SELVPLUKK: Ta en tur i grøfta, bøy deg ned - og der skal du se at du plutselig finner verdens søteste bittesmå markjordbær. Foto: TINE FALTIN
SELVPLUKK: Ta en tur i grøfta, bøy deg ned - og der skal du se at du plutselig finner verdens søteste bittesmå markjordbær. Foto: TINE FALTINVis mer

Det er i grøfta du finner lykken

Finn et strå og tre dem på.

• Flere matsaker på db.no/mat
Langs veien står jordbærselgerne med dyre bær i plastkurv.

Noen meter unna, kanskje inntil et kratt, ligger kanskje verdens best markjordbær.

Uten at du vet det. Eller tenker på det som en mulighet.

Kort sesong
Og - rett skal være rett - i noen deler av landet er det nesten for sent. 

De ville bærene ble spist av barføtte, lykkelige unger rundt St.hans.

Andre steder er markjordbærene akkurat passe modne og som søtest akkurat nå.

Sesongen er kort og hektisk for «fragaria vesca», som bærene heter på latin. Ikke er de lette å få øye på heller. Men ta deg en tur i grøfta og bøy deg ned.

KORT SESONG: Noen steder er det nesten for sent, andre steder for tidlig. Følg med og finn lykken langs landeveien. Foto: TINE FALTIN
KORT SESONG: Noen steder er det nesten for sent, andre steder for tidlig. Følg med og finn lykken langs landeveien. Foto: TINE FALTIN Vis mer

Plutselig ser du de små bærene, nesten skjult under de grønne bladene.

Fine jordbær, raude jordbær Mange av oss har gjort som i Prøysens «Vise for gærne jinter», vi har gått langs hekker og gjerder og opp på åskammen - og funnet lykken i vår egen ville jordbærtue.

Tatt et strå og tredd dem på. Og fortet oss bort til et sted der vi kunne sitte helt stille og nyte smaken av sommer.

Helt gratis.

Markjordbær er så søte at de verken ber om sukker eller fløte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men lykken er kort med markjordbær.  Du må finne dem på akkurat riktig tidspunkt - og spise dem fort.

Markjordbær har svært kort lagringstid som bær.

Stråbær I følge Wikipedia er tradisjonen med å tre dem på et strå nært forbundet det engelske navnet «strawberries» (stråbær).

FINN ET STRÅ: Hvorfor tror du det heter strawberries? Foto:TINE FALTIN
FINN ET STRÅ: Hvorfor tror du det heter strawberries? Foto:TINE FALTIN Vis mer

En annen grunn er at jordbærplanten på 1700-tallet ble bundet opp med strå for å forhindre at bærene kom i kontakt med bakken.

Norge er fullt av jordbær, fine jordbær.

De som er for gamle eller for grønne lar vi stå. «Men aille andre ska vi ta med hemmat og leve lykkelig med sukker på»

Fort deg før det er for sent.

BLANDING: Er det få jordbær å finne, bland inn noen blåbær. Smaker supergodt sammen. Foto: TINE FALTIN
BLANDING: Er det få jordbær å finne, bland inn noen blåbær. Smaker supergodt sammen. Foto: TINE FALTIN Vis mer