Dette må du vite om amalgam

Totalforbud mot fyllingene 1. januar.

HISTORIE:  Amalgam som tannfyllingsmateriale har gradvis faset ut. Fra og med 1. januar er det helt slutt. 
Foto: OLE C. H. THOMASSEN
HISTORIE: Amalgam som tannfyllingsmateriale har gradvis faset ut. Fra og med 1. januar er det helt slutt. Foto: OLE C. H. THOMASSENVis mer

— Fordi det finnes pasienter som føler seg syke og har mistanke om at det skyldes amalgam, fortsetter vi å lete etter en forklaring, sier Gunvor Bentung Lygre, spesialtannlege, dr. odont ved Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved Uni helse Bergen.

— Vi har i dag ingen holdepunkter for at amalgamfyllinger gir fra seg så store mengder kvikksølv at det er helseskadelig, unntatt for dem med kontaktallergi. Men kanskje kan det hende at noen personer er mer ømfintlige for de små dosene kvikksølv som skilles ut, sier Lygre.

Miljøhensyn Amalgam ble forbudt i 2008, som en konsekvens av Miljødepartementets forbud mot vikksølvpreparater. Det lå altså miljø — og ikke helsemessige hensyn til grunn. I tre år har tannleger fått dispensasjoner.

— Vi har hatt dispensasjon for å bruke amalgam der det er vanskelig for pasienten selv å holde tennene ved like, slik som store omfattende behandlinger som skjer under narkose, sier Gunnar Lyngstad, president i Den norske tannlegeforening.

Dispensasjonen forlenges ikke. Fra og med 1. januar 2011 skal ingen få amalgam i tennene. Tilbake sitter alle som har fått kvikksølvstoffet i tennene opp gjennom livet.

Forsker på mulig effekt Det pågår en rekke forskningsprosjekter på amalgam i Norge. Helsedirektoratet forbereder et prosjekt om utprøvende behandling ved bivirkningsmistanke.

— Målet er at personer som knytter sine helseproblemer til odontologiske biomaterialer skal få bedre helse og/eller bedre livskvalitet, sier Harald J. Hamre, som leder Helsedirektoratets arbeidsgruppe.

Ved Uni Helse Bergen deltar Lygre i et prosjekt som skal se på mulig effekt av å bytte ut fyllingene. Leder for prosjektet Lars Björkman forklarer;

— Vi vil kartlegge eventuelle helsegevinster med å erstatte amalgamfyllinger med annet materiale. Vi har byttet fyllinger hos 20 pasienter og skal følge dem i fem år.

Pasientene hadde ved oppstart subjektive plager med blant annet hukommelsen, konsentrasjonen, fordøyelsen og smerter i muskler og ledd.

En tysk studie fra 2008 viste en nedgang i liknende selvrapporterte helseplager blant amalgampasienter som fikk fyllingene fjernet. Men også kontrollgruppen som beholdt amalgamet opplevde at plagene ble færre. Det eneste de sistnevnte fikk, var tett oppfølging fra forskere.

— Selv om dette kan tyde på at symptomene har andre årsaker, utelukker ikke det at amalgam også kan virke inn. Det hadde værtinteressant å se om det var ulike symptomer som ble redusert hos de ulike gruppene, sier Björkman, som forklarer at de håper å finne nettopp dette i den norske studien.

— Håpet er å se et mønster, at enkelte symptomer skiller seg ut. Så kan vi i neste omgang lete etter mulige biologiske forklaringer.

Ingen forgiftet Han er positiv til at bruken av amalgam nå er faset ut.

— Det er helt klart bra at det er mulig å slutte med amalgam. Vi har ikke de sikkerhetsmarginene vi burde hatt. Avstanden mellom normalnivå og et skadelig nivå er ikke stor nok til at vi med sikkerhet kan si at hele befolkningen er helt trygg, sier Björkman, som forteller at det å tygge tyggis faktisk frigjør større mengder kvikksølv fra amalgamfyllinger.

— Studier har påvist høyere kvikksølvverdi i urinen dersom man tygger mye tyggis, og da særlig nikotintyggis. Det er ikke koblet til helseplager, men det kan jo være greit å vite dersom man er bekymret for kvikksølvnivået, sier Björkman.

Han understreker at ingen av de som er henvist til Bivirkningsgruppen har fått påvist kvikksølvforgiftning.

Anbefaler ikke å bytte — For enkelte dreier det seg om kontaktallergi, at slimhinnene i munnen irriteres og det oppstår sår. Andre sjeldne tilfeller handler om hudreaksjoner. Disse anbefaler vi å fjerne fyllingene, sier Björkman.

Men for de aller fleste er det ikke anbefalt å bytte ut amalgamet, mener han.

— Jeg forstår at mange lurer på hvorfor de skal gå rundt med et forbudt materiale i kroppen. Men dersom du ikke har helseplager, bør amalgamet få ligge i fred. Å gi seg ut på bytting av mange fyllinger er en omfattende prosess. Det kan gi flere komplikasjoner.

Vil ha rehabilitering Dag Einar Liland, leder i Forbundet Tenner og helse (FTH), synes det er positivt at det nå blir helt slutt på amalgambruken. Men han mener myndighetene ikke har tatt problemet nok på alvor.

— FTH mener det må opprettes rehabiliteringssentre til denne pasientgruppen. Det kan komme mye positivt fram med forskning, men i mellomtida er det altfor mange som lider. I dag finnes det ikke noe godt medisinsk tilbud. De som kommer til fastlegen og sier at de tror amalgam eller kvikksølv er årsaken til helseplagene, vil trolig ikke få gehør, sier han.

Han mener det finnes dokumentasjon på verdensbasis til at amalgam kan være en vesentlig årsaksforklaring for flere plager som blant annet trøtthet og lite krefter, tinnitus og ørebetennelser, hals- og munnproblemer, mage- og tarmproblemer og psykiske plager.

— Den beste indikatoren på at sykdommene har noe med kvikksølv å gjøre, er at så mange blir bedre når de skifter ut alle amalgamfyllingene i tennene, sier han.

— Skjønner du at folk er skeptiske til at dere forklarer helseplagene med amalgam?

— Nei, det er ubegripelig at noen er skeptiske. Kvikksølv er en av de farligste nervetoksinene som finnes, og det har vært protester mot det siden det ble innført i tannbehandlingen. I dag er det ingen tvil om at amalgamfyllinger lekker kvikksølv, og vi vet hva slags skadelige effekter kvikksølv kan ha.

Han er positiv til at mange fjerner amalgam av kosmetiske årsaker, men advarer mot at pasientene samtidig må beskyttes mot kvikksølvdamp når fyllingene saneres.

— Det må gjøres på en skånsom måte der pasienten får full beskyttelse som maske og vernebriller, og hvor lokalet har ekstra kraftig avsug mot dampen. Noen tannleger gjør det i dag, men vi i FTH mener alle bør pålegges det.