MER FERIE: I år skal vi bruke enda mer penger enn i fjor - og ferie er øverst på lista. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
MER FERIE: I år skal vi bruke enda mer penger enn i fjor - og ferie er øverst på lista. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIXVis mer

Dette skal vi bruke mer penger på i det nye året

Én av tre nordmenn tror på tykkere lommebok i år.

(Dagbladet): Pengene skal brukes til ferier, ny bil og oppussing av boligen.

Det viser DNBs forbrukerbarometer for 2013. Ipsos MMI har på vegne av DNB spurt nordmenn over 18 år om de økonomiske utsiktene for 2013: Hver fjerde nordmann (26 prosent) skal bruke mer penger i løpet av året.

Særlig de unge regner med øke forbruket sitt framover. Optimismen til egen økonomi er størst blant de yngste. 46 prosent av 18-24-årigene og 43 prosent av 25-39-åringene tror de får mer å rutte med i det nye året.

De eldste vil bruke mest penger på reise og ferie. Halvparten av aldersgruppa 60 + planlegger å reise mer i 2013.

Vi sparer mer - Dette forteller oss at nordmenn tror det norske eventyret kommer til å fortsette. Mens vi i Norge har lav arbeidsledighet og god lønnsvekst, sliter andre land i Europa. Og fordi andre sliter, får vi lav rente med på kjøpet. Vi får altså pose og sekk, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

Siden finanskrisa er vi blitt flinkere til å spare, mange har bygget seg opp buffere og nedbetalt mer på boliglånet sitt, påpeker Sandmæl.

Halvparten av de spurte oppgir at de skal spare mer det kommende året, den høyeste andelen siden tilsvarende måling i 2009.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Mange kan derfor bruke mer med god samvittighet. Men det er viktig ikke å la seg bli revet med. Har du ikke bygget deg opp en buffer og har en høy gjeldsgrad, må fortsatt sparingen prioriteres. Ikke kast deg på en kjøpebølge hvis du ikke har råd til det, råder hun.

- Renta skal opp Penger du har igjen etter å ha betalt alle regninger bør gå rett til sparing, mener Reid Krohn-Pettersen, sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi.

- Jeg vil ikke be 55-åringene om å begynne å spare — det har de sikkert gjort i mange år allerede. Men den yngre generasjonen bør først og fremst vurdere å betale mer ned på boligen sin nå som de har råd til det, sier han.

Krohn-Pettersen peker på at boliglånsrenta lenge har vært unaturlig lav. Både priser og renta vil øke framover, mener han.

- Langsiktig sparing bør være fokuset neste år. De unge er heldige fordi boligrenta er så lav, men de har kjøpt dyre boliger - og renta kommer sannsynligvis til å stige. Derfor er det viktig å ha en så stor buffer som mulig, sier han.

Føler seg tryggere - Forventningsundersøkelser som denne reflekterer det samme som jeg ser: Folk får det bedre økonomisk og opplever at de sitter trygt i jobben. I tillegg føles boligformuen tryggere enn før. Det gjør at pengene sitter løsere, sier Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Pöyry.

Han ser likevel klare tegn til at holdningene til forbruk har endret seg i befolkningen etter finanskrisa.

- Nordmenn bruker en mindre andel av inntekten sin på konsum enn før finanskrisa. Forbruket har med andre ord ikke «tatt av». Det tyder på at folk er klar over den usikre situasjonen i verden og har tatt dette inn over seg, sier Bjørnstad.

Kjøpekraften øker Forbruket vårt svinger med konjunkturene, påpeker sjeføkonomen.

- I gode tider bruker folk penger annerledes enn i dårlige tider. Akkurat nå oppleves det som om vi er inne i en nøysommelighetsperiode. Det er ikke det store luksusforbruket der ute. Jeg har ikke inntrykk av at folk tar opp mye gjeld for å konsumere, sier Bjørnstad.

Pöyrys prognoser viser at norske lønninger i gjennomsnitt vil stige med 3,8 prosent i år og med totalt 11,8 prosent fram til 2015.

- Vi må forvente en relativt moderat lønnsvekst etter norske standarder i år. Men prisveksten vil også være lav, anslagsvis 1,8 prosent. Dermed vil den reelle kjøpekraften øke klart i 2013. Utlånsrenta vil falle sammenliknet med i 2012, og boligen vil stige mye i verdi. Det vil øke folks trygghetsfølelse til egen økonomi, sier Roger Bjørnstad.