TIL MINNE OM OFRENE: Kigali Genocide Memorial åpnet i 2004, ti år etter at folkemordet fant sted. Her ligger 250 000 mennesker begravet. Foto: PETTER LØKEN
TIL MINNE OM OFRENE: Kigali Genocide Memorial åpnet i 2004, ti år etter at folkemordet fant sted. Her ligger 250 000 mennesker begravet. Foto: PETTER LØKENVis mer

De med flere enn ti kuer ble tutsi, de med færre ble hutu. Så kom 6. april 1994

Ved Kigali Genocide Memorial ligger 250 000 ofre begravet.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

KIGALI (Dagbladet): Da flyet til Rwandas president Juvenal Habyarimana ble skutt ned over Kigali 6. april 1994, var det starten på et 100 dager langt blodbad verden knapt har sett maken til.

OFRENE: I et eget rom i kjelleren på Kigali Genocide Memorial henger bilder av tusenvis av ofrene for massakren våren 1994. Foto: BEN CURTIS / AP PHOTO / NTB SCANPIX
OFRENE: I et eget rom i kjelleren på Kigali Genocide Memorial henger bilder av tusenvis av ofrene for massakren våren 1994. Foto: BEN CURTIS / AP PHOTO / NTB SCANPIX Vis mer

Mens nordmenn fortsatt gikk rundt i bakrus etter «The best Olympic Winter Games ever», kjempet tutsiene og moderate hutuer i Rwanda for livet. For mange var det en kamp de ikke skulle vinne.

Fram til juli 1994 ble rundt en million drept. Titusenvis ble torturert, mishandlet og voldtatt. 300 000 ble foreldreløse. 85 000 barn sto igjen med eneansvaret for yngre søsken eller andre mindre slektninger.

Til minne og ettertanke Kigali Genocide Memorial åpnet i 2004, ti år etter de skjebnesvangre månedene. Her ligger 250 000 mennesker begravet. Hit kommer etterlatte for å minnes sine kjære, og nye generasjoner fra inn- og utland for å lære så det ikke skjer igjen.

BRUTALT: Fra april til juli  i 1994 ble rundt en million drept i Rwanda. Titusenvis ble torturert, mishandlet og voldtatt. 300 000 ble foreldreløse. 85 000 barn sto igjen med eneansvaret for yngre søsken eller andre mindre slektninger. Foto: PETTER LØKEN
BRUTALT: Fra april til juli i 1994 ble rundt en million drept i Rwanda. Titusenvis ble torturert, mishandlet og voldtatt. 300 000 ble foreldreløse. 85 000 barn sto igjen med eneansvaret for yngre søsken eller andre mindre slektninger. Foto: PETTER LØKEN Vis mer

I besøkssenteret kan du høre en knappenål falle. Noen hviskende stemmer. Mest alvorlige ansikter som tydelig uttrykker det så uforståelige: «Hvordan kunne dette skje?»

Utstillingen er en reise gjennom Rwandas historie, og en rekke hendelser som bygger opp mot de ufattelige dagene for bare 21 år siden.

Et splittet folk Ifølge minnesenteret var folkegruppene hutu, tutsi og twa, etter å ha levd i flere hundre år side om side, mer som sosioøkonomiske klassifiseringer å regne og kunne også endre seg for en person i løpet av livet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

BARNA: Barna ble ikke skånet under folkemordet for 21 år siden. På minnesenteret er en egen avdeling viet barna som brutalt mistet livet. Foto: MICHAEL KAPPELER / DPA / NTB SCANPIX
BARNA: Barna ble ikke skånet under folkemordet for 21 år siden. På minnesenteret er en egen avdeling viet barna som brutalt mistet livet. Foto: MICHAEL KAPPELER / DPA / NTB SCANPIX Vis mer

Store norske leksikon beskriver motsetningene i Rwanda, som mer mellom sentrum og periferi i staten enn mellom hutuer og tutsier.

Det var da kolonimakten Belgia innført identifikasjonskort i 1932 at raseskillet ble endelig igjen.

Et splittet folk Tutsiene utgjorde mindretallet med bare 14-15 prosent av befolkningen, men den belgiske kolonimaktens favorisering av tutsier framfor majoriteten hutuer, resulterte i 60 år med hat og vold fram til aprildagene da infernoet brøt ut.

EVIG ILD: En flamme brenner evig på Kigali Genocide Memorial. Foto: PETTER LØKEN
EVIG ILD: En flamme brenner evig på Kigali Genocide Memorial. Foto: PETTER LØKEN Vis mer

Wikipedia kan du lese at hovedgrunnen til at tutsiene fikk denne posisjonen var at de hadde et utseende belgierne mente var mer «europeisk». På minnesenteret får du vite at de med ti eller flere kuer ble tutsier, de med færre enn ti kuer hutuer, og at dette var en kategorisering som fra nå gikk i arv.

Etter århundrer med fred var det skapt et splittet folk.

Tilgitt, men ikke glemt Kigali Genocide Memorial drives av Aegis Trust, en internasjonal organisasjon som jobber med å forhindre folkemord.

Ifølge Aegis lærer organisasjonen blant annet nye generasjoner om farene ved fordommer, og bygger også bruer mellom overlevende og gjerningspersoner.

To blomsteroppsatser er plassert på noen av de digre betongklossene som skjuler alle som hviler her. En flamme brenner evig med utsikt til Kigali by på den andre siden av dalen.

MASSEGRAV: To blomsteroppsatser er plassert på noen av de digre betongklossene som skjuler noen av de 250 000 menneskene som ligger begravet her. Foto: PETTER LØKEN
MASSEGRAV: To blomsteroppsatser er plassert på noen av de digre betongklossene som skjuler noen av de 250 000 menneskene som ligger begravet her. Foto: PETTER LØKEN Vis mer

For som sjåføren sier når besøket ved minnesenteret er over.

- Vi har tilgitt, men vi har ikke glemt.