FARGET FOR BARN: - Bruk av fargestoffer er risikofylt. De brukes dessuten spesielt i mat myntet på barn, som er mer utsatt for bivirkninger, sier ernæringsfysiolog Kari Tande Hansen.
Foto: SVEINUNG U. YSTAD
FARGET FOR BARN: - Bruk av fargestoffer er risikofylt. De brukes dessuten spesielt i mat myntet på barn, som er mer utsatt for bivirkninger, sier ernæringsfysiolog Kari Tande Hansen. Foto: SVEINUNG U. YSTADVis mer

Dette må du vite om E-stoffer

Her er oversikten over de mest omstridte stoffene.

EUs mattrygghetsorgan EFSA er i gang med en ny trygghetsvurdering av alle tilsetningsstoffer. For enkelte fargestoffer har de skjerpet anbefalt daglig inntak (ADI).

Største reduksjon gjelder kinolingul, E104, som brukes blant annet i saft- og smågodttyper. Stoffet kan gi allergiske reaksjoner som høysnue, elveblest og astma. Før anbefalte EFSA å begrense inntak til ti milligram per kilo kroppsvekt. Ny grense er langt lavere; 0,5 mg.

Naturlig ikke ufarlig Tilsetningsstoffer reguleres på to måter — ADI og tillatt bruksmengde. Fordi tillatt mengde tilpasses ADI, utløser E-stoffer sjeldent negative helseeffekter ut over allergi. Men å overskride ADI kan få følger.

—Benzosyre, som er konserveringsmiddel i cola, finnes naturlig i tyttebær. Det betyr ikke nødvendigvis at benzosyre er ufarlig. Det avhenger av hvor mye du får i deg, sier seniorforsker Trine Husøy ved Folkehelseinstituttet.

Hun forklarer at høykonsumgrupper i befolkningen her kan overskride ADI.

—Dette er mest bekymringsfullt for barn i vekst. De kan få underskudd av aminosyren glycin, fordi benzosyre bindes til denne før den skilles ut i urin. Begrenset tilgang til glycin kan føre til redusert vektøkning, sier Husøy.

Om deler av befolkningen får i seg for mye benzosyre, må man se til industrien, mener Cecilie Svenning i Mattilsynet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

—Da bør tillatt bruksmengde revurderes, sier Svenning, som sitter i EUs ekspertgruppe som fastsetter tillatt bruksmengde basert på EFSAs ADI.

Nytte kontra fare For E-stoffer vurderes nytte kontra potensiell helsefare. Nitritt kan omdannes til kreftframkallende stoffer, men forhindrer også vekst av den potensielt livsfarlige bakterien clostridium botulinum. Det er tillatt for enkelte kjøttprodukter.

—EFSA anbefaler en minimering av bruk av sulfitt og nitritt. Jeg støtter dette, sier Husøy.

Oikos, fellesorganisasjonen for økologisk produksjon og forbruk, går lenger.

—I økologisk kjøtt brukes det ikke nitritt, og det er problemfritt. Med tanke på at det kan være kreftframkallende, bør nitritt forbys, sier ernæringsfysiolog Kari Tande Hansen.

Venter på forbud Årsaken til at EFSA nå revurderer alle tilsetningsstoffer, er blant annet at det for mange stoffer har kommet ny vitenskapelig informasjon i etterkant av godkjenning.

Mattilsynet gikk i 2007 ut med en advarsel om kombinasjonen benzosyre og enkelte fargestoffer. Den britiske Southampton-studien hadde påvist en kobling til hyperaktiv atferd hos barn. I ettertid har nye vurderinger modifisert konklusjonen, men advarselen står ved lag. Og lodderogn er fortsatt merket med mulig negativ effekt på barns atferd og konsentrasjon.

—Advarselsmerking ble innført som et føre-var-prinsipp. Etter re-evalueringen opprettholder EFSA sin mening om at disse fargestoffene ikke fører til hyperaktivitet, men at bruken likevel bør begrenses. Derfor er det krav om merking inntil tillatt brukermengde er satt ned, sier Svenning.

For med dagens nivå av disse fargestoffene i mat vil for mange forbrukere kunne overskride ny ADI.

—For en del matvarekategorier vil tillatt brukernivå bli senket. For andre vil de ikke lenger være tillatt, sier Svenning.

Tande Hansen ønsker totalforbud.

—Mange stoffer er helt nødvendige, men det gjelder ikke fargestoffer. Dette er risikofylt bruk, bare for at maten skal se bedre ut. Stoffene bør forbys, sier hun.

Dette må du vite om E-stoffer