Det underjordiske nazisykehuset på Jersey er øyas store attraksjon

Festningsanlegget skulle kunne motstå ethvert angrep.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

ST. HELIER (Dagbladet): Jerseys mest besøkte attraksjon er et underjordisk nazi-sykehus.

Dypt inne i fjellet skjuler det seg et usedvanlig velorganisert anlegg, bygget av krigsfanger som levde under forferdelige omstendigheter.

Her kan du rusle rundt i lange korridorer som forbinder tallrike rom som etter hvert skulle fungere som et kjempemessig hospital.

INNGANG: Dette er synet som møter deg ved inngangen til det kjempemessige fjellanlegget på Jersey. Det virker nesten som tiden har stått stille i over 70 år. Foto: EIVIND PEDERSEN
VEDLIKEHOLD: Fra utsiden er det lite som vekker mistanke om at fjellet i bakgrunnen er sprengt ut så mye at det kunne romme over 500 sykehussenger. Foto: EIVIND PEDERSEN
OPERASJONSSTUE: Det underjordiske sykehuset sto klart til å ta imot sårede tyskere i tilfelle de allierte styrkene forsøkte seg på et angrep på Kanaløyene. Foto: EIVIND PEDERSEN
MEDISIN: Mens utslitte krigsfanger ble så syke at de døde av anstrengelsene med å bygge sykehuset, var det ingen som brydde seg om å yte førstehjelp. Men medisinene var på plass i tilfelle noen tyskere skulle bli skadet i kamp. Foto: EIVIND PEDERSEN
KRANK: Det underjordiske sykehuset ble aldri tatt i bruk. Denne utstillingen viser hvordan det kunne ha sett ut, dersom sårede soldater hadde kommet inn til behandling. Foto: EIVIND PEDERSEN
TUNGT: Slik så det ut i en av de uferdige tunnelene da freden kom til Jersey, 9. mai 1945. Foto: EIVIND PEDERSEN
TUNGT: Slik så det ut i en av de uferdige tunnelene da freden kom til Jersey, 9. mai 1945. Krigsfangene hadde både en hard og farlig jobb. Foto: EIVIND PEDERSEN
TUNGT: Slik så det ut i en av de uferdige tunnelene da freden kom til Jersey, 9. mai 1945. Foto: EIVIND PEDERSEN
GASS: Tyskerne fryktet gassangrep. Derfor hang det gassmasker tilgjengelig overalt på anlegget. Foto: EIVIND PEDERSEN
LUFTFILTER: Lufta til ventilasjonsanlegget måtte først gjennom disse filtrene, slik at et eventuelt gassangrep ikke skulle få fatale konsekvenser. Foto: EIVIND PEDERSEN
HJELP: Mot slutten av krigen fikk Røde Kors anledning til å sende forsyninger til den utmagrede befolkningen på Jersey. «S/S Vega» ble møtte med heiarop da skuta la til kai. Foto: EIVIND PEDERSEN
POST: Denne postkassa ble brukt når det tyske militære skulle sende livstegn til sine familier. Foto: EIVIND PEDERSEN
HALLO: Dette autentiske sentralbordet står fortsatt inne i fjellhallen. Foto: EIVIND PEDERSEN
KRIGSMAT: En av utstillingene viser handelsvarer som var vanlige under krigen. Foto: EIVIND PEDERSEN
TIDSVITNER: På en av dagens utstillinger kan du «møte» et par tyske soldater i en virtuell kulisse. Foto: EIVIND PEDERSEN
KODEMASKIN: Et av høydepunktene på den tekniske utstillingen, er denne Enigma-maskinen. Tyskerne trodde de hadde funnet opp et hemmelig system, men koden ble knekt av polske matematikere. Foto: EIVIND PEDERSEN

Flere rikt illustrerte utstillinger forteller den barske historien om hvordan befolkningen på Kanaløyene led under okkupasjonstida.

Sult og undertrykkelse er noen stikkord.

Luftrensing Opprinnelig var det meningen at anlegget med det offisielle navnet Hohlgangsanlage 8 (Ho8) skulle være et festningsanlegg som kunne motstå ethvert angrep.

Seinere fant den tyske okkupasjonsmakten ut at anlegget skulle innredes som et gigantisk sykehus, med kapasitet til å behandle mer enn 500 hardt sårede tyske soldater.

Ved inngangspartiene ble det montert store renseanlegg som skulle rense ventilasjonsluften for eventuelle stridsgasser.

Aldri brukt Et stort antall krigsfanger fra hele Europa ble tvunget til å utføre arbeidet. Tyskerne så på russere som en underlegen klasse og behandlet dem som dyr.

SYKEHUS: Det store underjordiske sykehuset ble aldri tatt i bruk. Denne utstillingen viser hvordan det kunne ha sett ut med sårede tyske soldater i sengene.  Foto: EIVIND PEDERSEN
SYKEHUS: Det store underjordiske sykehuset ble aldri tatt i bruk. Denne utstillingen viser hvordan det kunne ha sett ut med sårede tyske soldater i sengene. Foto: EIVIND PEDERSEN Vis mer

Paradoksalt nok døde tallrike fanger av utmattelse, sult og sykdom mens de bygde sykehuset, et sykehus som attpåtil aldri ble tatt i bruk.

Høsten 1943 var anlegget operativt, men utbyggingen fortsatte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag står de påbegynte tunnelarbeidene akkurat slik de var da tyskerne måtte kapitulere, 9. mai 1945.

Hitlers frykt Historien om den massive befestningen av Kanaløyene er et absurd vitnesbyrd om at Hitler ble fullstendig paranoid utover i andre verdenskrig.

Hærføreren fryktet at de allierte styrkene ville angripe via Kanaløyene. Han tok ikke helt feil, ettersom de alliertes invasjon under kodenavnet «operasjon Neptune» skjedde ved Normandie på D-dagen 6. juni 1944.

Normandie er landområdet som ligger på fransk fastland, rett innenfor Kanaløyene.

Tungt befestet I oktober 1942 ga Føreren direktiv om at Jersey og de andre Kanaløyene skulle befestes og inngå som en del av den tyske Atlanterhavsvollen.

De tyske forsvarsverkene strakte seg fra russergrensen i Finnmark og hele veien ned til Spania.

Kanaløyene var de eneste områdene på britisk jord som ble okkupert.

Etter krigen ville myndighetene overta anlegget. Den endelige rettsavgjørelsen gikk i favør av grunneierne. Dermed kunne anlegget åpnes for publikum, noe som har vist seg å være særdeles attraktivt.

UNNSEELIG: Dette er inngangen til den store fjellhallen som strekker seg over en kilometer inn i fjellet. Foto: EIVIND PEDERSEN
UNNSEELIG: Dette er inngangen til den store fjellhallen som strekker seg over en kilometer inn i fjellet. Foto: EIVIND PEDERSEN Vis mer
FARLIG: Krigsfangene hadde en farlig jobb, og flere slet seg fullstendig ut mens de utførte tvangsarbeid for nazistene. Slik så tunnelgangen ut da freden kom. Foto: EIVIND PEDERSEN
FARLIG: Krigsfangene hadde en farlig jobb, og flere slet seg fullstendig ut mens de utførte tvangsarbeid for nazistene. Slik så tunnelgangen ut da freden kom. Foto: EIVIND PEDERSEN Vis mer