DET DET VAR: Sykehjemmet Alexa i Dresden bruker tidligere hverdagseffekter fra DDR, som bilder av kommunistparileder Erich Honecker, til å vekke fram gamle minner hos eldre som lider av demens. Foto: Arno Burgi/ dpa / The Interview People.
DET DET VAR: Sykehjemmet Alexa i Dresden bruker tidligere hverdagseffekter fra DDR, som bilder av kommunistparileder Erich Honecker, til å vekke fram gamle minner hos eldre som lider av demens. Foto: Arno Burgi/ dpa / The Interview People.Vis mer

Minnerom mot demens

Derfor behandles tyske demente med DDR-effekter

Tysk metode vekker oppsikt.

For pasienter med demens kan kjente gjenstander fra fortiden vekke minner. Det er så virkningsfullt at det kan til og med hjelpe sengeliggende pasienter å komme seg på føttene igjen, slik som et rom fylt med minneverdige gjenstander fra Øst-Tysklands kommunistiske fortid viser.

Helene Petersen kan fremdeles huske alt som skjedde den natten de allierte bombet Dresden den 13. februar 1945. Men noen morgener husker hun ikke hva hun heter.

- Vi satt i kjelleren i huset vårt i Trachau-distriktet. Gudskjelov ble det ikke truffet, sier den 95 år gamle tyskeren, som lett kan huske detaljer fra barndommen, men sliter med andre minner.

En gang var Helene (navnet endret) en danser, nå sitter hun og en gruppe andre pleiehjemsbeboere i et rom som er innredet til å se ut som et kjøkken fra 60-årene.

HVERDAGSLIV Demenspasientene kan bruke et 60-talls DDR-kjøkken, og  (avbildet) en simulert butikk. Foto: Arno Burgi/ dpa / The Interview People
HVERDAGSLIV Demenspasientene kan bruke et 60-talls DDR-kjøkken, og  (avbildet) en simulert butikk. Foto: Arno Burgi/ dpa / The Interview People Vis mer

Tilfeldig

Dette «minnerommet», som er laget for å utløse erindringer fra det kommunistiske Øst-Tysklands dager, ble til nesten ved en tilfeldighet.

For et og et halvt år siden ville bestyreren for pleiehjemmet Alexa, Gunter Wolfram, sette opp en kino i et tomt rom i første etasje. For å sette litt tidskoloritt på interiøret, tok han inn en gammel moped som i sin tid var kjent som «Troll».

«Dette er minnebobler som er forbundet med følelsene deres» Gunter Wolfram, pleiehjemsbestyrer

- Da vi hadde kinopremieren vår, var det ikke filmen som gjorde inntrykk. Nei, i stedet var det mange som husket at de også hadde kjørt en Troll, eller at de hadde tatt med sin første kjæreste på en kjøretur på en, sier Wolfram.

MINNENØKKEL: Denne østtyske troll-mopeden vekket gamle minner til live. Foto: Arno Burgi/ dpa / The Interview People
MINNENØKKEL: Denne østtyske troll-mopeden vekket gamle minner til live. Foto: Arno Burgi/ dpa / The Interview People Vis mer
HVERDAGSMINNER: Små enkle ting fra DDR-tiden hjepler demenspasientene å huske. Foto: Arno Burgi/ dpa / The Interview People
HVERDAGSMINNER: Små enkle ting fra DDR-tiden hjepler demenspasientene å huske. Foto: Arno Burgi/ dpa / The Interview People Vis mer

Selv beboere med alvorlig demens husket plutselig hvor tenningsnøkkelen var og hvordan støtten på mopeden virket.

Wolfram tror ikke at disse menneskene lever på nostalgien ved den gamle DDR-tiden.

- Dette er minnebobler som er forbundet med følelsene deres, sier han.

Å nøre opp under disse minnene hjelper demenspasienter med å skape positive følelser og bidrar samtidig til den daglige omgangen mellom pleiehjemsbeboerne.

Bilde av lederen

I stedet for å vandre rundt og glemme hvor de er, kjenner beboerne seg hjemme i minnerommet med de kjente, hverdagslige tingene.

Det er en buffé, bestikk, en ovn og mange andre vanlige gjenstander. Det finnes til og med et bilde av den østtyske lederen Erich Honecker der – men ikke på veggen. Det ligger i en eske med andre bilder. Hjemmet ønsker å unngå ubehagelige politiske budskap.

Til tross for den østtyske statens undertrykkelse av folket, har mange av de forhenværende borgerne en tendens til å bli nostalgiske overfor den sosialistiske tiden, spesielt i sammenligning med det de oppfatter som nådeløsheten ved den vestlige kapitalismen.

På den ene siden av rommet er det en simulert butikk, med gjenstander som ble laget i Øst-Tyskland og enkelte ettertraktede vestlige produkter som bare kunne kjøpes i en «Intershop» med hard valuta. Wolfram anskaffet tingene på eBay eller loppemarked.

- Spiser selv igjen

«De spiser selv igjen, går på do selv igjen, snakker med hverandre og synger gamle sanger,»

Wolfram sier at rommet har ført til en bedring hos noen beboere, som har fått tilbake enkelte ferdigheter som man hadde trodd var forsvunnet.

- De spiser selv igjen, går på do selv igjen, snakker med hverandre og synger gamle sanger, sier han.


Selv beboere som tidligere var sengeliggende har stått opp igjen og deltar i hverdagslige gruppeaktiviteter.

Vjera Holthoff-Detto er en demensforsker og overlege for psykiatri, fysioterapi og psykosomatikk ved Alexianer hospital i Berlin, som sier at man trenger ikke alltid et rom tatt rett ut av 60-årene for å hjelpe demenspasienter.

Men den grunnleggende tanken, sier hun, er å finne måter å kommunisere med dem.

- Du må finne ut hva de tenker på for øyeblikket som de har lyst til å snakke om. Det behøver absolutt ikke å være glade ting, sier hun.

Finne minnenøkkelen

Holthoff-Detto henviser til det som kalles reminisensterapi, der gamle objekter kan utløse minner.

Minnene er ikke lagret i bare én del av hjernen, forklarer hun. I stedet er de lagret i søyler på forskjellige steder, noen ganger her, noen ganger der.

340384811

«For å kunne gjenopplive et fullstendig bilde, trenger vi bare å finne nøkkelen til en av disse søylene»

Demensforsker Vjera Holthoff-Detto

- For å kunne gjenopplive et fullstendig bilde, trenger vi bare å finne nøkkelen til en av disse søylene. Så lenge forbindelsene mellom søylene fremdeles fungerer, vil de andre søylene også lyse opp, sier Holthoff-Detto. En lukt kan også trigge et minne som kan bli gjenoppvekket som et bilde eller en lyd.

På pleiehjemmet Alexa i Dresden sier bestyreren, Wolfram, at målet ikke er å være et «sykehus for gamle», så det er ingen restriksjoner på røyking eller alkohol.

- Hverdagen vår kan inneholde alt – fra forelskelser til sjalusidramaer, sier Wolfram. En gang kom to beboere hjem etter midnatt – fulle, men glade.

- De hadde vært på en Status Quo-konsert og så kjørt i taxi rundt i byen.