Blid: Tom Ivar Jenkins har hatt kols i 15 år. Nå er han innlagt på Glittreklinikken, et spesialsykehus for lungesyke. Målet er å komme tilbake til jobb i firmaet han startet i 1982.&nbsp;<span style="background-color: initial;">Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet</span>
Blid: Tom Ivar Jenkins har hatt kols i 15 år. Nå er han innlagt på Glittreklinikken, et spesialsykehus for lungesyke. Målet er å komme tilbake til jobb i firmaet han startet i 1982. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Kols

Derfor vil kols-tallene øke, selv om antall røykere går ned

Alvorlig kols går kraftig ut over livskvalitet. Tom Ivar Jenkins (70) har hatt kols i 15 år. Nå er lungekapasiteten nede i 25 prosent. 

- Kols er den skjulte folkesykdommen, vet du, sier Tom Ivar Jenkins (70).

Han fikk diagnosen for 15 år siden. Nå er han på det fjerde og mest alvorlige stadiet, og legene anslår at lungekapasiteten hans er nede i 25 prosent.

- Jeg er et godt bevis på at røyk er faenskapen, sier han.

Tidligere røyket han bortimot 30 sigaretter om dagen. Han prøvde å slutte da han fikk diagnosen, men verken snus, skrå eller nikotinprodukter fungerte. Deretter ble tilstanden verre, og først da det hadde gått fire-fem år, klarte han å stumpe røyken for godt.

- Jeg tok det kanskje ikke alvorlig nok, og jeg tok nok litt lett på det. Jeg visste ikke så mye om konsekvensene heller, sier han.

Alvorlig grad: Tom Ivar Jenkins fra Lillestrøm har under 30 prosent av forventet lungekapasitet. Nå trener han flittig på Glittreklinikken i Hakadal. - Jeg merker stor framgang, sier han. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
Alvorlig grad: Tom Ivar Jenkins fra Lillestrøm har under 30 prosent av forventet lungekapasitet. Nå trener han flittig på Glittreklinikken i Hakadal. - Jeg merker stor framgang, sier han. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

Økende antall

Onsdag var den internasjonale kolsdagen, og ifølge Verdens helseorganisasjon kommer kols til å bli den tredje vanligste dødsårsaken i framtida.

Helsedirektoratet antar også antallet norske kolspasienter øke framover, til tross for at røykingen i samfunnet ellers går ned.

- Det er litt overraskende at tallet fortsatt stiger. Men det tar 20-30 år fra folk slutter å røyke, til det vises i statistikken for kols, sier overlege og leder av Kolsregisteret Gunnar Husebø.

Det er antatt at mellom 300 000 og 400 000 nordmenn er rammet av kols. Husebø viser til nyere tall fra Norsk pasientregister og Kolsregisteret som sier at mellom 10 000 og 12 000 pasienter blir innlagt med kols-forverringer hvert år.

Tall fra Dødsårsaksregisteret viser også at én av ti nordmenn døde av luftveissykdommer i fjor.

- Når vi følger pasientene over tid, ser vi at under 40 prosent er i live fem år etter førstegangsinnleggelse. Det gir dårligere prognoser for kols-pasienter enn for pasienter med hjerte- og karsykdommer, sier Husebø.

Husebø mener at livsstilsendringer hos disse pasientene er en av hovedutfordringene: Mens i overkant av 60 prosent slutter, fortsetter 40 prosent av kolsere å røyke etter de har fått påvist diagnosen.

Noe av årsaken kan være at sykehusene er for dårlige til å hjelpe pasienten med røykeslutt, mener Husebø.

- Vi har en del å gå på, spesielt når det gjelder de enkle tingene som har med livsstil å gjøre, sier han.

- For få spesialister

Det er Anne Bailey enig i. Hun er seksjonsoverlege og lungespesialist ved Glittreklinikken, et landsdekkende spesialsykehus for lungesyke.

- Det er en veldig vanlig sykdom, over 200 000 nordmenn har kols og enda flere er udiagnostisert. Med ca. 200 lungespesialister i alt, sier det seg selv at det er for få spesialister i forhold til behovet, sier hun.

Mellom 1200 og 1300 pasienter er innom Glittreklinikken hvert år, og for mange har møtet med helsevesenet vært vanskelige.

Seksjonsoverlege: Anne Bailey
Seksjonsoverlege: Anne Bailey Vis mer

- Noen pasienter har gått til fastlegen og klaget over tung pust, og det første legen spør om, er: Røyker du? Hvis svaret er ja, er fastlegen snar med å si: Slutt å røyke. Så er det ha det bra, sier Bailey.

Mange trenger bedre veiledning og oppfølging fra både fastlege og sykehus for å endre livsstilen de har opparbeidet seg, mener hun.

- Hvis du spiller fotball og brekker beinet vil smerten hindre deg i å spille videre. Kols gir ingen smerter, selv om du egentlig «brekker» lungen da også. Hvis man fikk vondt hver gang man røyket, ville nok alle sluttet med en gang, sier hun.

I tillegg blir mange feildiagnostisert.

- Diagnosen kols blir ofte stilt fort og «gæli» og det kan være litt lemfeldig hvem som får den. Det er mange årsaker til tung pust, ikke bare kols. Vi ser mange her som har fått diagnosen kols uten å ha det, mens andre går rundt med sykdommen uten å være klar over det.

- Ikke blitt bedre

En undersøkelse gjort i perioden 2004-2007 viste at kols kommer til å koste samfunnet 24 milliarder kroner fram til 2025.

Anders Østrem, allmennlege og styremedlem av Lunger i Praksis, mener helsesystemet er for dårlig lagt opp til å ta vare på pasienter med kroniske lidelser.

- Vi må forbedre behandlingen av de som allerede er syke, ved for eksempel å innføre årskontroller hos fastlegen. Vi må også bli bedre til å kvalitetssikre at den behandlingen vi gir, faktisk er god.

Allmennlege: Anders Østrem
Allmennlege: Anders Østrem Vis mer

I tillegg svikter det forebyggende arbeidet, mener han. Konsekvensen er at behandlingen blir mye dyrere enn nødvendig.

- Når vi gir pasientene riktig oppfølging tidlig i sykdommen, så reduseres antall innleggelser. Vi vet at det er en av hovedutgiftene i norsk helsevesen. Samtidig får pasientene bedre livskvalitet, sier han.

I 2013 satte regjeringen å redusere for tidlig død av kroniske sykdommer med 25 prosent innen 2025.

- Vi har ikke blitt bedre til å verken forebygge eller behandle denne store pasientgruppen siden tidlig 2000-tall. Målet om redusert dødelighet når vi ikke med mindre det skjer en forandring, sier Østrem.

Positiv: Tom Ivar Jenkins råder andre til å leve aktivt. For ham har det vært viktig for å kunne leve godt med kolsen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
Positiv: Tom Ivar Jenkins råder andre til å leve aktivt. For ham har det vært viktig for å kunne leve godt med kolsen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

Treningsleir for kolsere

Nå er Tom Ivar Jenkins innlagt på Glittreklinikken for tredje gang.

- Dette er reine treningsleiren for kolsere. Jeg driver og flyr nede på tredemøllene, sier han lattermildt.

Tidligere har han vært styremedlem i både Norges Sjakklubb og Lillestrøm Fotballklubb. Han har også drevet egen tak- og blikkenslagerbedrift. Selv om han pensjonist, er tanken å komme tilbake i jobb igjen når han blir bedre.

- Jeg er vant til å ha mange baller i lufta. Jeg prøver å ikke deppe over at jeg har kols. Det er mulig å leve godt med sykdommen, så lenge jeg tar hensyn til helsa og gjør ting i et lavere tempo enn tidligere, sier han og råder andre med kols til å leve så aktivt som mulig.

Trenger veiledning

Tidligere i høst ble han innlagt på sykehus med lungebetennelse. Om to uker er han ferdig med rehabiliteringsoppholdet som til sammen varer en måned.

For ham er det viktig å lære mer om hvordan fysisk aktivitet, kosthold og pusteteknikk kan bidra til et bedre liv.

- På sykehuset ser legene på klokka før de har kommet inn omtrent. Her har helsepersonellet tid til å prate med pasientene, sier han.

Hjemme prøver han å leve så normalt som mulig, selv om sykdommen setter begrensninger.

- Jeg kan ikke gå Birken for eksempel, sier han ironisk.

- Men jeg kan gjøre det meste, bortsett fra å steke biff. Matosen er slimdannende, forklarer han.

Nå har det blitt kona sin oppgave.

- Problemet er bare at jeg er mye bedre til å steke biff enn henne, ler han.