Disse kan trene på seg hjertesykdom

Sjekk hvorfor utholdenhetstrening gjør deg mer utsatt her.

(Dagbladet): Blant de 60.000 personene som deltar i Vasaloppet neste helg er mange trolig plaget av hjerteflimmer.

Utholdenhetstrening med høy intensitet, som for eksempel langrenn, løping eller roing gjennom mange år kan nemlig gi økt risiko for atrieflimmer eller hjerteflimmer, spesielt hos menn over 40 år, ifølge en ny norsk oversiktsartikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

- Mye tyder på at det er en sammenheng mellom utholdenhetstrening og hjerteflimmer, men vi etterlyser mer og bedre forskning på dette området. Når det nå er så mye fokus på trening kan det være spesielt viktig, sier lege og forsker ved Folkehelseinstituttet, Sidsel Graff-Iversen, som understreker at moderat trening eller moderat intensitet ikke gir økt risiko.

Sammen med seks andre norske forskere har hun gått gjennom ti forskjellige internasjonale studier som ser på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og hjerteflimmer.

Høy forekomst - 25 prosent av befolkningen får hjerteflimmer en eller annen gang i løpet av livet. vanligvis etter fylte 70 år, men det er også noen som blir rammet i ung alder. At så mange rammes er hovedårsaken til at vi ville se om det finnes en årsak til at noen får hjerteflimmer, mens andre ikke gjør det, sier Knut Gjesdal, kardiolog ved Oslo Universitetssykehus og én av Graff-Iversens medforfattere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det antas at omkring 65.000 nordmenn er rammet av hjerteflimmer, og at mellom 20 og 25.000 av disse er under 65 år.

Forskerne understreker at det ikke kan settes noen terskel for hvor mye trening som er for mye basert på gjennomgangen, og etterlyser mer forskning:

- Det er forbausende lite forskning på dette området, og det er fortsatt mange spørsmål som er ubesvart. Vi vet ikke hvor intensiv trening det er snakk om, eller om spesielle treningsformer er mer utsatt enn andre, eller om dette gjelder i spesielle livsfaser. Men vi vet at det er snakk om svært høy intensivitet over lang tid, sier Graff-Iversen.  

Strekk på hjertet Ifølge Gjesdal har veltrente personer langsommere hjertefrekvens og større forkammer, og det kan bidra til at intensiv utholdenhetstrening øker risikoen for hjerteflimmer.

- For at den arbeidende muskulaturen skal få nok blod, må hjertet slår raskere og kraftigere. Mer blod kommer tilbake, og forkammeret i hjertet fyller seg mer og mer slik at hjertemuskelen blir satt på strekk. Hvis hjertet er disponert for det, kan denne strekken trigge ekstra slag mellom de ordinære hjerteslagene, sier Gjesdal.

Han understreker at det er viktig å skille mellom personer som får hjerteflimmer av utholdenhetstrening, og den langt større gruppa hvor tilstanden skyldes andre risikofaktorer:

- Andre etablerte risikofaktorer for hjerteflimmer er høyt blodtrykk, underliggende hjertesykdom, kronisk lungesykdom, stoffskifteforstyrrelser, diabetes, overvekt, søvnapné og kronisk nyresykdom, sier han.

Fraråder ikke trening Både Graff-Iversen og Gjesdal understreker at det ikke finnes noen holdepunkter for å advare mot trening.

- Budskapet er at de som trener og er fysisk aktive som regel har bedre helse enn de som ikke gjør det, i tillegg til at de har bedre livskvalitet. Alle fordelene som er knyttet til trening veier opp for ulempene, men likevel er det viktig å opplyse om at mange av de som trener mye kan ha hjerteflimmer, blant annet fordi det er en av de viktigste årsakene til hjerneslag. En femtedel av alle hjerneslag skyldes hjerteflimmer, sier Gjesdal.

- Det er fortsatt mer positivt å trene enn ikke å gjøre det, sier Graff-Iversen, som peker på forskningen ikke viser at mindre intens trening øker risikoen. Foreløpig kjenner vi ingen terskel eller grense for hvor mye eller for hvor langt opp i åra man bør drive med utholdenhetstrening eller konkurranseidrett.

- Basert på forskningen kan vi ikke si at det ikke er lurt å drive med konkurranseidrett når man for eksempel er over 60 år. Foreløpig kan vi heller ikke nok om dette for å kunne forebygge, selv om det nå gjøres mye forskning innen dette feltet, sier Gjesdal.

LEGE OG FORSKER:  Sidsel Graff-Iversen ved Folkehelseinstituttet.
LEGE OG FORSKER: Sidsel Graff-Iversen ved Folkehelseinstituttet. Vis mer