IKKE NY: Ingefær brukes både som krydder, medisin og smaksforsterker. Mange tror den kom med innvandrerne fra Asia. Det er feil. Allerede i middelalderen var ingefærroten kjent i Norge. Foto: DAGBLADET
IKKE NY: Ingefær brukes både som krydder, medisin og smaksforsterker. Mange tror den kom med innvandrerne fra Asia. Det er feil. Allerede i middelalderen var ingefærroten kjent i Norge. Foto: DAGBLADETVis mer

Den regnes som eksotisk, men kom for 500 år siden

Ingefæren innvandret lenge før innvandrerne.

Ingefæren ligger der i grønnsakdisken og regnes som «eksotisk». Men ny er den ikke.

Den kom faktisk hit for fem hundre år siden. Minst. Kanskje kan du legge på et par hundre år til.

Høyt elsket Ingefær er den superanvendelige planten hele verden liker. Og som altså ble brukt allerede i Middelalderen, rundt regnet fra år 500 til 1500.

Hva tro du vikingene smaksatte mjødet med? Blant annet ingefær.

Den kom til Europa via «krydderruten» og ble introdusert i Sør-Amerika av spanjolene.

Den var overalt; i krydrede viner sammen med kardemomme, pepper, muskat og nellik.

Den «åpnet magen» før et måltid i form av appetittkonfekt laget av kandisert ingefær, karve, anisfrø, fennikel og spisskummen.

Mot slutten av måltidet kom ingefæren ifølge Wikipedia igjen på bordet, denne gang for å hjelpe på fordøyelsen, og «lukke» magen.

Universalmedisin Det er ikke for ingenting at ingefær i India blir kalt wabhesaj, «universalmedisin». Ingefæren er kjent som helsebringende.

ASIATISK: Sannsynligvis kommer ingefæren fra Asia. Med spanjolene gikk den sin seiersgang. Jamaica produserer mest i dag. Her sursøt gryte med blant annet ingefær, biff og ananas. Foto: STEIN J. BJØRGE.
ASIATISK: Sannsynligvis kommer ingefæren fra Asia. Med spanjolene gikk den sin seiersgang. Jamaica produserer mest i dag. Her sursøt gryte med blant annet ingefær, biff og ananas. Foto: STEIN J. BJØRGE. Vis mer

Den skal hjelpe for forkjølelse, influensa, giktsmerter og morgenkvalme. Den skal gi lekker hud, ordne væskebalansen i kroppen etter en fest. Til og med potensen skal den ordne opp i.

Les også: Lag sushi-ingefæren selv

Ingefærroten er en av de første urtene spanjolene tok med seg hjem. Allerede på midten av 1500-tallet ble store mengder ingefær eksportert til Europa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tilbake til røttene Hva skjedde med ingefæren?  I finere norske familier ble den brukt i matlaging, gjennom 1700-tallet og 1800-tallet.

I Henriette Schønberg Erkens kokebok fra 1912 finner du for eksempel oppskrift på syltet gresskar med ingefær.  Hun brukte også ingefær i supper.

Så forsvant den fra radaren, før noen introduserte den på nytt. Først som ingefærøl og ingrediens i kaker og godteri.

Etter at vi på 1980-tallet begynte å lage asiatisk mat, kom ingefæren tilbake for fullt.
På mange måter har det asiatiske kjøkken hjulpet oss tilbake til våre egne røtter.

Sammen med ingefæren begynte vi også å bruke gamle rotfrukter som jordskokk igjen kommer også norske rotfrukter igjen til heder og verdighet.

INGEFÆRRIBBE: Dagbladets kokk Karla Siverts serverer gjerne ribbe glasert med ingefær. Foto: METTE MØLLER
INGEFÆRRIBBE: Dagbladets kokk Karla Siverts serverer gjerne ribbe glasert med ingefær. Foto: METTE MØLLER Vis mer

I wok, i smoothie, i drinker og kaker. Mange av oss elskerr forskjellen etter å ha tilsatt ingefær.

Nullstiller Ingefæren ser ikke lekker ut, men under skallet er den saftig og god. De yngste røttene blir ofte syltet i eddik - eller sherry som delikatesse - eller blir brukt i  annen mat.

Les også: Hvordan gjøre ribba dobbelt så god?

Grunnen til at sushi serveres med fermentert ingefær, er at den «nullstiller» smakssansene ved å spise den mellom de ulike rettene.

Eldre ingefær er tørrere, med sterkere smak. Disse brukes gjerne der man vil dempe andre sterke smaker, som lammekjøtt.

100 000 tonn Hvert år dyrkes rundt 100 000 tonn i verden, både til  matlaging og til medisinsk bruk.

Jamaica er verdens største ingefærprodusent. Mexico, Australia og mange land i Afrika dyrker også mye ingefær. I tillegg har du en stor produksjon i mer «opplagte» land som Indonesia, India, Kina og Japan.

Der har den antakelig vært dyrket i tusenvis av år. Helt sikker er ingen.

SUSHI: Syltet ingefær «nullstiller» smakssansene mellom de ulike  smakene. Foto: BJØRN-OWE HOLMBERG
SUSHI: Syltet ingefær «nullstiller» smakssansene mellom de ulike smakene. Foto: BJØRN-OWE HOLMBERG Vis mer

I Norge vet vi med sikkerhet at den verken er ny eller eksotisk.