fiske etter små legoklosser hvis du mistet den i bakken, og den ville være framtidssikker.

Hvis det plutselig ble utviklet et mobilt superkamera, så kunne det legges inn i en modul, kom det en ny trådløsstandard ville det være mulig å bytte ut Wifi-modulen. Ny skjerm med høyere oppløsning? Også her skulle Ara, eller Hakkens Phonebloks for den saks skyld, kunne hjelpe.

Fra full til litt fleksiblitet

På dette tidspunktet var Hakkens for lengst sklidd inn i Googles Ara-prosjekt, men ikke som utvikler. Han ble først flydd over til USA fra Nederland for en prat, men den praten endte med at Googles Dan Makoski og Hakkens ble enig om å la et nært samarbeid ligge. Isteden ble mannen bak Phonebloks-videoen en slags ambassadør for Googles modul-mobil, først og fremst i egenskap av å ha samlet et stort publikum

For eksempel slik: Når en bryter Ara-mobilen ned til enkeltdeler, ser det hele pent og ryddig ut. Men full fleksibilitet har sin pris, noe også Google skulle finne ut. Foto: PRODUSENTEN
For eksempel slik: Når en bryter Ara-mobilen ned til enkeltdeler, ser det hele pent og ryddig ut. Men full fleksibilitet har sin pris, noe også Google skulle finne ut. Foto: PRODUSENTEN Vis mer

I løpet av 2016 ble det imidlertid klart at full fleksibilitet hadde sin pris, ikke minst når det kom til den teknologiske utviklingen, og Googles nye prototype fikk en fast kjerne som ikke kunne byttes ut. Likevel, ideen om at en kunne kjøpe ekstramoduler som kunne bytte ut mobiltelefonens funksjonalitet ble stående.

Gisle Hannemyr synes det kan være en fornuftig tankegang at enkelte deler er utskiftbare.

- Den forrige telefonen jeg hadde var en HTC Desire, og da jeg klarte å få den i klem mellom bildøra og karmen i desember i fjor, så hadde jeg hatt den i sju år. Det var en premium-mobil da den kom, og den hadde utskiftbart batteri. Det blir mindre futt i batteriet etter 2-3 år, og en må lade hele tiden, men fordi den hadde utskiftbart batteri, var den gjennom fire batterier.

I 2016 ble det også bråstopp for modulærmobilen. Det hjalp ikke at en av prosjektets interne forkjempere, Regina Dugan, forsvant over i ny jobb hos Facebook. Det hjalp heller ikke at Google tidligere var splittet opp i mindre selskaper, under Alphabet-paraplyen, eller at den tidligere Motorola-sjefen Rick Osterloh ble hyret inn for å strømlinjeforme selskapets satsning på maskinvare.

Etter en rykteflom på noen måneder, bekreftet endelig Google i september i fjor at Ara-prosjektet var skrinlagt.

Foreløpig er det ikke satt en endelig stopper for prosjektet, det ligger angivelig bare i dvale. Hvor vidt teknologien bak Ara blir brukt til noe helt annet, eller om det kanskje lisensieres ut til andre selskaper, er foreløpig et åpent spørsmål.

Ikke første forsøk

Motorola og Google var ikke de første som forsøkte seg på en modulær-mobil. LG gjorde det samme så seint som i 2016, da de lanserte sin første - og siste - modulmobil. LG G5. Den høstet greie anmeldelser blant tekno-anmelderne, men dårlig salg har gjort at modul-tankegangen nesten er borte fra oppfølgeren - G6.

Først og sist: G5 ble LGs første og siste modulmobil. Foto: LG
Først og sist: G5 ble LGs første og siste modulmobil. Foto: LG Vis mer

Med G5 i tankene er heller ikke Gisle Hannemyr optimistisk når det kommer til fleksible mobilers framtid.

- Bare å benytte seg av modulariteten kostet veldig mye penger, man kunne kjøpt seg mange nye modeller for samme prisen, sier Hannemyr, og påpeker at mobilprodusentene gjerne prisen basismodellen veldig billig, for så å ta godt betalt for de ekstra modulene. Det var også en av tingene som ble brukt mot G5s salgssvikt: At tilleggsmodulene ble for dyre.

- Før var det slik at en for eksempel kunne doble minnekapasiteten på en PC veldig enkelt. I dag er alt loddet fast til hovedkortet. Det er ikke meningen at en skal åpne opp ting og plugge inn mer minne eller bytte ut grafikkprosessoren (på PC-en). 99 prosent av markedet er totalt uinteressert, de vil bare gå på et el-supermarked og si jeg har så og så mye penger, som jeg vil bruke sånn og sånn, hva skal jeg ha da?, spør Hannemyr.

Ingen alternativ?

Gisle Hannemyr ser ikke så mange alternativ til dagens mobiltrone, som okkuperes av Apple iOS og Googles Android-operativsystem.

Nylig ble ikke-smartmobil-klassikeren Nokia 3310 relansert i ny og forbedret utgave, og selv om mobilen ifølge Hannemyr ikke kommer til å utgjøre en trussel mot Apples Iphone eller Galaxy-mobilserien fra Samsung, synes universitetslektoren det er en interessant idé.

- Jeg tror ikke 3310 kommer til å bryte opp iOS og Android. Operativsystemet i 3310 er en ansiktsløftning på det gamle OS-et til Nokia. Det er jo ikke et OS som er et smartmobil-OS, men noe som er mye enklere. Jeg tror ikke den kommer til å ta verden med storm, men den kan treffe et visst entusiast-segment - og den har en batterilevetid på en uke eller mer, det vil jo appellere til meg.

Dagbladet har forsøkt å få kommentar fra Dave Hakkens og Dan Makoski til denne saken, men i en e-post sier Hakkens at han for tiden ikke gjør intervjuer, mens Makoski ikke har besvart henvendelsene.

Kilder: Bgr.com, Venturebeat, Techland/Time, Wikipedia, Trustedreviews