Dette er Norges første bunad

Krona veier nesten én kilo, og er laget av forgylt sølv.

BRYLLUPSKRONE: Krona som blir brukt til brylluper veier nesten en kilo, og er laget av forgylt sølv. Det var gjerne prestefrua som eide denne, og hun lånte den ut til jentene i bygda da de skulle gifte seg, forteller museumssjef Agnete Sivertsen ved Hardanger folkemuseum på Utne. Foto: ROGER BRENDHAGEN
BRYLLUPSKRONE: Krona som blir brukt til brylluper veier nesten en kilo, og er laget av forgylt sølv. Det var gjerne prestefrua som eide denne, og hun lånte den ut til jentene i bygda da de skulle gifte seg, forteller museumssjef Agnete Sivertsen ved Hardanger folkemuseum på Utne. Foto: ROGER BRENDHAGEN Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

UTNE (Dagbladet): - Dette er den første folkedrakta som ble brukt som bunad.

Agnete Sivertsen, styrer på Hardanger folkemuseum på Utne, viser stolt fram utstillingen som presenterer et hav av varianter av hardangerbunaden.

Politisk virkemiddel Folkedrakter er draktene som ble brukt i de gamle bondesamfunnene. Hvert samfunn hadde sin egen drakt, men på slutten av 1800-tallet var bruken av disse på vei ut, og samtidsdraktene på vei inn.

- Så kommer prosessen med unionsoppløsningen, sier Sivertsen.

Den kvinnelige folkedrakta fra Hardanger ble løftet fram, og kvinner over hele landet begynte å ikle seg hardangerbunader for å vise sin sympati for løsrivelsen fra Sverige. Norges første bunad ser dagens lys.

«Nasjonalen» Folkedraktene som brukt daglig var ikke like fin som den som ble brukt til fest, men de var sydd over samme lest. Det var festvarianten som ble brukt for å flagge det politiske standpunktet, forklarer museumssjefen.

- Det var helt uavhengig om du var fra Hardanger eller ikke. Den ble regnet som en nasjonaldrakt, sier hun.

Den ble også kalt for «nasjonalen», men hvorfor akkurat hardangerbunaden ble valg er det delte meninger om.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer