Dette må du vite om røykeslutt

Mange myter om røykeslutt kan forvirre de som vil slutte, mener SIRUS-forsker.

MANGE SLUTTFORSØK: Rundt nyttår er tida da mange prøver å slutte å røyke. I løpet av et år forsøker 23 prosent av dagligrøykerne seg på å slutte, og hver av dem har i gjennomsnitt 3,5 slutteforsøk bak seg. Foto: Elisabeth Sperre Alnes/Dagbladet
MANGE SLUTTFORSØK: Rundt nyttår er tida da mange prøver å slutte å røyke. I løpet av et år forsøker 23 prosent av dagligrøykerne seg på å slutte, og hver av dem har i gjennomsnitt 3,5 slutteforsøk bak seg. Foto: Elisabeth Sperre Alnes/DagbladetVis mer

Nyttår er høysesongen for å forsøke å stumpe røyken for godt. 23 prosent av røykerne oppgir at de har et røykesluttforsøk bak seg i løpet av det siste året, men få lykkes.

- Det generaliserte bildet er at menn sprekker når de er på fest, mens kvinner også gjør det når de er i emosjonell ubalanse. Men det er svært mange ulike årsaker til at sluttforsøkene mislykkes, sier Karl Erik Lund, forskningsleder ved SIRUS.

Han ønsker å avlive det han mener er de vanligste mytene om røykeslutt, for at røykerne skal ta mest mulig informerte valg.

En av mytene er at nikotinlegemidler er vanlige å bruke i sluttforsøk. Det mest vanlige hjelpemiddelet for menn er snus: 21 prosent oppgir at de bruker snus når de forsøker å slutte å røyke. Lund mener det er lett å bli feiltolket når man snakker om snus og røykeslutt.

- Vi anbefaler bare snus til uhelbredelige nikotinavhengige som har forsøkt alle andre sluttforsøk. Snusing er dramatisk mye mindre farlig enn å fortsette å røyke, og eksperter anslår en samlet risikoreduksjon på minst 90 prosent, sier han.

Han legger vekt på at røykeslutt er en individuell prosess der hver enkelt må finne sin unike metode.

- Å opplyse om en bestemt framgangsmåte med dokumentert effekt er vel og bra, men å anbefale denne universelt kan bidra til å bygge ned motivasjon for å slutte hos enkelte med andre behov. Vi må for eksempel være åpne for at  metoder som hypnose eller akupunktur, hvor virkningene er svakt dokumentert, likevel kan fungere for noen. Det gigantiske salget av nikotinlegemidler viser at  mange må ha en feilaktig tro på drahjelp derfra, sier Lund.

Dette er de vanligste mytene og feiloppfatningene:
(her finner du referansene og fullt navn på alle studiene. Til de ulike opplysningene finner du linker til studiene)

1. Nikotinlegemidlene er effektive
Feil. Av 100 røykesluttere som i eksperimenter blir instruert til bruk av tyggegummi eller plaster for å slutte, vil 85-90 ha begynt å røyke igjen innen ett år. Uten medisin vil 95 av 100 falle tilbake til røyking (1,2).  Av de 10-15 personene som har holdt seg røykfrie i ett år ved bruk av nikotinerstatning, vil 3-5 personer begynne igjen i løpet av de påfølgende fire år (3-4).

- Det er riktig at nikotinlegemidlene dobler sannsynligheten for å slutte sammenlignet med placebo, men selv med tyggis og plaster vil nærmere 90% være tilbake på røyking etter ett år, sier Lund.

2. De fleste som har sluttet å røyke, har brukt hjelpemidler
Feil. De fleste av våre omkring 700 000 forhenværende røykere har klart dette på egen hånd. Kun 4% og 6% oppgir at de brukte hhv nikotinplaster og nikotintyggegummi da de sluttet. Mens det ikke var kjønnsforskjell i bruken av legemidler, hadde 21% menn og 3% kvinner sluttet å røyke ved hjelp av snus. Blant dagens røykere med slutteintensjoner er interessen for bruk av tyggegummi (15%) og plaster (11 %) noe større enn hva den var for de som allerede har sluttet. Røyketelefonen brukes av få (2%), og arrangører av Røykesluttkurs kan heller ikke vente seg stor tilstrømning (3%) (5, 6, 7, 8, 9). Røykerne foretrekker å gjøre uassisterte forsøk, og nøkkelen til flere eks-røykere i Norge ligger derfor primært i å forbedre kvaliteten på disse, mener Lund.  

3. Nikotinlegemidler har bidratt til nedgangen i røyking
Feil. Når røykerne selv kjøper og administrerer inntaket av nikotinlegemidlene, blir resultatene enda svakere enn i eksperimentelle studier ledet av helsepersonell (se pkt 1). Den dårlige effekten kombinert med at under 1 av 10 røykere oppgir å ha benyttet nikotinlegemidler da de sluttet, tilsier at deres bidrag til reduksjonen i røyking må ha vært marginal (11, 12, 13). Det er også usikkert om nedreguleringen som ga tillatelse til salg av nikotinlegemidler i dagligvarehandel har ført til økt slutterate (14, 15, 16, 17).

VIL AVLIVE MYTENE: Forskningsleder Karl Erik Lund ved SIRUS mener det eksisterer mange feiloppfatninger om røykeslutt. Foto: Tom E. Østhuus/Dagbladet.
VIL AVLIVE MYTENE: Forskningsleder Karl Erik Lund ved SIRUS mener det eksisterer mange feiloppfatninger om røykeslutt. Foto: Tom E. Østhuus/Dagbladet. Vis mer

 - Nedgangen i røyking oppstår som en følge av  mindre tilførsel av nye røykere, og økt avgang fra gruppen røykere, forklarer Lund.

4. Planlagte sluttforsøk har best effekt
Utfallet av impulsive forsøk er minst like vellykket som slutteforsøk utført etter forutgående planlegging (18, 19, 20, 21). I overkant av 35% av alle slutteforsøk er spontane, mens ytterligere 20% utføres etter kun noen dagers forberedelse.

- Jeg tror det hadde vært flere eksrøykere hvis vi på helsesiden hadde vært flinkere til å tilføre røykerne tro på mestringsevne når disse øyeblikkene oppstår, istedenfor å vektlegge metoder som krever forberedelser og hjelpemidler, sier Lund.

5. Veien til røykfrihet går gjennom stadier
Feil. Fram til nylig har vi trodd at veien fram til røykfrihet har gått gjennom fem suksessive (modnings-)stadier; konsistent røyking, overveielse av et slutteforsøk, forberedelse til slutteforsøk, aksjonsfase med eventuell påfølgende opprettholdelsesfase. Profesjonell assistanse til røykeslutt har gjerne vært bygget opp langs en ide om å stimulere røykeren til å bevege seg fra det ene til det neste stadium i dette kontinuum. Ny forskning viser imidlertid et vellykket slutteforsøk like ofte skjer fra tidlige faser som fra seine faser.  Selv om stadiemodellen er intuitivt forstålig, er virkeligheten at røykerne spretter fram og tilbake. Tilhold på ett stadium kan i liten grad forutsi hvilket stadium som blir det neste (22, 23, 24).

6. Gradvis nedtrapping av sigarettforbruket øker sjansen for å slutte Feil. Nedtrapping fører til økt sannsynlighet for å gjøre et slutteforsøk, men utfallet av selve slutteforsøket er ikke bedre enn ved plutselig opphør uten forutgående reduksjon i sigarettkonsumet (18). Nedtrappingsmetoden blir brukt av ca 20-30% av slutterne (5). 
  7. Interessen for å slutte er lavest hos røykere med kort utdanning Feil. Røykernes utdanningslengde har ingen betydning for interessen for å slutte å røyke — enten vi måler dette med andel som oppgir å ha utført slutteforsøk i løpet av det siste året (23%),  andel som  noen gang har gjort et slutteforsøk (77%) eller andelen som vurderer å slutte i løpet av de neste 6 måneder (41%) (5, 18). Utfallet av slutteforsøket er imidlertid oftere vellykket for røykere med lang utdanning (25). 

- På 80-tallet var interessen for å slutte høyere hos de med lengst utdanning, men fordi de sterke negative samfunnsnormene mot røyking nå har slått igjennom i alle samfunnslag, er motivet for å slutte like utbredt blant  de med lavere utdanning. Normen er blitt ikke-røyking, forklarer Lund.

8. Interessen for å slutte er mye høyere blant røykere enn blant snusbrukere Feil. Det er liten forskjell. 10% av dagligrøykerne oppgir at de planlegger å slutte å røyke innen de neste 3 måneder, mens dette er tilfellet for 7% av snusbrukerne (5).  

9. De fleste røykere tilbys hjelp til å slutte fra helsepersonell Feil. Om lag 53% av dagens røykerne medgir at røyking har vært et tema i konsultasjoner med  helsepersonell, men kun 25%  hevder de i løpet av sin røykekarriere har blitt tilbudt noen form for assistanse til røykeslutt. Disse andelene har vært stabile i perioden 1996-2009 (5, 26).

- Våre undersøkelser indikerer at legene  ikke har blitt ivrigere på å ta opp røykeslutt med pasientene, på tross av retningslinjer, ekstra takst og instrukser, sier Lund.

10. Andelen som forsøker å slutte å røyke har økt Feil. I perioden 1996-2009 har andelen som oppga at de forsøkte å slutte å røyke i løpet av det siste året vært relativt stabil på ca 23%. Unntaket var 2004, det året Norge fikk røykfrie serveringssteder, da andelen med slutteforsøk var ca 35% (5). Av de som gjør uassisterte slutteforsøk vil kun 5-7% holde seg røykfrie et helt år. Med bruk av nikotinlegemidler øker raten til 10-15% (1,2). Den reseptbelagte nikotinfrie medisinen Champix, som kom på markedet i 2007, ser ut til å kunne gi en effekt på anslagsvis 20-25% røykfrie etter ett år (1, 27, 28).


Spør om røykesug-tips
Røyketelefonen har det spesielt travelt i januar. — I forhold til gjennomsnittet er det en dobling til tredobling av henvendelser i januar. Mange har kastet seg ut i det og sluttet på nyttårsaften, og ringer litt uti januar for å få råd om veien videre, sier Bjørn Andreas Bang, seksjonssjef for Røyketelefonen i Helsedirektoratet.

Mange spør om tips når de havner i en situasjon der de plutselig får røykesug, forteller han.

— En vanlig situasjon er når man er i festlig lag, der andre røyker og man drikker alkohol. Vi snakker også med mange om dette i forkant av at situasjonene kan dukke opp. For noen fungerer enkle triks som å ta en pastill eller drikke vann, mens andre har stor nytte av å bare ringe og snakke om det, sier Bang.