HVILESTED:  I denne sarkofagen hviler erkebiskop Nicholas. De mange pilegrimsreisende viser sin ære ved å bøye sitt hode og legge hånden på beskyttelsesglasset foran gravstedet. Foto: EIVIND PEDERSEN
HVILESTED: I denne sarkofagen hviler erkebiskop Nicholas. De mange pilegrimsreisende viser sin ære ved å bøye sitt hode og legge hånden på beskyttelsesglasset foran gravstedet. Foto: EIVIND PEDERSENVis mer

Den opprinnelige nissen kom trolig fra Tyrkia

Visste du at den ekte «julenissen» ligger begravet -i Tyrkia?

DEMRE (Dagbladet): Det går en endeløs kø av mennesker som vil komme nærmest mulig hvilestedet til Saint Nicholas i den tyrkiske middelhavsbyen Demre (tidligere Myra), to-tre timers biltur sørvest for Antalya.

Mange kremmere Selv om mange kremmere prøver å slå klingende mynt på at julenissens hjemsted enten er Røros, Oslo, Drøbak, Egersund, Rovaniemi, Dalarna, Savalen, Longyearbyen eller Sicilia, så var nok alle julenissers far en eiegod gresk erkebiskop.

I våre dager kalles han Noel Baba i Tyrkia.

Uendelig snill Hans varemerke var at han utførte tallrike snille og generøse handlinger i hemmelighet, uten at han forventet å få noe i retur.

Nicholas verdsettes for sin omsorg og humanitære verdier. I våre dager lovprises han nok mest fordi han gir et løft til både turismen og økonomien.

St. Nicholas en populær kar, ettersom han ansees som både skytshelgen og en far til den ortodokse tro. Det er derfor opptil 60 daglige busslaster med russere kommer på pilegrimsbesøk i de gamle kirkeruinene.

Reddet fra slaveri Koblingene til våre dagers julenisse-figur er mange. Størst inntrykk gjør nok historien om hvordan erkebiskop Nicholas hjalp tre jenter i en lutfattig familie til å bli gift, fremfor å bli solgt som slaver. Familien hadde ikke råd til medgiften.

Den første jenta kunne gifte seg etter at Nicholas hadde lagt en pung med gullklumper i familiens vindu.

NISSEMAT: Du er aldri i tvil om at du befinner deg i julenissens hjemby når du beveger deg rundt i kystbyen Demre. Her er nissens kontrafei brukt i reklameplakat for lokal tyrkisk mat. Foto: EIVIND PEDERSEN
NISSEMAT: Du er aldri i tvil om at du befinner deg i julenissens hjemby når du beveger deg rundt i kystbyen Demre. Her er nissens kontrafei brukt i reklameplakat for lokal tyrkisk mat. Foto: EIVIND PEDERSEN Vis mer

Det samme gjentok seg for den neste jenta. Da han kom for å berge den siste jenta, var imidlertid både dører og vinduer låst.

Nicholas lot seg ikke stoppe.

Han klatret opp på taket og slapp gullet ned gjennom skorsteinen.

Norsk julegrøt Dette er trolig bakgrunnen for tradisjonen i mange land, spesielt i USA og England, der gavesugne unger natt til 1. juledag henger opp strømper ved pipa.

I Norge tror mange at det er vettefiguren fjøsnissen som er opphavet til julenissen.

Det er kanskje forklaringen på at ni prosent av oss, 400 000 nordmenn, fortsatt setter ut julegrøt til nissen, ifølge en markedsundersøkelse fra 2009.

Helt Nils Forklaringen er nok enda mer eksotisk. «Nisse» er avledet av mannsnavnet Nils, som igjen er en norsk kortform av Nikolas.

NISSELIG:  Hele året er det julestemning på salgsbordene rundt katedralen i den tyrkiske kystbyen Demre. Foto: EIVIND PEDERSEN
NISSELIG: Hele året er det julestemning på salgsbordene rundt katedralen i den tyrkiske kystbyen Demre. Foto: EIVIND PEDERSEN Vis mer

Fortsatt er 6. desember oppført som Nilsmesse i den norske kirkekalenderen.

Opphavet er åpenbart: 6. desember i år 343 e. kr. var dødsdagen til biskop Nicholas i Demre. Denne dagen feires i mange land, ikke minst i Nederland, som en dag da folk gir hverandre små gaver.

Passer på mange
I Demre er det store arrangementer 6. desember. De siste årene har også tyrkiske myndigheter og turistinteresser blandet seg inn for å skumme fløten av de tilstrømmende folkemassene.

For noen år siden ble til og med Julenissens Fredspris lansert på denne dagen.

Det fortelles tallrike historier om snillheten til St. Nicholas. Allerede innen hundre år etter hans død, ble han feiret som helgen.

ETTERTRAKTET:  For pilegrimene er det viktig å holde hånden på venstre på på statuan av Saint Nicholas, og samtidig fremsi en indre bønn. Foto: EIVIND PEDERSEN
ETTERTRAKTET: For pilegrimene er det viktig å holde hånden på venstre på på statuan av Saint Nicholas, og samtidig fremsi en indre bønn. Foto: EIVIND PEDERSEN Vis mer

I Østen æres han som mirakelmann. I den vestlige verden er utnevnt som beskytter for en rekke grupper; barn, sjøfolk, bankfolk, bønder, meklere, forskere, foreldreløse, arbeidere, reisende, handelsmenn, dommere, fattigfolk, gifte jomfruer (!), studenter, seilere, ofre for rettslige feil, fanger, slaver, ja, selv tyver og mordere!

Nicholas er kort sagt kjent som venn og beskytter av alle som er i trøbbel eller har behov for beskyttelse.

Kirkemøte
I sitt innholdsrike liv fikk erkebiskop Nicholas også delta på det sagnomsuste kirkemøtet i Nikea i 325 e. Kr..

Det var på dette møtet at Den hellige ånd ble vedtatt med knapt flertall.

Dessuten var det først da kristne begynte å tro at Jesus var Guds Sønn og hvilke bøker som skulle med i Det nye testamentet.

NISSELAND:  Selv de kommunale bilene i Demre lar julenissen pryde emblemet. Foto: EIVIND PEDERSEN
NISSELAND: Selv de kommunale bilene i Demre lar julenissen pryde emblemet. Foto: EIVIND PEDERSEN Vis mer

Historien forteller intet om hvordan St. Nicholas stemte.

Disney-nisse
St. Nicholas ble etter hvert en velkjent figur, også i vår del av verden. I England finnes fortsatt over 500 kirker med navnet St. Nicholas. På Island 39 slike gudshus.

Dagens Disney-versjon av julenissen baserer seg på Coca-Colas berømte reklameplakat fra 1932, der «Julegubben» lærte barna å drikke brus.

Opphavsmannen var den svenskættede illustratøren Haddon Sundblom.

Med innspill fra nordeuropeiske immigranter lagde deretter Disney en moderne versjon av gamle symboler og tradisjoner.

BILLEDVAKKER: Natia Malatsidze selger ikoner som pilegrimene kan ta med hjem som souvernirer. Dette er bestselgeren. Foto: EIVIND PEDERSEN
BILLEDVAKKER: Natia Malatsidze selger ikoner som pilegrimene kan ta med hjem som souvernirer. Dette er bestselgeren. Foto: EIVIND PEDERSEN Vis mer

Kjennetegn som julegran, julenek, kongler, dompaper og reinsdyr indikerer at dagens internasjonale «Santa Necklas» har sitt opphav i Skandinavia.

Dyrker nissen
Den tyrkiske nissedyrkelsen oppsto ikke før på 1950-tallet. Da ble det introdusert eg eget nissestempel.

Deretter vokste nisseriet sakte, men sikkert, inntil det for alvor tok av i 1981.

Nå strømmer både religiøse og vitenskapsfolk til Demre for å delta i den ukeslange nissefeiringen - som toppes når opptil 25 par blir smidd i hymens lenker.

Uten medgift.

NISSEFAR: Utenfor ruinene av St. Nicholas-katedralen i tyrkiske Demre står denne svært julenissepregede statuen av erkebiskop Nicholas, omgitt av forventningsfulle smårollinger. Foto: EIVIND PEDERSEN
NISSEFAR: Utenfor ruinene av St. Nicholas-katedralen i tyrkiske Demre står denne svært julenissepregede statuen av erkebiskop Nicholas, omgitt av forventningsfulle smårollinger. Foto: EIVIND PEDERSEN Vis mer