De første «jernveiene» ble bygget for at bratte fjell skulle bli framkommelige for soldater

Selv høyt oppe i fjellveggen føler du deg nesten helt trygg.

• Flere reisesaker på db.no/reise

HEMSEDAL (Magasinet Reiselyst): Ingen feil nå. Én krok først, så den andre. Under føttene forsvinner fjellet Røggjin i Hemsedal loddrett ned mange flere meter enn jeg orker tenke på.

Stupet er mer enn høyt nok til å ende som mos på bunnen. Likevel føles knoklene langt fra som gele.

Jeg er høyt oppe i en bergvegg og føler meg - nesten - helt trygg.

KONSENTRASJON: Med to karabinkroker er man festet selv når man flytter dem over til neste vaierstrekning. Henriette Emdal forsikrer seg om at hun ikke gjør noen feil. Foto: GJERMUND GLESNES
JERNSTIGE TIL HIMMELEN: Via ferrataer består av vaiere, bolter og stiger som er satt fast i fjellet. Hvis du ser godt etter, kan du se ruten opp den stupbratte fjellsiden når du går ned igjen til dalen. Foto: GJERMUND GLESNES
PÅ HELTID: Inntil i år jobbet Rune Abrahamsen i Hemsedal fjellsport som kirkeverge ved siden av firmaet. Men nå satser han på fjellturisme på heltid. Foto: GJERMUND GLESNES
ALLTID SIKRET: En vaier er lagt ut på alle steder som kan være luftige. Vaieren gir ikke bare Ineke Nusselder sikring, men også hjelp til å komme seg opp stupet. Foto: GJERMUND GLESNES
OPP OPP OPP: Ineke Nusselder (nærmest) og Arnfrid Lyngved jobber seg opp stupene over Hemsedal. Foto: GJERMUND GLESNES
FUGL TIL FJELLS: Vel oppe på Røggjin møter vi fjellets beboere: Til stadighet skremmer vi opp ryper idet vi starter nestigningen. Foto: GJERMUND GLESNES
LANG REKKE: Rune Abrahamsen leder an i marsjen opp til stupet der selve via ferrataen starter. Foto: GJERMUND GLESNES
PÅ HELTID: Inntil i år jobbet Rune Abrahamsen i Hemsedal fjellsport som kirkeverge ved siden av firmaet. Men nå satser han på fjellturisme på heltid. Foto: GJERMUND GLESNES
SE DER: Utsikten fra pausepunktet omtrent midtveis i jernstigen er det lite å si på. Rune Abrahamsen er lokalkjent og peker på hva vi ser. Foto: GJERMUND GLESNES
PUST I BAKKEN: Rune Abrahamsen og Ineke Nusselder har funnet en tørr stein å sitte på mellom to bratte oppstigninger. Da smaker det godt med litt nøtteblanding. Foto: GJERMUND GLESNES
LUFTIG: Det er langt ned til snøflekkene i kuleløypa og husene i dalen, og langt ned til bunnen av stupet. Men det føles - og er - ganske så trygt likevel. Foto: GJERMUND GLESNES

Det er magien med «via ferrata» - jernveiene.
 
Disse klatrestiene, der en vaier og gjerne bøyler og stiger er satt fast inn i fjellet, gjør at hvem som helst kan forsere bratte fjellvegger - helt uten andre klatreferdigheter enn kontroll over høydeskrekken.

Begynte i krig De første jernveiene ble bygget i Dolomittene under første verdenskrig for at de steile fjellene skulle bli framkommelige for soldater.

Siden har via ferrata-er blitt anlagt mange steder, ikke bare i Alpene men også i land som Spania, Polen, Peru og USA. Det er en populær måte å la turister utforske naturens mest dramatiske sider - like sikker som den er genial.

Også i Norge har de første klatrestigene blitt boret inn i berget. Blant annet her i Hemsedal, hvor jeg nå følger en boltelengde bak guiden Rune Abrahamsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Bare ta den tida dere trenger. Dette går fint, oppmuntrer han idet vi arbeider oss oppover stupene.

LUFTIG: Det er langt ned til snøflekkene i kuleløypa og husene i dalen, og langt ned til bunnen av stupet. Men det føles - og er - ganske så trygt likevel. Foto: GJERMUND GLESNES
LUFTIG: Det er langt ned til snøflekkene i kuleløypa og husene i dalen, og langt ned til bunnen av stupet. Men det føles - og er - ganske så trygt likevel. Foto: GJERMUND GLESNES Vis mer

Han har i grunnen bare gitt oss ett påbud, men det er til gjengjeld essensielt:

- Dere har to karabinkroker i klatreselen. Fest alltid den ene i vaieren før dere løsner den andre. På den måten er dere sikret hele tiden.

Høydeskrekk Meter for meter klyver og klatrer vi oppover. Noen steder forserer vi loddrette stup, i andre partier er det mer som en vanlig, men bratt, fjelltur. Uansett er det trygt så lenge vi husker krokene.

Slitsomt kan det derimot bli.

- Jeg angrer på at jeg ikke har trent mer, puster Arnfrid Lyngved i en ur mellom klatreetappene.

SE DER: Utsikten fra pausepunktet omtrent midtveis i jernstigen er det lite å si på. Rune Abrahamsen er lokalkjent og peker på hva vi ser. Foto: GJERMUND GLESNES
SE DER: Utsikten fra pausepunktet omtrent midtveis i jernstigen er det lite å si på. Rune Abrahamsen er lokalkjent og peker på hva vi ser. Foto: GJERMUND GLESNES Vis mer

Da vi endelig står på toppen og de første fjellrypene har flakset opp fra sine skjulesteder et par meter bortenfor føttene våre, røper hun at formiddagens tur har vært en skikkelig indre kamp.

- Noen steder var det litt utfordrende. Jeg har høydeskrekk, sier hun.

- Og så klatret du opp her helt frivillig?

- Jeg er litt sta og prøver å utfordre meg på mine sære sider. Og dette var utrolig gøy, svarer hun.

Bevisst satsing «Folkeklatringen» er langt fra den eneste adrenalinfylte aktiviteten Hemsedal tilbyr sommerturistene.

Her kan du både downhill-sykle, elvesnorkle nedover strykene i Hemskila og gå klatreturer med guide - i tillegg til at både sykkelstier og fotturer har fått bedre merking.

Det er en bevisst satsing for å gjøre vinterstedets mange sesongjobber om til helårs arbeidsplasser. I dag stenger nemlig mange både hoteller og restauranter når skisesongen slutter.

- Vi vil være den mest attraktive fjelldestinasjonen i Norge om sommeren. Derfor jobber vi mye for å lage aktiviteter der vi bruker naturen, fastslår turistsjef Richard Taraldsen.

- Målet er å skape mer action som passer familier og aktive voksne, sier han.