VERST FOR UNGE: Flere blir uføre, samtidig som en halv million arbeidstakere mangler uføreforsikring. Unge vil få det verst hvis det smeller. F.v. Thea Van der Hagen og Johanne Butenschøn Lindheim studerer på Blindern. De tror få studenter tar seg råd til forsikring. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
VERST FOR UNGE: Flere blir uføre, samtidig som en halv million arbeidstakere mangler uføreforsikring. Unge vil få det verst hvis det smeller. F.v. Thea Van der Hagen og Johanne Butenschøn Lindheim studerer på Blindern. De tror få studenter tar seg råd til forsikring. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.Vis mer

Derfor får stadig flere uføresjokk

Lar du være å forsikre deg mot ulykker og sykdom, kan de økonomiske konsekvensene bli store.

(Dagbladet:) - Uførhet er noe av det verste som kan ramme deg økonomisk. De økonomiske konsekvensene av å bli ufør kan sammenlignes med å krasje uten kaskoforsikring — hvert år — resten av yrkeslivet, mener Knut Dyre Haug, forbrukerøkonom i Storebrand.

Over en halv million yrkesaktive mangler uføreforsikring — både gjennom jobb og privat. De har bare folketrygden å støtte seg til dersom de skulle bli uføre. Det gir lite å leve av.

- De som ikke har forsikret seg mot uførhet finnes først og fremst blant de 700 000 arbeidstakerne som fikk avtale om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i 2006. De aller fleste arbeidsgivere tegnet den gang minimumsordninger som bare inneholdt pensjonssparing, ikke uførepensjon. Det har mange ikke fått med seg, sier Dyre Haug.

Halvering av lønna I en fersk undersøkelse Norstat har gjennomført for Storebrand, sier halvparten av norske arbeidstakere at de trenger minst det de tjener i dag eller mer for å klare seg godt økonomisk.

- Men bare 11 prosent sier de tåler å gå 40-60 prosent ned i lønn, noe som blir realiteten for mange hvis de blir uføre, sier Dyre Haug.

Særlig lavtlønte oppgir at de ville fått problemer med kutt i lønna. Åtte av ti som tjener inntil 300 000 kroner, sier de ikke ville klart seg med lavere inntekt enn de har i dag. Samtidig svarer en tredjedel av de spurte - 34 prosent - at de ikke aner hva de vil motta i utbetaling dersom de skulle bli uføre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Særlig de som har innskuddsbasert pensjonsordning på arbeidsplassen har ofte ikke noe sikkerhetsnett hvis de skulle bli uføre, viser tall fra Finansnæringens Fellesorganisasjon.

Ved utgangen av 2011 hadde litt over én million yrkesaktive innskuddspensjon, av disse hadde 37 prosent uførepensjonsordning.

- Uførepensjonsordningene er i hovedsak uten fripoliseoppbygging. Det betyr at du er sikret uførepensjonsdekning bare så lenge du er ansatt i bedriften, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i FNO.

- Naivt Pensjonsekspert Alexandra Plahte synes det både er naivt og trist at så mange lukker øynene for at de kan ende opp som uføre.

- Veldig mange har nok en holdning om at det ikke skjer meg. Heldigvis er risikoen for at det skjer liten, men skulle det inntreffe vil de økonomiske konsekvensene for mange bli dramatiske. Hvor mange bruker ikke penger på å forsikre mobilen, PC-en - eller hunden for den saks skyld, men glemmer å forsikre egen framtidig inntekt, sier hun.

Tallet på uføre vokser, ifølge NAV. I dag er over 310 000 nordmenn mellom 18 og 67 år arbeidsuføre. Bare i løpet av første halvår i år ble 17 300 nye personer uføre, en økning på 18,5 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Veksten er størst blant kvinner. Nesten én av to kvinner blir uføre etter fylte 60 år, ifølge NAV.

Flere unge uføre Også flere og flere unge mister arbeidsevnen. Antallet uføre under 30 år har økt med nesten 25 prosent de siste fire åra. Blir du ufør før du fyller 26 år, får du utbetalt bare litt mer enn minstepensjon - rundt 200 000 kroner årlig.

Har du lav pensjonsopptjening - for eksempel på grunn av studier - og blir ufør etter fylte 26 år, risikerer du å komme enda dårligere ut: uføretrygden tilsvarer minstepensjonen, som i dag ligger på ca. 164 000 kroner.

- Studenter som blir langtidssyke kommer normalt langt dårligere ut enn dem som jobber. Dette skyldes at de verken har inntekt som gir pensjonsopptjening i folketrygden eller arbeidsforhold som kunne gitt rettigheter ved sykdom og uførhet. Dersom langvarig sykdom ender med varig uførhet vil denne gruppa ofte komme særdeles dårlig ut resten av livet, sier Plahte.

Trang økonomi Når du er ung, tror du aldri at du kommer til å bli syk og ufør, mener studentene Johanne Butenschøn Lindheim (21) og Thea Van der Hagen (21).
- Det er nok ganske vanlig å droppe forsikringer fordi det er vanskelig å tenke seg at noe fælt kan skje så lenge man er ung, sier Van der Hagen.

De færreste prioriterer å forsikre seg mot uførhet i studietida fordi man lever trangt nok som det er, mener hun.

- Ikke alle har foreldre som kan bidra økonomisk. Da kan en 200-lapp i måneden oppleves som mye så lenge man ikke får noe uttelling for pengene der og da, sier hun.
21-åringene studerer begge samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Butenschøn Lindheim er førsteårsstudent, mens Van der Hagen studerer på tredje året og tar en bachelor i psykologi i tillegg.

Fripoliser Jentene har så langt ikke reflektert så veldig mye over hvorvidt det er lurt å forsikre seg mot uførhet.

- Jeg har aldri tenkt på uføreforsikring til meg selv, men jeg var heller ikke klar over at man fikk såpass lite fra folketrygden — så nå kommer jeg sikkert til å skaffe meg forsikring, sier Van der Hagen.

Johanne Butenschøn Lindheim overlevde Utøya og har i det siste tenkt litt på hva som ville skje hvis hun måtte slutte i studier eller jobb en gang i framtida.

- Selv om det går bra nå, vet jeg jo ikke hvordan jeg vil få det framover, så det kan være lurt å forsikre seg, sier hun.

Mange har fripoliser - pensjon opparbeidet fra tidligere arbeidsforhold - som også gir rett til utbetaling under uførhet, påpeker pensjonsekspert Alexandra Plahte.

- Poenget er bare at det ikke kommer en krone til utbetaling med mindre du selv aktiverer utbetalingen. Mange er ikke klar over at de selv må ta kontakt med pensjonsleverandøren for å få det de har krav på og at uførepensjon fra en fripolise normalt kommer til utbetaling allerede etter 12 måneders sykmelding, altså lenge før man normalt er definert som «ufør» i NAVs forstand, sier hun.

Foreldregave Dag Jørgen Hveem, høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, mener det kan være dramatisk å bli ufør uten å ha forsikret seg.

- Da smeller det dobbelt - både det tragiske knyttet til at du mister arbeidsevnen, i tillegg til at du går rundt med elendig økonomi. Det forsterker naturlig nok problemene, sier han.

Uføreforsikring er en ypperlig foreldre- og besteforeldregave til de unge, mener Hveem.

- Sørg for å ha dekning både for sykdom og ulykke. Har du en ordning som både gir en engangsbeløp på én million og 100 000- 150 000 kroner i løpende uføredekning, vil du være godt dekket hvis uhellet skulle være ute, sier han.