EN SUNNERE HVERDAG: Helsestatistikken sier sitt om krigsåras strenge rasjonering. Mindre kjøtt, sukker, kaffe, hvetemel og alkohol gjorde godt for folkehelsa. Foto: METTE RANDEM
EN SUNNERE HVERDAG: Helsestatistikken sier sitt om krigsåras strenge rasjonering. Mindre kjøtt, sukker, kaffe, hvetemel og alkohol gjorde godt for folkehelsa. Foto: METTE RANDEMVis mer

De fleste gutta bodde ikke «på skauen», og vi spiste bedre enn vi husker

Alt var så mye bedre under krigen.

• Flere matsaker på db.no/mat
Når nordmenn tenker tilbake på krigen - og det gjør vi alle sammen, selv om vi ikke har opplevd den - føler vi hjertet svulme.

Av stolthet over samholdet vi viste, over modig kamp og våre rette rygger i møte med frist-elser og motgang. Og så grøsser vi når vi tenker på maten.

På barkebrødet og erstatningskaffen. Aldri har vi spist så dårlig.

Bedre mat Men hva hvis dette ikke stemmer? Sannheten var at vi nok var mindre modige enn vi liker å tro.

De fleste gutta bodde i hus, ikke «på skauen». Folk gikk på jobben som vanlig og lot bindersen ligge i skuffen. Og vi spiste bedre enn vi husker.

Faktisk har vi trolig aldri spist så godt som akkurat under krigen. I hvert fall hvis vi har en litt annen definisjon av «godt».

I boka «Hverdagsliv i krig, Norge 1940-1945», skriver Guri Hjeltnes om krigshumoren, som i stor grad handlet om mat. Ikke minst fikk kvaliteten på melet gjennomgå, krisemel ga «fisebrød».

FINSKE POTETER:  Baconfett gjør susen når du steker. Litt gressløk og andre urter gir fin smak. Foto: METTE RANDEM
FINSKE POTETER: Baconfett gjør susen når du steker. Litt gressløk og andre urter gir fin smak. Foto: METTE RANDEM Vis mer

«Har du hørt det nye brødet,» tullet krigens ufarlige moromann, Leif Juster, på Chat Noir. «Vet du at baker Samson er arrestert?» lød en annen. «Han hadde blandet mel i brødet.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fornuftig rasjonert Rasjonering var upraktisk.

Men hvor ille var det? Hva var det som var rasjonert? Det var sukker. Det var tobakk. Kaffe, te, fett, fint mel, etter hvert også brennevin.

Et liv uten brennevin, tobakk, sukker og hvetemel kan framstå som litt grått og trist, det vet alle som elsker å røyke, drikke og spise boller.

Men for folkehelsa er det ikke det verste.

Du kan se det på helsestatistikken: I hele den første delen av 1900-tallet økte dødeligheten som følge av hjerte- og karsykdommer jevnt. Så, under krigen og i rasjoneringsårene etter, sank den dramatisk.

POTETVAFLER: Stek dem i smør for god smak, stek dem i tran eller annet fiskefett for kriselukt og 40-tallsstemning i huset. Foto: METTE RANDEM
POTETVAFLER: Stek dem i smør for god smak, stek dem i tran eller annet fiskefett for kriselukt og 40-tallsstemning i huset. Foto: METTE RANDEM Vis mer

Forventet levealder steg, hvis man holder krigshandlinger utenfor. Maten som vi vitset så mye med, og som hadde til dels tvilsom smaksprofil, gjorde oss godt.

Kriseboka fra 1940 var ment som en selvhjelpsbok for den nye tiden. Boka var innom de fleste viktige temaene.

Brannsjef Hagen ga svar på spørsmålet «Hvor skal jeg søke tilflukt under luftoverfall?», Herredsgartner Flod skrev «Vi utnytter hver jordflekk», Dr. Langfeldt drøftet «Mentalhygiene i krigstid» og Biskop Berg oppfordret til «Holdning».

Meget kålrabi Men det er i Juliane Solbraa-Bays kapittel om «Matstell i krisetider» at det virkelig er klart hvordan krig og krise påvirket hverdagslivet til det verre for sofagrisene, men ikke nødvendigvis for de matinteresserte.

«Vi har meget kålrabi, og den har høit C-vitamininnhold ... Vi kan lage marmelade av gulrøtter, men jeg håper vi kan slippe å lage marmelade av kålrabi» skrev hun.

For dem som hadde Halvorsens konditori som målestokk på lykke og god mat, og forsøkte å late som med erstatninger, må stundene ved bordet ha vært et mareritt: Fyrstekake fylt med kokte poteter, pisket krem av skummet melk og mel, kaffe på brente eikenøtter og kjøttkaker av bygggryn.

Mer fisk Samtidig førte rasjonering og tomme butikkhyller til at nordmenn spiste mer fisk og mindre kjøtt.

Særlig var den feite fisken som sild og makrell ettertraktet. Vi begynte å dyrke poteter i egen hage, og i parker. Vi utforsket nye kilder til mat, og vi sanket som aldri før.

I 1943 skrev avisene om den store «tyttebærkrigen». De sure og sunne bærene var så ettertraktet at «folk kjempet om å komme først til tuene», skriver Hjeltnes.

Det ble satt ut bærvakter i sentrale strøk, for å hindre at bærene ble plukket før de var modne.

Ville urter Her var kulinarisk utnyttelse av ville urter, som engsyre, hyllebær, melde, karvekål og nesler.

Kramsfugl, villand og kaninkjøtt er alle sammen delikatesser i et klassisk fransk kjøkken, selv om det var nøden som brakte det til norske bord.

Endelig våget vi å spise ufisk som hai, breiflabb og makrellstørje, og skjell fra havet. (Makrellstørje, hvis du ikke visste det, er det samme som bluefin tunfisk.)

For dem som var heldige nok til å bo nær naturen og hadde nok gastronomisk mot til å benytte seg av det Hjeltnes kaller «grotida i det norske kjøkkenlaboratoriet», må krisehverdagen ha minnet en hel del om en uglamorøs, men tidvis velsmakende beta-versjon av en moderne nordisk restaurant.

andreas@andreasviestad.com