SMAKEN AV JUL: På gård etter gård foregikk det slik: Først slaktet man grisen. Så fikk man grisefett - eller smult. Da kunne man bake deilige smultringer. Foto: METTE MØLLER
SMAKEN AV JUL: På gård etter gård foregikk det slik: Først slaktet man grisen. Så fikk man grisefett - eller smult. Da kunne man bake deilige smultringer. Foto: METTE MØLLERVis mer

Derfor kunne smultringen bare serveres til jul

Den ultimate julekaka, takket være grisen.

- Jeg husker forventningene i lufta. Vi fikk så godt fett når grisen var slaktet, forteller Liv Gregersen Kongsten, matekspert, julebakstentusiast og mangeårig assistent på TV for Ingrid Espelid Hovig.

Det alle ventet på i tida før jul var smultet, eller fettet som smultringene skulle stekes i. Etterpå var det bare å fråtse.

Å servere smultringer var en mulighet man hadde en eneste gang i året, etter juleslaktinga.

Les også: Bak supergode julekaker uten gluten

- Alt skulle spises. Ingenting skulle spares til etter jul, forteller Kongsten.

Status Smultringene var et av sju slag som alle familier med respekt for seg selv måtte ha på kakebordet i jula.

- Sju slag ga status. Særlig gjevt var det å ha et par slag man var alene om. Å dele oppskrifter var ikke vanlig. Det lille ekstra måtte man ha for seg selv, sier Kongsten.

Mange julekaker har gått i glemmeboka. Har du hørt om krabbelurer, for eksempel?

Mens du idag finner smultringer overalt hele året, hadde den lille ringformede kaken kort storhetstid fra den ble kokt, eller frityrstekt, i smult, og til den forsvant igjen.

På små og store steder ble smultringene bakt med stort alvor og stolthet. Kakene skulle ha akkurat riktig gyllen farge og konsistens, og formen måtte være fin og jevn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Blir kakene liggende hos deg? Her er tre julekaker som faktisk blir spist.
 
Smultringen ble ikke i samme grad som de tørre kakene en inn-og-ut-kake i takt med strømmen av gjester på døra.

- De tørre julekakene har lengre holdbarhet. Smultringene måtte nytes fort, sier Kongsten.

Norsk? Om smultringen er norsk, er like tvilsomt som de andre julekakenes opprinnelse. Mange av de norske småkakene stammer fra oppskrifter som kom med seilskutene, eller med sjøfolk som hadde vært i England, Tyskland og Mellom-Europa.

Smultringen kan muligens ha innvandret sammen med utvandrere som hadde vendt tilbake til Norge etter å ha prøvd seg i Amerika.

Lite å snakke om med slekta? Dra småkakenes historie

Første gang man hører om en type smultringer i en norsk kokebok skal være i 1888. Da kom flere oppskrifter på hjortetakk, en fastere form for smultring. En av kakene kalles amerikansk hjortetak eller fry-cakes.

Lyst til å prøve noen virkelig gammeldagse kaker? Prøv socker plæsker fra 1700-tallet, en godbit gravd opp av Riksarkivet.

- Når det gjelder selve ordet smultring, dukker det opp i en interessant observasjon fra Sigdal, der noen utvandrere kom tilbake fra Amerika i 1892 og satte i gang med smultringbaking, har matskribent og tidligere NRK-journalist uttalt til forskning.no.

Ifølge Wikipedia er det mye som tyder på at oppskriften har kommet til Norge fra Amerika.

I 1929 presenterte kokebokforfatter Henriette Schønberg Erken et liknende bakverk med navnet «donasser», sannsynligvis noe i nærheten av dagens doughnut.

Smultringer la hun først inn oppskrift på i 1947.

Krydder En smultringdeig består hovedsakelig av sukker, egg, kulturmelk eller fløtemelk og fint hvetemel.

Det spennende er smakene som tilsettes, ofte kardemomme, kanel eller revet sitron- eller appelsinskall.

- Ferske smultringer er rett og slett utrolig godt, sier Kongsten, som baker en porsjon hvert år.

SMULT: Liv Kongsten husker dengang man brukte smult og ikke matfett til smultbaksten. Her har hun bakt den litt glemte julekaka krabbelurer. Foto: TOR LIE
SMULT: Liv Kongsten husker dengang man brukte smult og ikke matfett til smultbaksten. Her har hun bakt den litt glemte julekaka krabbelurer. Foto: TOR LIE Vis mer