KNASKE: Etter tre-fire år opplever noen at kroppsvekten stabiliserer seg, mens andre fortsatt må knaske gulrøtter og jobbe hardt for å holde overflødige kilo borte. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
KNASKE: Etter tre-fire år opplever noen at kroppsvekten stabiliserer seg, mens andre fortsatt må knaske gulrøtter og jobbe hardt for å holde overflødige kilo borte. Illustrasjonsfoto: Colourbox.comVis mer

Derfor går du ikke ned i vekt

Spiser du sunt og trener, mens vekten står bom stille?

Du spiser sunt, du trimmer og holder deg i aktivitet, men kiloene siger på uten at du har gjort noe for å fortjene det. Det kan hende det er hormonene som jobber mot deg, så inngå et samarbeid med dem - først som sist.

Det er lett å si «ta deg sammen» til overvektige, men det er lettere sagt enn gjort for mange som sliter med kiloene. Å stå imot kroppens signaler, eller rettere sagt feilsignaler, er ingen lett kamp. Men det gjelder å spille på lag med hormonene.

Hormoneffekten - Overvekt har ingenting med viljestyrke å gjøre. Det er hormonene og ikke viljestyrken, som styrer vekten. Du vil ikke slite med overvekt hvis du spiller på lag med hormonene dine, fastslår dr. Fedon Lindberg.

Hormoner er signalstoffer som har en kraftig innvirkning på hvordan vi har det både psykisk og fysisk. De har blant annet mye å si for vekten vår. Det er forsket mye på årsakene til fedmeepidemien som brer om seg i verden. At overvekten er et resultat av større energiinntak enn forbruk, er et kjent faktum.

Samspill Hormonenes rolle i dette samspillet er ikke like kjent for folk flest. Våre tallrike hormoner regulerer vekten direkte eller indirekte.

- Alt henger sammen med hormonene som har ulike effekter og er avhengige av hverandre. Påvirker du ett hormon, påvirker du også andre hormoner. Et godt eksempel er p-pillen. Du kan ikke tilføre ett hormon, uten at det får konsekvenser for andre, forteller dr. Lindberg.

Den viktige balansen Hormonene har mange viktige oppgaver som for eksempel å regulere appetitten og blodsukkeret.

- Hva slags, og hvor mye, mat vi ønsker å spise, er styrt av hormonene våre. Bare lukten av mat, for eksempel det å gå forbi et bakeri, fører til at kroppen begynner å produsere hormoner som forbereder den på at det snart kommer mat. Det er ikke viljestyrken vår som styrer denne hormonproduksjonen, sier Lindberg.

Styrer forbrenning Ifølge legen styrer også hormonene hvor mye vi forbrenner.

- Overspising og sug etter usunn mat, bestående av kombinasjonen mye fett og raske karbohydrater, er tegn på en ubalanse, noe som dels skyldes genene våre, dels livsstilen og omgivelsene. Ubalanse i hormonproduksjonen vil som regel føre til sykdom og overvekt. Heldigvis er det mulig å rette opp igjen denne ubalansen, slik at vi unngår å dra på mange ekstra kilo, forteller Lindberg.

OVERLEGE: Jøran Hjelmesæth, senterleder på Senter for sykelig overvekt, Sykehuset i Vestfold HF. Foto: Sykehuset i Vestfold HF
OVERLEGE: Jøran Hjelmesæth, senterleder på Senter for sykelig overvekt, Sykehuset i Vestfold HF. Foto: Sykehuset i Vestfold HF Vis mer

- Genene kan vi ikke gjøre noe med, men livsstilen og omgivelsene våre kan vi endre på. Hovedårsaken til at så mange går opp i vekt, er at de ikke endrer livsstil og vaner permanent. Det tar ett til fem år for voksne mennesker å etablere en ny vane, forteller dr. Fedon Lindberg.

Nøkkelhormonene Undersøkelser viser at mange som har slanket seg, er tilbake til sin utgangsvekt etter ett-to år. Gjerne sammen med et par ekstra kilo.

- Det er spesielt to viktige årsaker til at det er så vanskelig å holde vekten etter vellykket vektreduksjon: Den ene er hormonell. Den andre har med forbrenningen vår å gjøre, opplyser Jøran Hjelmesæth, overlege og leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold.

Regulerer appetitten I hjernen og magesekken produseres ghrelin - et appetittregulerende hormon som fungerer som en slags termostat: Får kroppen lite mat, reguleres produksjonen av hormonet opp. Får kroppen for mye mat, reguleres produksjonen av ghrelin ned.

- Ghrelin har som hovedmål å holde vekten oppe. Kroppen oppfatter lav vekt som farlig. Det betyr matmangel. Dette gjør det vanskelig å gå varig ned i vekt, for kroppen vil hele tiden tilbake til det den veide på det høyeste. Det er det den oppfatter som normalvekt selv om det er feil, forteller Hjelmesæth.

Dette er den hormonelle forklaringen på at du blir mer sulten når du går ned i vekt.

Gjør deg mett Hvorfor du blir mindre mett, skyldes et hormon som heter leptin som virker motsatt av ghrelin: Produksjonen av leptin synker før et måltid når du er sulten, mens den øker etter måltidet. Disse to hormonene skal altså balansere hverandre.

- Går du ned i vekt, skjer ikke dette lenger på samme måte. Fordi du spiser mindre, økes produksjonen av det appetittregulerende hormonet, mens produksjonen av det metthetsregulerende hormonet synker: Du blir altså mindre mett og mer sulten. Da føles det som du kunne spist hva som helst, forklarer Hjelmesæth.

Øk innsatsen med årene Nedsatt forbrenning er en annen viktig årsak til at det er vanskelig å motvirke ny vektøkning etter en vellykket vektreduksjon.

- Spiser du lite og går ned i vekt, synker forbrenningen din. Den forsvarer seg mot det den oppfatter som hungersnød ved å sette forbrenningen på sparebluss. Da er den lavere både i aktivitet og i hvile, noe som har en svært uheldig effekt på vekten din, advarer Hjelmesæth.

Han råder oss til være mer fysisk aktive slik at vi holder forbrenningen i gang.

- Det er viktig å bevege seg mye og være klar over at kroppen forbrenner færre kalorier jo mer du går ned i vekt. Siden kroppsvekten din blir lavere, trenger den ikke like mye energi som tidligere, forteller Hjelmesæth som får god støtte av dr. Christian A. Drevon, professor ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han er også en av ekspertene i vektklubb.no.

Aktivitet styrer hormonene - Fysisk aktivitet er særdeles viktig for kroppens optimale funksjoner og selvfølgelig også hormoner. Vi bør spise passe lite og vær fysisk aktive hver dag. Minst 30 minutter med aktivitet daglig, helst 60 minutter, gir en skikkelig helseeffekt, fastslår Drevon.

Å senke tempoet med alderen, er noe den gode professor ikke anbefaler. Tvert imot bør vi øke innsatsen og svette mer med årene.

- Jo eldre vi blir, desto mer aktivitet kreves for å opprettholde muskelmassen vår, sier Drevon.

Det sunne valget Kan en person som har vært overvektig noen gang kan bli naturlig slank eller må vedkommende slåss mot vekten resten av livet?

- Det er et spørsmål vi ikke helt har svaret på enda. Etter tre-fire år opplever noen at kroppsvekten stabiliserer seg, mens andre fortsatt må knaske gulrøtter og jobbe hardt for å holde overflødige kilo borte, forteller overlege Jøran Hjelmesæth.

PROFESSOR: Christian A. Drevon ved Institutt for medisinske basalfag. Foto: Privat
PROFESSOR: Christian A. Drevon ved Institutt for medisinske basalfag. Foto: Privat Vis mer

- Ved å gjøre mer hensiktsmessige valg, vil du oppnå god hormonbalanse og få bedre helse. Nøkkelen til å lykkes med vektreduksjon over tid, er å holde seg til et lavglykemisk kosthold du trives med, regelmessig fysisk aktivitet, nok søvn og mestring av stress. Langtidsoppfølging er også viktig, mener dr. Fedon Lindberg.

Mer kunnskap Professor Drevon anbefaler mer kunnskap om matvarer og næringsstoffer.

- Det er mange tusen matvarer tilgjengelige i butikkene. For å gjøre gode og sunne valg, er du nødt til å lære deg litt om mat, kropp og helse. Den innsatsen må du selv legge ned om du skal gjøre fornuftige valg i dagliglivet, mener Drevon.

10 viktige vekthormoner

Insulin Hormonet produseres i bukspyttkjertelen og frigis i kroppen etter et måltid for å senke blodsukkeret.

Insulinet virker ved å åpne kroppens celler og frakte sukkeret i blodet bort fra blodbanen. Jo høyere blodsukkeret vårt er, jo mer insulin må produseres og frigis for å senke det igjen. Et jevnt blodsukker er viktig for fettforbrenningen.

Kortisol Stresshormonet har som hovedoppgave å sørge for at det alltid er tilstrekkelig blodsukker i blodet. Det utskilles når du stresser eller når blodsukkernivået ditt er lavt. Det bryter ned muskelmassen og tvinger leveren din til å omdanne aminosyrer til glykogen (blodsukker).

For å unngå en for stor kortisolutskillelse, bør du unngå stress og for lang tid mellom måltidene.

Ghrelin Et appetittregulerende hormon som øker når man er sulten og reduseres av matinntak. Derfor opplever de som slanker seg en ubehagelig sultfølelse som har som mål å få dem til å spise slik at de øker vekten til normalt igjen.

Veksthormon Dette hormonet virker svært stimulerende på fettforbrenningen i tillegg til å øke muskelmassen. Regelmessig mosjon (særlig styrketrening) og proteinrik matvarer øker utskillelsen av dette hormonet. Søvn er også viktig, særlig dyp søvn.

Leptin Et svært viktig hormon for fettforbrenningen. Overvektige personer har faktisk mye høyere leptinnivå enn normalvektige siden hormonet produseres i fettvevet.

Problemet er bare at overvektige kropper ikke oppfatter leptinet (leptinresistens). Dette kan være en del av grunnen til at enkelte mennesker blir tykke.

Adrenalin Kamphormonet utskilles i store mengder når du blir redd eller opplever noe dramatisk. Hormonet er godt for fettforbrenningen.

Adrenalin frigjør kroppens energireserver ved å øke utskillelsen av glukose fra leveren og frie fettsyrer fra fettvevet.

De som regelmessig konsumerer koffein, for eksempel alle som drikker kaffe, har stadig litt høye adrenalinnivåer, noe som kan gi dem en noe lavere kroppsvekt. Men det betyr ikke at dette er sunt, så ikke hell innpå med kaffe i store mengder.

Noradrenalin Hormonet har lignende virkning som adrenalin og er viktig for en effektiv fettforbrenning.

Skjoldbruskkjertelhormon T4 er lagringsformen for skjoldbruskkjertelhormon, mens T3 er den aktive formen i blodet.

T3 har en kraftig innvirkning på forbrenningen fordi det øker næringsopptaket til cellene og mitokondriene. Resultatet er et økt energiforbruk og økt fettforbrenning. Det øker dessuten utskillelsen av frie fettsyrer fra fettvevene og øker virkningen av andre fettforbrennende hormoner, som veksthormon og glukagon. Dessuten påvirker det sinnsstemning og våkenhet.

Et menneske som har for lite T3, vil være kronisk trett og ha lett for å legge på seg. Samtidig vil et høyt innhold av T3 øke antallet fettceller.

Hvis man tar T3 som medisin for å øke fettforbrenningen uten å ha lavt T3 i utgangspunktet, vil det slå ut kroppens egen produksjon av T3. Den ødelagte T3-produksjonen, sammen med det økte antallet fettceller, gjør at tidligere T3-misbrukere har svært lett for å legge på seg.

CCK Hormonet utskilles når du spiser proteiner eller fett. Det styrer metthetsfølelsen. Jo mer CCK som slippes ut i blodet, desto mettere føler du deg. Fett er det næringsstoffet som øker CCK mest.

Testosteron Det mannlige kjønnshormonet som produseres i testiklene (og i små mengder i binyrene hos kvinner), er et viktig hormon for fettforbrenningen. Fettinntak hever testosteronnivået og er en god grunn til ikke å spise for lite fett når man ønsker å begrense mengden kroppsfett.

Ved overvekt får man en omdannelse av en andel av testosteronet til østrogen, noe som er uheldig for menn både av hensyn til sexlyst, men også risiko for prostatakreft.

LES OGSÅ: Våre beste slanketips
Her avlives slankemytene
10 tips til en slankere og sunnere kosthold
De 5 verste slankekurene

LEGE: Doktor Fedon Lindberg. Foto: Bjørn Inge Karlsen HM Foto
LEGE: Doktor Fedon Lindberg. Foto: Bjørn Inge Karlsen HM Foto Vis mer

Saken ble opprinnelig skrevet av Bedre Helse for Klikk.no. Les her.

HORMONER: Hormoner er signalstoffer som har en kraftig innvirkning på hvordan vi har det både psykisk og fysisk. De har blant annet mye å si for vekten vår.  Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
HORMONER: Hormoner er signalstoffer som har en kraftig innvirkning på hvordan vi har det både psykisk og fysisk. De har blant annet mye å si for vekten vår. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Vis mer
TRENING: Selv om du trener, kan det hende vekten står bom stille. Forklaringen kan ligge i hormonbalansen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
TRENING: Selv om du trener, kan det hende vekten står bom stille. Forklaringen kan ligge i hormonbalansen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Vis mer