Dette kan babyen spise

Sjekk hva babyen kan spise når og få tips til enkel babymat.

BABYGRØT: Vi har lang tradisjon for å gi spedbarn grøt i Norge. Men ifølge ernæringsekspert Margit Vea er det ingen grunn til fortvilelse om babyen ikke vil ha grøt. - Moste grønnsaker er bedre, sier hun. ILLUSTRASJONSFOTO: www.colourbox.com
BABYGRØT: Vi har lang tradisjon for å gi spedbarn grøt i Norge. Men ifølge ernæringsekspert Margit Vea er det ingen grunn til fortvilelse om babyen ikke vil ha grøt. - Moste grønnsaker er bedre, sier hun. ILLUSTRASJONSFOTO: www.colourbox.comVis mer

||| Overgangen fra melk til fast føde er en milepæl i spedbarnets liv.

Margit Vea er faglærer i ernæring, helse og miljøfag, matskribent for Dinmat.no og redaktør for nettsiden Barnemat.com. Hun har også forfattet kokebøker om mat for barn, som "Lettlaget barnemat".

Vea har mange tips til hvordan man kan gjøre babyens overgangen fra morsmelk til fast føde enklest mulig, og hvordan maten kan varieres.

Foreldre & Barn har tidligere testet yoghurt, brød, juice, grøt, fiskemiddager, frokostblandinger og babymat på glass. Her får du alle testene.

De første fire månedene:
De første fire månedene er det morsmelk som gjelder.

Norske helsemyndigheter anbefaler at barna blir fullammet fram til seks måneders alder.

Morsmelken inneholder alle næringsstoffer og all den væsken barnet ditt trenger. Unntaket er vitamin D, som barnet bør få tilført som tran eller D-vitamindråper fra 4. leveuke.

Det er internasjonalt akseptert at spedbarn, hvis mulig, bør få morsmelk alene i de første fire til seks månedene, og deretter i tillegg til annen mat i hele det første leveåret.

Når barnet er fire måneder, kan du forsiktig begynne å prøve deg frem med å gi barnet fast føde.

- Er barnet modent fysiologisk, viser interesse for mat og virker grinete og sultent, er det ingenting i veien med å begynne med fast føde når barnet er rundt 4 måneder, sier Margit Vea til Din Baby.

Små barn har "smaksvinduer". Dette er perioder der babyene er veldig åpne for å smake på og like nye smaker.

- I starten handler det om å gi babyen små smaksprøver, sier Vea.

Får barna smake på mye forskjellig mat i denne perioden, kan det hindre at de blir kresne og får spisevansker senere i livet.

Maten må introduseres gradvis samtidig som barnet ammes.

Helle Schiørbeck, spesialpsykolog ved Nasjonalt kompetansesenter for barn med spisevansker ved Rikshospitalet, har tidligere uttalt til Foreldre & Barn at babyer helt ned i fire måneders alder bør få smake flest mulig ulike smaker, og gjerne kan sutte litt på en sitron.

Dette er smakstilvenning som kan hjelpe babyen til å like slike smaker senere.

4-6 måneder:
Moste poteter kan gjerne være det første babyen får smake.

Fra barna er fire måneder til de er åtte-ti måneder at de fleste barna er veldig mottagelige for nye smaker.

Tilvenningen går ofte raskere og greiere enn når barnet blir eldre.

- Finmoste poteter kan gjerne være det første babyen får smake. Gjerne økologiske mandelpoteter. Mandelpoteter er milde, med mye god smak. Bland gjerne mosen med morsmelk eller vann, sier Margit Vea.

Kokt potet er perfekt babymat: lettfordøyelig, mye C-vitaminer og enkel å mose.

Babyens smakssans er svært fintfølende, så du kan gjerne prøve med ulike sorter poteter. En baby vil kjenne forskjell på Beate og mandelpotet, ifølge Vea.

- Du kan gjerne ha i litt revet eple i potetmosen for å søte den. I starten kan du ha halvparten eple, og halvparten potet, for så å minske mengden eple.

- En godt moden, gjerne økologisk avokado er en råvare som er mye brukt som babymat i andre land. Avokadoen har godt fettinnhold, er rik på mineraler og næringsstoffer og metter godt. Den gjør også blodsukkeret stabilt, sier Vea.

Gir du babyen avokado om kvelden, vil hun sove godt.

- Most banan bør gis tidligere på dagen, og ikke rett før søvn, da det kan gjøre babyen "hyperaktiv". Noen babyer får også hard mage av bana, sier Vea.

Maten må selvfølgelig være finmost i starten, og tilpasset barnets munnmotorikk.

Honning skal ikke gis til barn under 1 år, fordi det kan gi en farlig type matforgiftning (botulisme).

Vær også forsiktig med salt til barn under 1 år. Nyrene er ikke fullt utviklet, og barnet kan derfor ikke skille ut overskudd med salt fra kroppen.

6-8 måneder:
Fordøyer barnet maten godt, er det ingenting i veien for å forsøke kjøtt og fisk.

Etter potet, kan gjerne gulrot, brokkoli, blomkål og andre gode norske grønnsaker introduseres.

- Gjerne blandet med litt smør eller olje. Babyen trenger fett også, sier Vea.

Frukter man kan gi er for eksempel moste epler, pærer og bananer.

Når du begynner med en ny matsort, skal du gå langsomt frem. En liten teskje er nok den første gangen.

Ikke bli forskrekket dersom barnet skjærer grimaser og spytter ut maten når det smaker noe for første gang.

Maten må ofte spises flere ganger før barnet liker den, sier Vea.

- Det er naturlig at barnet spytter ut. Men det er bare å fortsette å prøve, for det kan ta tid før babyen er kjent med og godtar en ny smak. Du må ofte gi det noe nytt cirka 15 ganger før babyen aksepterer det, opplyser Vea.

Fisk og kjøtt: Most fisk kan gis fra babyen er cirka 6 måneder. Har dere allergi i familien, kan det greit å være forsiktig.

- Torsk er lett å fordøye og mildt. Men all fisk er godt. Det viktigste er kvaliteten, sier Vea.

Fisken bør være så fersk så mulig, så kjøp det som er ferskt den dagen.

Gradvis kan du spe på med kokt kjøtt, kylling, fisk og fileter av rødt kjøtt av god kvalitet.

- Rødt kjøtt har et godt jerninnhold. Biff er selvsagt ikke det første man gir, men fordøyer barnet grønnsaker godt, kan du fort utvide råvaretilbudet og gi mer variert mat, sier Vea

- Ikke gi grøt som inneholder gluten i starten. Du kan gjerne lage grøten selv. Ferdiggrøtene er ofte søte, sier Margit Vea.

- Hirsegrøt et godt alternativ, og inneholder mye jern. Grøten kan søtes med for eksempel tørkede aprikoser som har ligget i vann over natten. Du kan også bruke eple for å søte grøten, tipser Vea.

Når hirsen er kokt mør, kan den moses i food processor til en finere konsistens.

Hun mener at det ikke er grunn til fortvilelse om babyen ikke vil ha grøt.

- Norge er en grøtnasjon når det gjelder spedbarnsmat. Men det er ingen krise om babyen ikke vil ha grøt, det er bedre å gi moste grønnsaker, mener Vea.

SPISE SELV: Barn liker å holde mat i hånden og prøve å spise selv. Det er bra for stimuleringen av spisemekanismen, sier Vea. Husk bare å holde godt øye med barnet så det ikke setter noe i halsen. ILLUSTRASJONSFOTO: www.colourbox.com
SPISE SELV: Barn liker å holde mat i hånden og prøve å spise selv. Det er bra for stimuleringen av spisemekanismen, sier Vea. Husk bare å holde godt øye med barnet så det ikke setter noe i halsen. ILLUSTRASJONSFOTO: www.colourbox.com Vis mer

VIl ikke babyen din spise grøt, kan det skyldes feil spiseteknikk, mener jordmor.

8-12 måneder:
Fra ca. åtte måneder, kan babyen tygge selv.

Når babyen er mellom 8 og 10 måneder, trenger du ikke lenger mose eller lage puré av alt. Det holder å skjære maten opp i små biter. Det er bra for babyen å øve seg til å tygge og svelge litt grovere mat.

Noen babyer er tidligere ute med å tygge selv enn andre, det kommer an på når de får tenner.

- Babyer liker å holde mat i hånden og forsøke å spise selv. Så gi barnet gjerne en avokadobit, eller en godt kokt brokkolibit eller lignende som det kan holde på, samtidig som du gir mat. Det stimulerer munnens funksjon.

Barnet får god spise- og tyggetrening av å holde noe i hånden og forsøke å spise selv, sier Vea.

Grovt brød uten konserveringsmidler: Når babyen kan tygge, kan det også få brød uten skorper, om ikke babyen klør i tennene og vil like å gnage på en skorpe eller brødskalk.

- Velg grovt brød, uten konserveringsmiddel, eller bak brødet selv, råder ernæringseksperten.

Kulturmelk og helmelk: Når barnet har fylt året, kan det begynne å få kumelk.

Ifølge Statens ernæringsråd er kumelk ikke anbefalt før fra tidligst 10 måneders alder, og da i små mengder.

Før det er det greit å bruke melkeprodukter i maten, som yoghurt.

- Gi gjerne barnet kulturmelk. Men ikke gi for mye melk, ett glass holder, da melka stjeler jern fra kroppen.

Vea mener at barna ikke bør få ekstra lett melk. Barna trenger fett.

- Barnet kan få helmelk eller lettmelk. Det er ikke farlig å servere helmelk, for melk inneholder ikke bare mettet fett, men også annet fett. Og barna trenger fettet.

Egg kan babyen få fra 10-12 måneders alder.

Unngå å gi barn under 1 år honning og nøtter. Løk kan man bruke etter hvert, mange barn synes at hvitløk er kjempegodt, forteller Vea.

- Du kan gjerne også bruke litt urter i babymaten fra tidlig alder, som kardemomme, persille og basilikum. Det gir god smak, sier hun.

Med krydder unngår du nemlig kresne barn.

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.