De små grå: Vi har bedt biokjemiker og forfatter Hanne S. Finstad om å svare på noen spørsmål om hvordan hjernene til barna fungerer. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

Dette skal til for at barnet skal lære best mulig

Gang på gang møtte biokjemikeren barn som slet på skolen, men som imponerte idét de fikk på seg forskerfrakken. Nå forklarer hun hvorfor. 

- Mormoren min hadde 12 barn. Når de var rampete, pleide hun alltid å si: «Det vokser vett mellom øra på dem». Det er et viktig poeng: Ikke gi opp barna, vi må ha tro på dem, sier biokjemiker og forfatter Hanne S. Finstad.

Hun grunnla Forskerfabrikken i 2002, og hit kommer barn for å lære mer om biologi, kjemi, fysikk og matematikk i fritida. Gang på gang har hun møtt barn som sliter på skolen, men som imponerer idét de får på seg forskerfrakken.

Det gjorde henne nysgjerrig: Hva er det som gjør at begavede barn ikke får det til bak skolepulten?

Svaret ligger i at vi har for dårlig kunnskap om hjernen, mener hun.

- Født smarte

For hva er det egentlig som skal til for at barnet skal lære seg å lese? Og hvordan blir de gode i matematikk? Hvordan skal vi møte barn som opplever motgang slik at de ikke skal gi opp? Hva er det egentlig med fysisk aktivitet som er så viktig? Kreativ tenkning eller tid foran skjermen: hva gjør det med barnehjernen?

Det var disse spørsmålene hun stilte seg selv da hun skrev boka «Ditt smarte barn. Slik hjelper du barnet å lære». Her forteller hun om hvordan barnas hjerne fungerer og utvikler seg.

- Alle barn er født veldig smarte, og alle har svært god evne til å lære. Grunnlaget for læring legges tidlig, men det tas ikke nok hensyn til hjernens utvikling i barnehagen og på barneskolen. Hvis dette blir en del av utdanningen og studieløpet, så vil vi få med oss langt flere, sier hun til Dagbladet.

Vi har bedt henne om å svare på noen spørsmål om hvordan hjernene til store barnehagebarn og små barneskolebarn fungerer.

Godt grunnlag: Hjernen suger til seg utrolig mye fra vi er små av, og den er mest påvirkelig fram til vi blir seks år. Illustrasjonsfoto: Kamila Starzycka / Shutterstock / NTB scanpix

Læreevne

Den største forandringen i hjernen skjer i perioden fra vi er null til tre år, og den er mest påvirkelig fram til seksårsalderen.

- Det er når barna er små at det største grunnlaget for læring dannes. Det finnes faktisk en studie som viser at det er viktigere å gå 18 måneder i en god barnehage enn seks år på en god barneskole, sier Finstad.

Hun understreker at den viktigste læringen små barn får er via fri lek. Slik lærer barna å regulere seg selv.

- Lek utvikler også avanserte tenkeferdigheter som å planlegge og ha kontroll på oppmerksomheten, og slike egenskaper er viktige i veldig mange sammenhenger. Samtidig så vet vi at hjernen ikke er skapt for å lese, skrive eller regne fra naturens side.

Derfor mener Finstad at det er viktig å legge et grunnlag i barnehagen, når hjernen fremdeles er lett påvirkelig.

Jobbing med tall, få romforståelse og å gjøre målinger er viktig for å mestre matematikk senere. Det er også viktig å leke med bokstaver og bokstavlyder - det er starten på å knekke lesekoden.

 Tidlig som seint: Barn er mottagelige for læring døgnet rundt. De er som små forskere som vil lære hele tiden, sier Finstad. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

Energinivå

Til småbarnsforeldres store fortvilelse, så er ofte de yngste i huset mer glad i tidlige morgener enn dem selv.

- Småbarna vil legge seg tidlig og stå opp tidlig. De er mottagelige for læring døgnet rundt og er som små forskere som vil lære hele tiden, sier hun.

Hukommelse

Små barn har ekstremt god hukommelse, og kan faktisk lære opp mot 20 nye ord hver eneste dag, sier Finstad.

- Jeg kan gå inn i en barnehage og vise fram en pipette, altså en dråpeteller. Da sier jeg: «Dette er en pipette». De har aldri hørt om, eller sett redskapet før, men de synes ordet er kjempespennende. Når jeg kommer tilbake to måneder senere og viser redskapet fram igjen, så sier barna: «Det er en pipette!» i kor. Når barn først har lært noe, så husker de veldig godt.

Men hva er det egentlig som skal til for at kunnskapen skal feste seg? Finstad mener svaret ligger i barnas arbeidsminne.

- Jeg pleier å sammenligne arbeidsminnet og hukommelsen med en ridderborg. Det er kjempestor plass inne i borgen, og det er hukommelsen. Men for å komme inn må man gjennom en veldig trang dør. Den trange døra er barnas arbeidsminne. Her kan det ikke komme inn mye om gangen - og hvis man pusher for mye, så stopper det helt opp. Når det ikke kommer noe inn, vil det heller ikke lagre seg i hukommelsen, sier hun.

Humør

Positive følelser er en forutsetning for å kunne lære. Stress og redsel tar nemlig opp stor plass i barnas arbeidsminne.

- Når barna er glade, så øker produksjonen av signalstoffer som gjør at vi husker bedre inne i hjernen. Dermed øker sjansen for at det de lærer i en slik situasjon fester seg.

Skjermtid

- Voksne bør holde igjen med bruken av iPad og smarttelefoner før barnet har fylt tre år.

Det kan virke imponerende at små barn vet hvordan de skal navigere seg fram apper og smarttelefoner. Ved barneskolealder har de kanskje tatt igjen foreldrenes teknologikunnskaper. Fantastisk? Ikke nødvendigvis, mener Finstad.

- Barn trenger erfaring med den ekte verden og sanseinntrykk før de tolker det som skjer på en skjerm.

Hennes råd lyder som følger: Les iPad-bok sammen med barna framfor å bare la dem sitte foran skjermen alene. Selv om det finnes et flust av ulike læreapper og -spill, er det ikke slik at disse kan erstatte læringen som skjer i den virkelige verden og sammen med andre mennesker.

- Det er noe annet å bygge med klosser på gulvet enn å flytte en pekefinger på en iPad. Hvorfor ikke tegne med ekte blyanter og pensler, fremfor å gjøre det på skjermen? Barnet går glipp av den tredimensjonale virkeligheten, og det er ikke forsket nok til at vi vet hvordan bruken av elektroniske apper påvirker hjernen vår.

Ekte sanseinntrykk: Hvorfor ikke tegne med ekte blyanter og pensler, fremfor å gjøre det på skjermen?, spør Hanne S. Finstad. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix

Forskjellen mellom jenter og gutter

- Det er små forskjeller mellom gutte- og jentehjernen, men det er ingen klare holdepunkter for at det skal ha betydning for hvordan vi underviser barna og forholder oss til dem.

- Men gutter har ofte et høyere aktivitetsnivå enn jenter og derfor er det ekstra viktig for gutter at de får anledning til å bevege seg i barnehagen og på barneskolen, selv om også jentene trenger det.

Frihet

Små barn vet ikke hva som er lurt for dem å gjøre, og hva som ikke er det. Derfor trenger de selvfølgelig veiledning i læring og lek.

- Det er vanskelig å leke seg fram til sammenhengen mellom for eksempel bokstaver og lyder eller mengder og tallord, sier Finstad.

Likevel bør de få god tid til å utforske selv uten innblanding fra andre.

- Hvor ofte er egentlig barnet fritt og helt for seg selv i dag? De bør få tid til å kjede seg litt og å gjøre ingenting. Hjernen har et eget modus når vi ikke gjør noe spesielt, og dette moduset ser ut til å ha viktige funksjoner.

Det er da barna reflekterer over hvem de er og det de opplever, de henter fram minner og ser for seg hva fremtiden kan bringe, forteller Finstad.

- Nyere studier tyder på at mennesker som har god evne til å aktivere denne hviletilstanden også har gode tenkeferdigheter og hukommelse. Barn må ha tid hvor det ikke skjer så mye, og kjedsomhet og stillhet leder til dagdrømmeri og indre dialog. I dagens høyteknologisk samfunn er det all grunn til å spørre seg om unger får disse fristundene.