NYE RÅD: 
Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen (t.v.) lanserer nye kostråd basert på rapporten til Nasjonalt råd for ernæring, her representert ved arbeidsgruppas leder Rune Blomhoff og leder Haakon E. Meyer. Foto: Berit Roald/Scanpix
NYE RÅD: Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen (t.v.) lanserer nye kostråd basert på rapporten til Nasjonalt råd for ernæring, her representert ved arbeidsgruppas leder Rune Blomhoff og leder Haakon E. Meyer. Foto: Berit Roald/ScanpixVis mer

Dette bør du spise

Spis grønnsaker og fisk, og begrens bruken av rødt og bearbeidet kjøtt, heter det i Helsedirektoratets nye kostråd.

(Dagbladet): I dag ble myndighetenes nye kostråd til befolkningen lansert av Helsedirektoratet. Bak de nye rådene ligger en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring.

- Det finnes over to millioner vitenskapelige publikasjoner om kosthold og helse. Det aller meste vi vet om fagfeltet har vi lært de siste 10-15 årene. Det har vært en rivende utvikling, sier Rune Blomhoff, lederen for arbeidsgruppa som har utarbeidet de nye kostrådene.

Råd om matvarer
Arbeidsgruppa har i større grad gått ut fra hver enkelt matvare enn hvert enkelt næringsstoff i de nye anbefalingene. De har også gått mer i detaljer på ulike matvarer og mengder du bør spise enn tidligere.

- Vi vet at mange effekter av maten ikke bare kan forklares med innholder av næringsstoffer. Derfor går rådene mer direkte på selve matvarene. For noen matvarer unngår vi å gi konkrete råd. Det er ikke nødvendigvis slik at vi ikke ser en sammenheng mellom en bestemt matvare og helseeffekt, men per i dag er det ikke vist i stor nok grad, sier Rune Blomhoff.

Noen av de sentrale rådene er:

• Minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær daglig. Poteten er ikke lenger med i «5 om dagen», men anbefales likevel som en viktig basisvare som inneholder mer kostfiber og vitaminer og mineraler enn for eksempel ris og pasta.

• Grove kornprodukter daglig.

• Spis fisk til middag to til tre ganger i uken, og bruk gjerne fisk som pålegg.

• Velg magert kjøtt, og begrens inntaket av bearbeidet og rødt kjøtt.

Omdiskutert kjøttråd Rådet om inntaket av rødt kjøtt har vært omdiskutert, og har blant annet møtt protester fra industrien.

- Vi vet at kjøttprodukter er viktige for å sikre inntaket av næringsstoffer. Å spise magert kjøtt vil med et variert kosthold gi god fettsyrekvalitet. Årsaken til at rådet er blitt som det er blitt, er at mange befolkningsstudier viser at rødt kjøtt øker risikoen for kreft i tykktarmen. Halvparten av befolkningen spiser for mye rødt kjøtt i dag, og de bør redusere det, sier Blomhoff.

Ingen kosttilskudd-råd
Etter at utkastet til rapporten ble lagt fram tidligere i år, har det kommet inn over 100 innspill. Noen av dem har ført til endringer på visse punkter. Blant dem er at Nasjonalt råd for ernæring nå skriver at «kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaket for noen grupper i befolkningen».

- Vi ser at det er få kilder i maten til vitamin D, og at vi ikke får det fra solen i vinterhalvåret her i nord. Med tanke på situasjonen i befolkningen, fant vi det riktig å fomulere rådet om tilskudd på en måte som tilkjennegir at noen grupper i befolkningen vil ha behov for kosttilskudd, sier Haakon E. Meyer, leder i Nasjonalt råd for ernæring.

Denne formuleringen er imidlertid ikke tatt med i de nye rådene som presenteres for befolkningen.

- For de som har et variert kosthold, er ikke kosttilskudd nødvendig. Det er også bedre å få i seg næringsstoffer gjennom  kosten enn tilskudd. Vi ønsker heller å komme tilbake med mer presise råd om hvilke grupper som kan ha godt av hvilke tilskudd senere, sier helsedirektør Bjørn Inge Larsen til Dagbladet.

Det er også nytt at magre meieriprodukter anbefales som en del av kostholdet. Samtidig bør man begrense inntaket av smør og andre fete meieriprodukter, heter det i rådene.

- Det er kjekkere å anbefale å spise noe enn å begrense inntaket, men vi kan ikke bare si hva du skal spise mer av. Jeg håper imidlertid at barn og unge kan læres opp til å spise et naturlig sunt kosthold uten å tenke på at ulike matvarer skal doseres. Den store utfordringen er hvordan det skal skje. Det er viktig å peke ut retningen, og ikke være overfokusert på detaljer, sier Haakon E. Meyer.

Beveger oss mindre
Bjørn Inge Larsen legger spesielt vekt på at mange av kostholdsproblemene i verden er globale.

-  Vi vet at vi beveger oss mindre, er mindre aktive, og at trening er blitt et overskuddsfenomen. Da må vi justere ned inntaket av mat, sier Larsen.

- De nye rådene har fått inn viktige nyanser og presiseringer, men mye er en videreføring av det budskapet helsemyndighetene har stått for tidligere. Vi vet at kostholdet vi har i dag, er bedre enn tidligere, og at det er en årsak til bedre helse i befolkningen, sa Larsen på pressekonferansen.

Han medgir at rådene kan virke uoppnåelig for noen.

- Det er heller ikke alle som vil klare å leve helt i tråd med rådene. Men alt er et skritt i riktig retning. Vi vil nå ta oppgaven med å bringe disse rådene ut til det norske folk, sier Larsen.