Dette skuet har utspilt seg på samme måte siden middelalderen

Er noe av det mest autentiske du kan oppleve i landet.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

NIZWA, OMAN (Dagbladet, Inne og ute): Allerede klokka sju er stemningen elektrisk på den store parkeringsplassen. Ut av bilene strømmer selgere, oppkjøpere og skuelystne.

Ned fra lasteplanene skysses geiter, sauer og storfe. Lydnivået er høyt både hos dyr og mennesker. Noen av dyra kommer fra lokale bønder, andre er fraktet fra naboland, noen helt fra Tanzania.

Sistnevnte har flere dager på båt bak seg før de ble satt i land i havnebyen Salalah og begynte den elleve timer lange reisen på lasteplanet.

Dyrevernere vil definitivt ikke ha glede av skuet som utspiller seg - og har gjort det på samme måte i generasjoner.

FØLELSER: Ingen småjenter er å se på markedet. Smågutter kryr det av, mange med en rørende omsorg for dyra som snart skal skifte eier. Foto: NINA HANSEN
TRENGSEL: Grytidlig hver fredag skjer det samme. Geitene vises fram og selges høystbydende. Etter fire runder på «geitwalken» er det slutt. Om ingen har lagt inn bud, bæres eller slepes dyret tilbake til eieren. Foto: NINA HANSEN
SISTE NYTT: Markedet er også sted for utveksling av nyheter. Noen kvinner handler, andre sjekker priser eller bare nyter folkelivet. Foto: NINA HANSEN
KAOS: Lydnivået er høyt, og krefter måles på den store parkeringsplassen. Rett ved siden av legger en kar geita si i bagasjerommet på en personbil. Foto: NINA HANSEN
MEKTIG: Nizwa var en gang Omans hovedstad, og er fortsatt et viktig knutepunkt. Fra borgen ser du utover byen, daddelplantasjene og fjellene rundt. Foto: NINA HANSEN
MOTVILLIG: Dyr på rømmen er vanlig. Ofte må det to tre mann til for å få dyret inn i ringen. Kjøperne er erfarne, og bestemmer seg ofte raskt. Foto: NINA HANSEN
PÅ VENT: Utenfor ringen står dyra og venter til det blir deres tur til å vise seg fram. Storfeet kommer etter geitene. Foto: NINA HANSEN
HANDELSKVINNE: Også kvinner deltar på auksjonen, noen med maske som viser hvilken stamme de tilhører. Foto: NINA HANSEN
NÆRHET: Noen selger. Andre kjøper for å feite opp dyr for eksempel til et bryllup. Mange dyr bæres rundt. Foto: NINA HANSEN

- Hvis du ser bort fra bilene er dette markedet slik det har vært siden middelalderen, sier guiden vår, beduinen Rashid.

Folksomt Hver fredag forvandles den sirkelrunde plassen i Omans største innlandsby til en magnet. Noen kommer til fots, andre har satt seg i bilen midt på natta. De første er på plass klokka seks om morgenen.

Tett i tett står mange hundre menn og noen få kvinner og stirrer på dyra.

Noen skal bare sjekke priser, noen skal kjøpe for å avle og selge videre. Flere er på jakt etter dyr de kan fete opp før et bryllup eller eid, avslutningen på fastetida ramadan.

Vi er bare to timer med bil fra den moderne hovedstaden Muskat, men dette er en annen verden. På «catwalken» hersker kaos, i hvert fall for en utenforstående.

Å få geiter til å gå i takt er mildt sagt vanskelig. Verre er det med okser og kyr. Mange dyr prøver å stikke av. Ungguttene som er satt til å passe på dem har sin fulle hyre.

Vær tidlig ute Nizwa kan nesten minne om den spanske byen Pamplona i juli, når menneskemengden løper foran og oksene etter.

- Bra tenner, sier den eldre karen ved siden av oss anerkjennende, mens han holder hendene inne i kjeften på dyret.

I to runder har han gransket geita og speidet etter andre interessenter, men ingen byr. På den tredje runden stopper han selgeren, klemmer på ryggen for å sjekke om geita er feit nok og kjøttet mykt.

Bra tenner er et tegn på sunnhet. Et par minutter seinere markeres handelen med et håndtrykk og seddelbunken skifter eier. Selgeren er rundt 2500 kroner rikere. Kjøperen vandrer av gårde.

Det lønner seg å være tidlig ute. Heldigere kunne han bare vært om han hadde fått en god pris for passe fin geit med god killing. Om mora er litt for gammel gjøres hun ofte mer attraktiv ved å tilbys sammen med avkommet.

Ukas høydepunkt Fesjå, det lyder gammeldags, og er det også. Utstillinger av husdyr hadde sin storhetstid i Norge fra 1850-åra til andre verdenskrig.

I det konservative og religiøse Niswa er fesjået ukas høydepunkt. Når mennene treffes tar de hverandre hjertelig i hånda eller trykker nesa mot hverandre.

KAOS: Lydnivået er høyt, og krefter måles på den store parkeringsplassen. Rett ved siden av legger en kar geita si i bagasjerommet på en personbil. Foto: NINA HANSEN
KAOS: Lydnivået er høyt, og krefter måles på den store parkeringsplassen. Rett ved siden av legger en kar geita si i bagasjerommet på en personbil. Foto: NINA HANSEN Vis mer

Alt går etter en nøye oppsatt plan. Geitene vises først, så sauene, til slutt kveget. Kamelene selges ikke her, men inne i byen.

Hvis dyret ikke blir solgt etter fire- fem runder i ringen, er det tilbake til eieren og inn med nytt dyr. Publikum er kledd i hvitt, beige og brunt, akkurat som dyra og bymuren.

Fargeskalaen er så finstemt at motefolket i Paris ville hatt problemer med å gjøre det bedre.

Det er nå, før klokka åtte om morgenen at de dedikerte fotografene lister seg innpå, for å få den lille gutten som hengivent klapper en killing eller den tildekkede kvinnen med maske som nesten umerkelig deltar i handelen.

Når turistbussene svinger inn og Gucci-veskene blander seg med mengden rykkes du tilbake til det moderne.

- En tidsreise Rundt catwalken ligger ekskrementer. Ei geit stopper freidig opp og tisser, og både dyr og mennesker svetter etter hvert som sola stiger på himmelen.

Mange søker ly i skyggen. Bak oss står Jakob fra Østerrike. I ti år har han bodd halve året i Oman, halve året i Europa. Begge steder er jobben å føre folk trygt over fjellet.

- Dyremarkedet i Nizwa er noe av det mest autentiske du kan oppleve i Oman, sier han.

Kollegaen hans, Sylvia Ehmonn fra Tyskland, trenger bare ett ord for å beskrive markedet.

- En tidsreise, sier hun.

Nizwaborgen Ei halvtime seinere bringes dyra tilbake til bilene, til slakterbenken eller gjennom gatene og inn i husene.

For Mohammed fra Salalah var det ingen god dag. Han og kollegene kom med 240 geiter og hundre kyr. Altfor få ble solgt. Nå starter den lange veien hjem i solsteika.

Når fesjået er over finnes det flere ting å utforske i Nizwa. Ved titida om morgenen kan du følge strømmen av turister i retning Nizwaborgen, et must for alle besøkende.

Ikke bare ligger den høyt og fritt med utsikt over byen, høye fjell og daddelplantasjer. Forsvarssystemet den engang hadde er grotesk fascinerende.

På utsida var borgen beskyttet av menn med våpen, på innsida var den utrustet med feller for å beskytte imamen. Inntrengere som gikk i fella ramlet ned tre meter og avsluttet livet i et fangehull, skåldet i kokende daddelsirup.

Ingen pruting I souken, det lokale markedet, finner du fiskemarked, fuglemarked, kjøttmarked, kryddermarked, og helt innerst et utendørs våpenmarked.

Rundt et tre ligger dolker, rifler, sverd og kniver, gjerne dekorert med sølv og bein. Eldre menn falbyr varene, som du får fra en femhundrelapp og oppover.

En kniv i sølvslire er prissatt til 600 real, godt over 8000 kroner.

Prutningsmonnet er null. De tradisjonelle omanske våpnene er dyrest. De brukes for å markere glede på fester og i brylluper.

Internasjonalt Etter den høylytte rautingen fra dyra og ropene fra kjøperne er det godt å vandre i de stille gatene.

På en benk sitter et ungt par og spiser halwa, en geléaktig konfekt som omanere smaksetter med nøtter, kardemomme eller dadler.

Vi hører engelsk, tysk, fransk og italiensk rundt oss, men plutselig dukker et svensk par opp mellom krydderbodene.

- Absolutt verdt turen, sier Christin Mårtensson fra Östersund.

- Her kommer vi mye nærmere kulturen. Det ekte Oman finner vi her.

MEKTIG: Nizwa var en gang Omans hovedstad, og er fortsatt et viktig knutepunkt. Fra borgen ser du utover byen, daddelplantasjene og fjellene rundt. Foto: NINA HANSEN
MEKTIG: Nizwa var en gang Omans hovedstad, og er fortsatt et viktig knutepunkt. Fra borgen ser du utover byen, daddelplantasjene og fjellene rundt. Foto: NINA HANSEN Vis mer