Dette mener ni av ti vil redusere mobbing

Hva sier ekspertene?

GIR RÅD:  Sju eksperter gir sine råd til hvordan mobbing kan reduseres. Foto: Colourbox
GIR RÅD: Sju eksperter gir sine råd til hvordan mobbing kan reduseres. Foto: ColourboxVis mer

(Dagbladet): Ni av ti nordmenn mener bevistgjøring av foreldrene må til for å redusere mobbing i skolen. Sjekk hva ekspertene tror er mest effektivt.

Håvard Tjora, kjent fra TV-serien «Blanke ark», medlem av Dagbladets ekspertpanel:
- Klassemiljøet må være trygt og godt. Elevene må oppleve skolen og klassen som et fint sted å være, og de må like og respektere læreren sin. Elever som liker hverandre, miljøet de er i og læreren sin, vil ha en høyere terskel for å være med på, eller stilltiende godta mobbing. Skolen må også ha en sterk ledelse, som tar mobbing på alvor og gjør nødvendige tiltak - som voksenoppfølging, arbeid med elevenes psykososiale miljø, bevisstgjøring og oppfølging av lærere og foreldre, vennskapsgrupper, fadderordning og en trygg skolegård. Foreldre spiller også en viktig rolle. Alle bør også få opp øynene for at deres barn kan være med på mobbing. Det ligger latent hos alle å tråkke på andre, og det er ofte fine skillelinjer mellom å være en aktiv mobber, og det å «bare være med og se på».

Willy-Tore Mørch, professor ved Universitetet i Tromsø og ekspert på barnepsykologi:
- Både foreldre og lærere bør undervises i hvordan de kan gjenkjenne tidlige tegn på mobbing, som for eksempel når barn melder ifra om at de blir utsatt for sårende bemerkninger eller gjentatte ganger blir gjort narr av og ydmyket. Sosial trening, som empatiutvikling, må inn i undervisningen. Skolen må også skape forhold i friminutter og pauser som ikke innbyr til mobbing. Ett forslag kan være at små og store elever har friminutt til forskjellige tidspunkt. Klassene kan også ha denne type regler: «Jeg vil prøve å hjelpe andre i klassen» eller «Jeg vil være sammen med elever som blir utestengt».

Kristin Oudmayer, prosjektleder i Unicef Norge og medlem av Dagbladets ekspertpanel:
- Vi må slutte å snakke om mobbing som et skoleproblem, og begynne og snakke om det som det det er- et samfunnsproblem. For å stoppe mobbing blant barn, må det kommuniseres at det er et felles voksenansvar å forebygge og stoppe mobbing. Foreldre må i større grad ansvarliggjøres og i større grad bli gitt anledning til å bidra i det forebyggende arbeidet. Foreldre må forstå at å investere i andres barn gjennom inkludering og raushet til å se bakenfor, er en investering i egne barn. Voksne på barns arenaer må få kunnskap om deres påvirkning som rollemodeller for barn - og kanskje bør vi i større grad snakke om positiv påvirkning framfor å moralisere og skremme. Mobbeprogrammer kan for mange bli en hvilepute og et alibi. Derfor er det viktig å øke skolenes og barnehagenes kompetanse om hvordan avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

Thomas Nordahl, skoleforsker og professor i pedaogikk ved Høgskolen i Hedmark:
- Det finnes dessverre ingen oppskrift på hvordan man reduserer mobbing i skolen. Men det er hvert fall sikkert at skolen trenger gode forebyggende tiltak i kombinasjon med klare tiltak når noe skjer. Enhver skoleleder må sørge for å ha en god plan for å forebygge og stoppe mobbing. Alle voksne må også ta på alvor hver eneste gang det er mistanke om at det foregår mobbing eller når barn eller foreldre varsler om dette. Det er litt for mange eksempler på at barn blir avfeid med et «men det er vel ikke så alvorlig» eller at foreldre ikkle blir trodd når de kontakter skolen. Alle barn må møte voksne, spesielt lærere, som ser og hører dem og gir dem opplevelsen av å være verdt noe.

May Britt Drugli, førsteamanuensis ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, NTNU:
- Gode lærer-elev relasjoner er en nøkkelfaktor som det bør være stor bevissthet rundt i skolen. Nærhet mellom lærer og elev vil gi mobbingen «dårlige kår». For at disse relasjonene skal kvalitetssikres overfor alle elever - også dem som er potensielle mobbere og mobbeoffer - kreves det en positiv skolekultur og bevissthet hos den enkelte lærer. På skolenivå må det dermed fra ledelsens side legges vekt på å bygge og vedlikeholde en positiv skolekultur som vektlegger verdier som respekt, tillit, solidaritet, omsorg, støtte og involvering. Disse verdiene må gjenspeiles i de voksnes omgang med hverandre (og her er det rektor som må lede an), deres forhold til elevene - og hvordan de forholder seg til elevenes forhold til hverandre.

Christopher Beckham, leder av Foreldreutvalget i grunnskolen (FUG):
- Foreldre må engasjere seg i barnas skolehverdag og bli kjent med andre foreldre. På den måten er det lettere å snakke åpent sammen for å forhindre og stoppe mobbing. Det er 30 voksne foreldrepar i en klasse, og alle er tryggere dersom de kjenner hverandre og jobber sammen mot mobbing. Da er det også lettere for en mor eller far å ringe til andre foreldre å si ifra hvis barnet deres blir plaget.

Veldig mange skoler har mobbeprogram, men det hjelper ingenting hvis ikke foreldrene og elevene også blir involvert. Dette kan skje i Skolemiljøutvalget, der elevene og foreldrene har flertall.

Tove Flack, forsker ved Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger:
- Når mobbing er avdekket og mobberne identifisert, må læreren ha individuelle samtaler med elevene det gjelder. Læreren bør være flink til å skille mellom handling og person («Jeg liker deg, Per, men det du har gjort er galt») og invitere mobberen med på et samarbeid («hva kan du gjøre annerledes, Per?»). Mobberne bør også være med i gruppesamtaler, der de blir konfrontert med hva de har sagt i enerom med læreren («Så bra at du skal slutte å plage Ola på skoleveien, Per!»). Mobberne må følges opp individuelt over lang tid. Skolen må også tørre å gi naturlige konsekvenser når prat ikke er nok, for eksempel ved å nekte Per å gå til/fra skolen sammen med de andre barna hvis han plager noen på skoleveien. For en 7.klassing er det kjedelig å måtte møte opp en halvtime før de andre og å vente en halv time lenger på skole før han kan gå hjem.

EKSPERT: Håvard Tjora. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
EKSPERT: Håvard Tjora. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet Vis mer
EKSPERT: Willy-Tore Mørch. Foto: RBUP
EKSPERT: Willy-Tore Mørch. Foto: RBUP Vis mer
EKSPERT: Kristin Oudmayer. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
EKSPERT: Kristin Oudmayer. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet. Vis mer