Dette øker risikoen for Alzheimer

Røyking, overvekt, lavt HDL-kolesterol og diabetes 2 gir høyrisiko. Forskere har rangert de ulike risikofaktorene.

ALZHEIMER-RISIKO: Amerikanske forskere har satt tall på risikofaktorene for Alzheimer, og sett på hvilke som teller mest. Røyking, overvekt, lavt HDL-kolestrol og diabetes 2 gir høyrisiko. Nedsatt hørsel kan også øke risikoen med 20 prosent. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
ALZHEIMER-RISIKO: Amerikanske forskere har satt tall på risikofaktorene for Alzheimer, og sett på hvilke som teller mest. Røyking, overvekt, lavt HDL-kolestrol og diabetes 2 gir høyrisiko. Nedsatt hørsel kan også øke risikoen med 20 prosent. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

(Dagbladet): Det siste tiåret har koblingen mellom risikofaktorer for hjerte og hjerne blitt stadig tydeligere. Diabetes, høyt blodtrykk, røyking og overvekt har vokst fram som risikofaktorer også for Alzheimer. Ved Columbia University i New York har de for første gang satt tall på hvor sterke faktorene er, og hva som teller mest.

Forskerne tok for seg økende alder, kjønn, diabetes, høyt blodtrykk, røyking, nivå av det «gode» HDL-kolesterolet, midjemål, utdanning, etnisitet og apolipoprotein E.

Basert på funnene vil en 84 år gammel mann med lavt HDL-kolesterolnivå, som ikke røyker, har lavt midjemål og verken diabetes eller høyt blodtrykk ha 3,7 ganger økt risiko for Alzheimer sammenlignet med en som er 65-70 år uten andre risikofaktorer. En 84 år gammel kvinne som røyker, har høyt midjemål, lavt HDL-nivå og diabetes vil ha 20 ganger økt risiko for demens.

Påvirkelige faktorer - Risikofaktorene er kjent hver for seg, men å rangere dem innen denne pasientgruppen er nytt. Dette sier noen om den totale risikoen. Sammen gir de massive bidrag til enkeltindividers risiko for å utvikle demens, sier professor Tormod Fladby ved nevrologisk avdelig, Oslo Universitetssykehus Ahus.

Dette øker risikoen for Alzheimer

Årsaken til at risikofaktorene for hjerte og hjerne overlapper, antas å være at demens og Alzheimer også kan oppstå som følge av svekket blodtilførsel til sentrale områder i hjernen, og avleiringer av blant annet amyloid som følger. Fladby leder et prosjekt som ser på denne sammenhengen.

- Mye tyder på at man kan spore denne typen blodkarsykdom helt ned i 50-årsalderen og yngre, og at dette gir risiko for demens tiår senere. Fordi hjernen har evne til å kompensere for skadene, vil man ikke merke utslag umiddelbart. Det er viktig å identifisere disse tidlig, så vi kan begynne behandling før pasientene får irreversibel nerveskade, sier Fladby.

- Denne typen studie gir oss informasjon om hvilke faktorer vi kan påvirke med størst effekt på risiko, som understreker at en risikofaktor ikke nødvendigvis er årsak til sykdom.

Ønsker ny risikoutredning I alt 1051 personer på 65 år og eldre deltok i studien. Alle var uten tegn til demens ved oppstart. Resultatene ble publisert i Archives of Neurology i sommer. Siden har en rekke forskergrupper vurdert studien, og senest i februarutgaven av tidsskriftet støtter nederlendere opp om resultatene.

Dette øker risikoen for Alzheimer

- Vi foreslår at sammenhengen mellom risiko for hjerte- og karsykdommer, alder og demens bør tas hensyn til i framtidige risikoutredninger, skriver forskerne ved universitetet i Utrecht.

Insulin en faktor Høyt insulinnivå eller insulinresistens er assosiert med økt risiko for Alzheimer, også hos personer uten diabetes. Det viser et nederlandsk studie ved Erasmus MC University i Rotterdam.

Med blodprøver av 3193 friske deltakere ble blodsukkernivå, insulinnivå og insulinresistens kartlagt. I løpet av sju år utviklet 211 av deltakerne Alzheimer. Forskerne konkluderte med at forstyrrelser i insulinets metabolisme kan føre til økt risiko for tidlig utvikling av Alzheimer innenfor en treårsperiode.

Nedsatt hørsel et varsel Forskere fra Johns Hopkins University i Baltimore har funnet en sammenheng også mellom nedsatt hørsel hos eldre og økt Alzheimer-risiko. Studien, publisert i Archives of Neurology, viser at for hver tiende desibel man mister av hørselen øker Alzheimer-risikoen med 20 prosent.

- Årsaken kan være hjernens motstandskraft mot nerveslitasje, sosial isolasjon, tap av nervesensoriske fibre eller en kombinasjon av disse tre, sier en av forskerne bak studien, professor Frank Lin.

Til tross for at ny forskning peker på mulige risikofaktorer er det ifølge Sigurd Sparr, overlege i geriatri ved Universitetssykehuset Nord-Norge, fortsatt alder, arv og genetikk som er de største risikofaktorene for Alzheimer.

- Det er dessverre ikke faktorer man kan gjøre noe med, og det er ingen kur eller strategi som kan snu den iboende tendensen til å utvikle Alzheimer. Man kan kanskje forsinke det noe hvis man følger gode leveråd, sier Sparr.