De første «jernveiene» ble bygget for at bratte fjell skulle bli framkommelige for soldater

Selv høyt oppe i fjellveggen føler du deg nesten helt trygg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

• Flere reisesaker på db.no/reise. 

HEMSEDAL (Magasinet Reiselyst): Ingen feil nå. Én krok først, så den andre. Under føttene forsvinner fjellet Røggjin i Hemsedal loddrett ned mange flere meter enn jeg orker tenke på.

Stupet er mer enn høyt nok til å ende som mos på bunnen. Likevel føles knoklene langt fra som gele.

Jeg er høyt oppe i en bergvegg og føler meg - nesten - helt trygg.

Det er magien med «via ferrata» - jernveiene. Disse klatrestiene, der en vaier og gjerne bøyler og stiger er satt fast inn i fjellet, gjør at hvem som helst kan forsere bratte fjellvegger - helt uten andre klatreferdigheter enn kontroll over høydeskrekken.

Begynte i krig De første jernveiene ble bygget i Dolomittene under første verdenskrig for at de steile fjellene skulle bli framkommelige for soldater.

Siden har via ferrata-er blitt anlagt mange steder, ikke bare i Alpene men også i land som Spania, Polen, Peru og USA. Det er en populær måte å la turister utforske naturens mest dramatiske sider - like sikker som den er genial.

Også i Norge har de første klatrestigene blitt boret inn i berget. Blant annet her i Hemsedal, hvor jeg nå følger en boltelengde bak guiden Rune Abrahamsen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer