BRYLLUPSKRONE: Krona som blir brukt til brylluper veier nesten en kilo, og er laget av forgylt sølv. Det var gjerne prestefrua som eide denne, og hun lånte den ut til jentene i bygda da de skulle gifte seg, forteller museumssjef Agnete Sivertsen ved Hardanger folkemuseum på Utne. Foto: ROGER BRENDHAGEN
BRYLLUPSKRONE: Krona som blir brukt til brylluper veier nesten en kilo, og er laget av forgylt sølv. Det var gjerne prestefrua som eide denne, og hun lånte den ut til jentene i bygda da de skulle gifte seg, forteller museumssjef Agnete Sivertsen ved Hardanger folkemuseum på Utne. Foto: ROGER BRENDHAGENVis mer

Dette er Norges første bunad

Krona veier nesten én kilo, og er laget av forgylt sølv.

UTNE (Dagbladet): - Dette er den første folkedrakta som ble brukt som bunad.

Agnete Sivertsen, styrer på Hardanger folkemuseum på Utne, viser stolt fram utstillingen som presenterer et hav av varianter av hardangerbunaden.

Politisk virkemiddel Folkedrakter er draktene som ble brukt i de gamle bondesamfunnene. Hvert samfunn hadde sin egen drakt, men på slutten av 1800-tallet var bruken av disse på vei ut, og samtidsdraktene på vei inn.

- Så kommer prosessen med unionsoppløsningen, sier Sivertsen.

Den kvinnelige folkedrakta fra Hardanger ble løftet fram, og kvinner over hele landet begynte å ikle seg hardangerbunader for å vise sin sympati for løsrivelsen fra Sverige. Norges første bunad ser dagens lys.

«Nasjonalen» Folkedraktene som brukt daglig var ikke like fin som den som ble brukt til fest, men de var sydd over samme lest. Det var festvarianten som ble brukt for å flagge det politiske standpunktet, forklarer museumssjefen.

NORGES FØRSTE BUNAD: Kvinner over hele landet begynte å ikle seg hardangerbunader for å vise sin sympati for løsrivelsen fra Sverige. Hardangerbunaden ble også kalt for «nasjonalen». Foto: ROGER BRENDHAGEN
NORGES FØRSTE BUNAD: Kvinner over hele landet begynte å ikle seg hardangerbunader for å vise sin sympati for løsrivelsen fra Sverige. Hardangerbunaden ble også kalt for «nasjonalen». Foto: ROGER BRENDHAGEN Vis mer

- Det var helt uavhengig om du var fra Hardanger eller ikke. Den ble regnet som en nasjonaldrakt, sier hun.

Den ble også kalt for «nasjonalen», men hvorfor akkurat hardangerbunaden ble valg er det delte meninger om.

- Antakelig er det fordi den liknet litt på samtidens mote i snittet. Samtidig var den så fin at motstanderne kunne akseptere den. Hardanger ble også regnet som et kulturelt høystatusområde, forteller Sivertsen.

Demonstrasjonsplagg Etter unionsoppløsningen var ikke behovet for en felles nasjonaldrakt like stor. Da dukket de lokale bunadene opp:

- Nå symboliserer de både lokal og nasjonal identitet, sier hun.

FLERE VARIANTER: Hardangerbunaden finnes i et hav av ulike varianter. Foto: ROGER BRENDHAGEN
FLERE VARIANTER: Hardangerbunaden finnes i et hav av ulike varianter. Foto: ROGER BRENDHAGEN Vis mer

Men som politisk virkemiddel har hardangerbunaden spilt en rolle flere ganger også i nyere tid, senest under demonstrasjonene mot de mye omtalte monstermastene.

Stor variasjon Utstillingen viser hardangerbunadens historien fram til i dag, og du blir raskt slått av hvor mange ulike varianter som finnes.

- Hardangerbunaden har jo fordelen av at den gikk rett fra folkedrakt til bunad, sier Sivertsen.

Det finnes blant annet mellom 500 og 1000 forskjellige bringekluter - bryststykkene som ligger inne i vesten.

I tillegg til alle variantene av hardangerbunaden, er krona brukt til brylluper imponerende. Den veier nesten en kilo, og er laget av forgylt sølv.

Det var gjerne prestefrua som eide denne, og ifølge Sivertsen lånte hun den ut til jentene i bygda da de skulle gifte seg.

30 milliarder Utstyrt med fortellerstemme på en mp3-spiller kan du gå rundt i bunadsrommet på Utne i eget tempo.

- Når du går ut herfra er du godt informert om både hardangerbunaden og norsk bunadshistorie, sier museumsstyreren.

At interessen for bunader er stor er det ingen tvil om. Ifølge Norsk institutt for bunad og folkedrakt går 450 drakter og plagg under navnet bunad i dag.

Mens ifølge Husfliden har så mange som 70 prosent av alle norske kvinner har en bunad hengende i skapet, og totalverdien av norske bunader er på godt over 30 milliarder kroner.