Det gjelder å komme seg til øya før veien forsvinner

Denne rare doningen kjører om kapp med høyvannet i Vadehavet.

PÅ HAVETS BUNN: Høy er den og ikke særlig pen, men Mandøbussen er sikreste vei over fra fastlandet. Bilister som kjører sjøl må studere tidevannstabellen nøye.  En av bussrutene til den lille øya vest for Jylland går over havbunnen.  Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN
PÅ HAVETS BUNN: Høy er den og ikke særlig pen, men Mandøbussen er sikreste vei over fra fastlandet. Bilister som kjører sjøl må studere tidevannstabellen nøye. En av bussrutene til den lille øya vest for Jylland går over havbunnen. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSENVis mer

• Flere reisesaker på db.no/reise.

ÅPNE LANDSKAP: «Strand» står det på et skilt bak disse to. Jenta som kom hit med badering rundt livet bråstoppet. Du reiser ikke til Mandø på badeferie. Det er langt til vannet og ekstremt grunt. Adkomsten skjer ved lavvann.  Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN.
ÅPNE LANDSKAP: «Strand» står det på et skilt bak disse to. Jenta som kom hit med badering rundt livet bråstoppet. Du reiser ikke til Mandø på badeferie. Det er langt til vannet og ekstremt grunt. Adkomsten skjer ved lavvann. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN. Vis mer

(Dagbladet):Steiner, skjell, gjørme og noen sjøstjerner. Fra toppetasjen i Mandøbussen kan du se rett ned på havets bunn, vel å merke om du er rask. Den store traktorbussen mellom øya og fastlandet har bare tida og veien.

FLATER UT: Landskapet er paddeflatt, forlystelsene kan du telle på en hånd. Mange besøkende gjør som disse, legger seg ned og slapper av. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN
FLATER UT: Landskapet er paddeflatt, forlystelsene kan du telle på en hånd. Mange besøkende gjør som disse, legger seg ned og slapper av. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN Vis mer

Å få motorstopp er krise. Ved Vadehavet på vestkysten av Jylland er tidevannet konge.

LITE DYPP: Er du liten nok fungerer vannet rundt Mandø som badevann. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN
LITE DYPP: Er du liten nok fungerer vannet rundt Mandø som badevann. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN Vis mer

Den klumpete «tidevannsekspressen» er trukket av en traktor. Du kan kjøre egen bil de seks kilometerne, men jevnlig er det noen som ikke tar så nøye på tidevannstabellen og må taues, slik bilisten i denne videoen måtte. Er du mer uheldig, seiler bilen sin egen sjø mens du selv forhåpentlig blir evakuert.

Traktor-navlestreng Traktorbussen er navlestrengen til de 36 fastboende. Havn finnes ikke. To ganger i døgnet er øya isolert. Av og til varer høyvannet lenge. På loftet i kirka står to kister klare, dersom det skulle bli flom og øya være lenge uten veiforbindelse.

SÅ HØYT:  1999 var et av årene med stormflo. Så høyt gikk vannet da. Verst var det i 1634. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN
SÅ HØYT: 1999 var et av årene med stormflo. Så høyt gikk vannet da. Verst var det i 1634. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN Vis mer

Årets rundt kommer folk for å kjøre buss «på havets bunn».

FOR LAV OG HØY: Alle er velkomne hos Jakob Sullestad, innehaver av Sønderho kro. Døra er et par hundre år gammel. Den er lav fordi man skulle holde på varmen, ikke fordi folk var så lave den gang. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN
FOR LAV OG HØY: Alle er velkomne hos Jakob Sullestad, innehaver av Sønderho kro. Døra er et par hundre år gammel. Den er lav fordi man skulle holde på varmen, ikke fordi folk var så lave den gang. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN Vis mer

De fleste er på dagstur. Mandø er ikke stedet for badeferie. Et stort skilt sier «strand», men de som kommer med badetøy i sekken blir skuffa. Stranda er mest mudder og gjørme.

Dramatisk historie I 1558 ble alle husene ødelagt og alle på øya druknet. Historien forteller at sju karer var i land med varer. De fant koner fra andre øyer, bygde diker og startet på nytt. I mange år forsøkte man å utvide øya ved hjelp av innhegninger. Hver gang vannet trakk seg tilbake ble mudder og stein liggende igjen, som grunnlag for nytt land. Øya er trygg nå, men flommerkene viser dramatikken. Her kan du se hvor høyt vannet gikk i flomår som 1362, 1634, 1981 og 1999.

DRAGEØYA: Wolfgang Blume (65)  fra Tyskland er en av de mange drageentusiastene du finner på stranda øya Fanø. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN
DRAGEØYA: Wolfgang Blume (65) fra Tyskland er en av de mange drageentusiastene du finner på stranda øya Fanø. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN Vis mer

På vei tilbake går sjåføren med på kort fotostopp, men han klyver fort opp i førerhuset igjen. Vannet kommer sigende med krusninger på toppen.

GAMMEL OG MODERNE:Sønderho kro, anno 1722, er en såkalt gastro-kro med høyt ambisjonsnivå på maten. Mange kommer ens ærend over til Fanø for å bo og spise her.  Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN
GAMMEL OG MODERNE:Sønderho kro, anno 1722, er en såkalt gastro-kro med høyt ambisjonsnivå på maten. Mange kommer ens ærend over til Fanø for å bo og spise her. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN Vis mer

Et sted der ute ligger seler og soler seg. Du kan oppleve dem om du melder deg på selsafari. Om høsten kan du utstyre deg med sitron og champagne og dra på østerssafari. Ferskere østers får du ikke, men noen lang fest blir det ikke. Det sørger tidevannet for.

Drageøya Fanø Lenger nord i Vadehavet ligger Fanø, et lilleputtland  med både havn og badestrand. Øya ligger rett utenfor Esbjerg. Veiene er smale, husene så små at de nesten forsvinner i sanddynene.

VADEHAVSMAT: Nesten alt du får servert på Sønderho kro er laget av lokale råvarer. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN
VADEHAVSMAT: Nesten alt du får servert på Sønderho kro er laget av lokale råvarer. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN Vis mer

Billund og Legoland ligger bare en time unna, men dette er en annen verden. Her hersker ro og uberørt natur.

Hadde du åpna bagasjerommet på bilene som ruller ut fra ferja, ville du funnet en haug med drager. De er ikke med for ungenes skyld. Dragene koster sine tusenlapper, entusiastene er godt voksne.  Mange kjører rett ut på stranda, det vil si de kjører langs stranda helt til de finner det perfekte stedet.

På Fanø er stranda veien. Selv bussen kjører på stranda mellom tettstedene ut mot havet.

SOLOPPGANG: Slik kan morgenen oppleves ved Sønderho. Havnebyen Esbjerg med biler og containere ligger noen få kilometer unna. Det er heller ikke langt til Legoland og andre fornøyelsesparker. Dette er en annen verden. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN
SOLOPPGANG: Slik kan morgenen oppleves ved Sønderho. Havnebyen Esbjerg med biler og containere ligger noen få kilometer unna. Det er heller ikke langt til Legoland og andre fornøyelsesparker. Dette er en annen verden. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN Vis mer

Hvorfor alle dragene? Fordi det blåser, akkurat passe. Noen startet, etterhvert ble Fanø dragested med årlig dragefestival.

ANDEFELLE: Inntil forrige århundre ble ender temmet for å lokke andre ender i fella. Hvordan en slik «fuglekøje» virker kan du se her på Fanø. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN
ANDEFELLE: Inntil forrige århundre ble ender temmet for å lokke andre ender i fella. Hvordan en slik «fuglekøje» virker kan du se her på Fanø. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN Vis mer

-Kona sover, jeg koser meg her med dragene, sier tyskeren Wolfgang Blume (65).

Han er her 14 dager hvert år, men unngår dragefestivalen. Da skrus prisene opp. I bilen har han ni drager. Den fineste kjøpte han på New Zealand. Akkurat nå har han fire i lufta. De flyr fint, vikler seg ikke.

-Drager er viel spaß, sier Wolfgang og smiler fornøyd.

Eventyr-kro Ytterst på sydspissen ligger Sønderho kro. Begeistrede artikler om vertskapet, maten og atmosfæren sørger for fullt hus, uten et eneste skilt. Kroa er som klippet ut av ei eventyrbok. Innenfor den 1,65 meter høye inngangsdøra fra 1700-tallet venter mat av internasjonal klasse: egendyrket fra hagen, kjøtt fra gårdene i nærheten og spiselige vekster fra stranda.
Sønderho er en av Danmarks de 113 «kongeligt privilegerede kroer», og en av de mest berømte. «Kongelig priviligert» stammer fra året 1286, da kong Erik Klipping bestemte at det langs kongeveiene skulle bygges kroer hvor kongen kunne overnatte med sitt følge. Mot å huse Kongen skulle kroverten få «kongelige privilegier» som å brygge øl, selge snaps og brød uten å betale skatt.

Snedig andejakt Et halvt gjengrodd vann med øy i midten,omgitt av kanaler med et intrikat nettsystem. Slik ser en fuglekøje ut. Fuglekøje? Langt fra noen seng for fugler, derimot et snedig lokkesystem. På Sønderho Gamle Fuglekøje ble temmede ender brukt til å lokke andre ender i døden. Et mini-museum forklarer hvordan man fanget noen ender først, temmet dem og lærte dem opp til å få andre fugler i fella.

Fuglekøjer ble brukt fra 1500-tallet i Nederland. Fanø er det eneste stedet man har hatt dem i Danmark.

De to siste fuglekøjene forsvant da fangstmetoden ble forbudt i 1931. Nå er de tilbake, som del av Vadehavets kulturhistorie.