SITRONLYKKE: Har du smakt en sitron fra Sicilia, vet du at ingen lager bedre sitroner. Jeg skviser all saften fra en hel sitron oppi pastaen. Neste dag går jeg tilbake og handler flere sitroner. Foto: METTE RANDEM
SITRONLYKKE: Har du smakt en sitron fra Sicilia, vet du at ingen lager bedre sitroner. Jeg skviser all saften fra en hel sitron oppi pastaen. Neste dag går jeg tilbake og handler flere sitroner. Foto: METTE RANDEMVis mer

Den sure sannheten om sitronen

Verdens beste sitroner finner du hos mafiaen på Sicilia.

En sitron er ikke bare en sitron. Jeg har fått tak i en siciliansk sitron fra Gutta på Haugen, delikatessebutikken på St. Hanshaugen i Oslo. Det er en sitron. Samtidig er det noe mer.

Annerledes skapning Den ser litt annerledes ut - mer avlang - enn vanlige supermarkedsitroner.

Den gir en annen følelse i hånda. Og når man ser på den er ikke skinnet like blankt. Noen små fregner avslører at den ikke har blitt sprøytet til supermodellhud, eller satt inn med voks for å få tilnærmelsesvis evig liv.

Det er fortsatt noen blader igjen i boksen der den ligger, som om den ble plukket i går. (Enda det umulig kan være tilfellet.)

Og når man kommer borti den, eller bladene, lukter det av italienske sitronlunder en vårdag, like etter regnet, av et marked midt i en middelaldersby, av et solfylt kjøkken ved sørligere breddegrader.

Blod og krutt Og det lukter av blod, krutt og forråtnelse.

Sitronene kom til Europa med arabiske handelsfolk for nærmere tusen år siden. Araberne, som hersket over store deler av det søndre Middelhavet, fant snart ut at de ettertraktede fruktene vokste ekstra godt og ble ekstra gode på ett sted, Sicilia.

Sitronene var en glede for dem som bodde på øya.

Etter hvert ble de eksportert til fastlandet også, før de utover på 1800-tallet ble en internasjonal eksportvare, og øyas viktigste inntektskilde.

Hva annet var det som oppsto på Sicilia på 1800-tallet? Mafiaen. Tilfeldig? Kanskje?

Forskerne Alessia Isopi ved universitetet i Manchester og professor Ola Olsson ved universitetet i Göteborg har forsket på den økonomiske utviklinga på øya på slutten av 1800-tallet.

Det de gjorde var i korte trekk å sammenlikne utbredelsen av mafiaen med en oversikt over ulike type landbruksaktiviteter ulike steder på øya.

Sitron og mafia Felles for alle stedene med mye mafia, var tilstedeværelsen av sitronproduksjon og handel med sitroner. Det var altså ikke slik at mafiaen vokste fram der det var mye fattigdom og arbeidsløshet - slik man ofte hadde trodd tidligere.

Mafiaen var en direkte konsekvens av innføringen av sitronhandelen. Den sure sannheten om sitronen, er at den ga liv til verdens mest vellykkede kriminelle organisasjon.

Les også: Slik oppbevarer du sitrusfrukten.

SUR TANKE: Det området som trolig produserer verdens beste sitroner, har blitt lagt brakk eller brent ned ved hjelp av en merkelig landbrukspolitikk. Det er det surt å tenke på. Foto: METTE RANDEM
SUR TANKE: Det området som trolig produserer verdens beste sitroner, har blitt lagt brakk eller brent ned ved hjelp av en merkelig landbrukspolitikk. Det er det surt å tenke på. Foto: METTE RANDEM Vis mer

I sin bok om den sicilianske mafiaen, Cosa Nostra, hevder den britiske historikeren John Dickie noe av det samme. Han forteller at lønnsomheten ved sitronproduksjon var 60 ganger høyere enn annen landbruksproduksjon på øya.

Mafiaen, forteller Dickie, utviklet et intrikat system, hvor de kontrollerte de fleste delene av sitronbransjen. Det var korrupsjon, utpressing, trusler, og ikke minst vold.

Han siterer reformpolitikeren Leopoldo Franchetti som etter et besøk i Palermo i 1876 skrev: «Etter å ha hørt et visst antall av disse historiene begynte sitronblomster å få liklukt.»

Beskyttelsespenger Mafiaen krevde beskyttelsespenger for at ingen «ulykker» skulle ramme sitronlundene. De kontrollerte transporten og havnene. Og etter hvert fulgte de med varene sine over Atlanteren, der de etablerte egne organisasjoner.

Den første morfinen som kom til det amerikanske markedet, var pakket i sitronbokser. Eller som økonomen Tim Worstall skrev i Forbes da den nye sitronforskningen ble offentliggjort: «Verden fikk sitronen til å helbrede skjørbuk. Men vi fikk en annen pest i samme slengen.»

Utover på 1900-tallet gjorde nyvinninger innenfor vanning og plantestell det mulig å dyrke sitroner en hel rekke steder. Mafiaen mistet sitt jerngrep på sitronindustrien. (Bra de fant seg andre ting å drive med.)

Den sicilianske sitronen ble så godt som usynlig. Hvis du ikke har vært på ferie på Sicilia, eller bor på St. Hanshaugen, er det godt mulig at du aldri har smakt sicilianske sitroner.

Syrlig og søt Selv om de fleste sitroner i dag produseres andre steder, er det fortsatt ingen som lager bedre sitroner. Sitronen min er syrlig og søt på samme tid. Jeg kan drikke saften uten å få mer enn helt moderat vrengetryne.

Les også: Sjekk hva mesterkokkene har i skapet hjemme.

Ikke minst gir skallet helt fantastisk smak til alt fra salater og sauser til en frisk, vårlig pastarett.

Jeg skviser all saften fra en hel sitron oppi pastaen. Likevel kunne den nesten hatt godt av enda mer. Neste dag går jeg tilbake og handler flere sitroner.

Én legger jeg i utkanten av grillen, så den blir brent og bakt. Sammen med litt olivenolje, salt og hvitløk, gjør den et enkelt stykke fisk til en egen rett.

En annen legger jeg på sprit og lager limoncello som jeg legger i fryseren. Jeg har en vag plan om å lage sitronsorbé da jeg oppdager at limoncelloen nesten har frosset. Den er slushaktig, søt og syrlig. Jeg vet hva som blir sommerens drinkmote her i huset.

Men hvorfor er det ikke lettere å få tak i sicilianske sitroner?

Glad i sitron? I år får du yoghurtis med frisk sitronsmak. Les vår store test.

Det beste alternativet, er økologiske supermarkedsitroner. De er ikke like gode, men også her får du utbytte av både saft og skall.

Merkelig landbrukspolitikk Det kan virke som om svaret, også her, bringer oss til mafiaen.

EUs merkelige landbrukspolitikk har sørget for at sicilianske bønder de siste tiåra har fått subsidier for å ikke dyrke sitroner.

Og det er, som den britisk-sicilianske økonomen og matskribenten Veronica Digrigoli har påpekt, «et tilbud mafiaen ikke kunne motstå».

Mafiaen har etter sigende igjen tatt kontrollen over sitronproduksjonen. Denne gangen har de kjørt den i grøfta, og fått betalt for det.

Tidligere produktive sitruslunder i det området som trolig produserer verdens beste sitroner, har blitt lagt brakk eller brent ned. Det er det surt å tenke på.