TA SATS: Som student må du tørre å bli kjente med nye menensker, mener Maren Hyvang Blaalid i Fadderutvalget ved Universitet i Oslo. Foto: LARS EIVIND BONES
TA SATS: Som student må du tørre å bli kjente med nye menensker, mener Maren Hyvang Blaalid i Fadderutvalget ved Universitet i Oslo. Foto: LARS EIVIND BONESVis mer

- Dropp pugginga

Slik lykkes du med studiene.

||| (Dagbladet):  Det er slett ingen selvfølge at de med best vitnemål fra videregående har størst suksess i høyere utdanning.

Innsats, motivasjon og strategier er nemlig like viktig som tidligere prestasjoner, viser en studie førsteamanuensis Åge Diseth ved Universitetet i Bergen (UiB) har foretatt blant 500 førsteårsstudenter.

Studien er publisert i det internasjonale tidsskriftet «Higher Education».
  Ikke for seint - Nye studenter tar gjerne utgangspunkt i det de har fått til før, og mange tror at de ikke har like gode sjanser til å lykkes med høyere utdanning hvis de presterte dårlig på videregående. Men den gode nyheten er at det du har gjort tidligere ikke betyr noe her og nå, du er ikke bundet av karakterene fra videregående. Det er måten du studerer på som er det avgjørende, ikke tidligere prestasjoner, sier Diseth.

- Det er ikke for seint å legge til seg gode studiestrategier når du begynner på høyere utdanning, sier han.

- Nye studenter tar gjerne utgangspunkt i det de har fått til før, og mange tror at de ikke har likegode sjanser til å lykkes med høyere utdanning hvis de presterte dårlig på videregående. Men den gode nyheten er at karakterene fra videregående skole ikke nødvendigvis betyr noe for motivasjon og læringsstrategier når man begynner å studere. Selv om tidligere eksamenskarakterer har betydning for senere studieprestasjoner, så kan du fremdeles gjøre noe med måten du studerer på for å forbedre prestasjonene, sier Diseth.
  Rutiner viktig Tre faktorer har betydning for hvor godt du presterer til eksamen, mener han:

• Forståelsen av lærematerialet: Du må forstå sammenhengen mellom ulike elementer av det du skal lære, ikke bare forstå hver enkelt bit uavhengig av de andre. Du må også lære deg fakta og kunne finne eksempler som støtter opp under ulike teorier.

• Hvor organisert du er i hverdagen: Få deg gode rutiner fra dag én når det gjelder lesing, forelesninger og diskusjoner med medstudenter.

- Det høres banalt ut, men det er viktig. Studenthverdagen innebærer frihet og det er lett å kjenne på manglende lyst til å studere. Men det er nettopp på slike dager du skal møte opp på forelesninger eller gå på lesesalen. Da disiplinerer du deg ekstra for å prøve å motvirke en negativ innstilling - og blir gjerne mer effektiv enn vanlig, sier Diseth.

• Hva som motiverer deg - frykt for å feile eller håp om å gjøre det bra: Å studere ut ifra frykt for å misforstå oppgaver, stryke til eksamen eller få svake karakterer er et dårlig utgangspunkt.

- Studenter som er redde for å feile, tyr oftere til puggestrategier og gjør det dårligere til eksamen, sier Diseth.

Men hvordan få opp motivasjonen hvis du ikke er spesielt interessert i faget? Forsøk å identifisere deg med faget og de andre studentene.

- Indre motivasjon er viktig for å bli ordentlig interessert i noe. Den får du lettest ved å inngå positive relasjoner med andre studenter og lærere. Da vil du identifisere deg med faget og bli mer interessert i å lære, sier Diseth.
 
Bortkastet De fleste bruker mindre tid på studiene enn de tror, mener Roger Hatlem, lektor ved St. Olav videregående skole i Sarpsborg.

Han er forfatter av boka «ABC for smartere studier».

Blir du mer bevisst på hvordan du bruker tida, kan du også jobbe med effektivt med studiene, påpeker han.

- Trekk fra tida du bruker på Facebook, er opptatt med å motta eller sende SMSer eller bruke iPoden din. Trekk fra tida du prater med medstudenter om noe som ikke har med det faglige å gjøre. Trekk fra tida er du på do, og all tida du er ukonsentrert fordi du tenker på noe annet. Når du har trukket fra all tida du ikke er 100 prosent konsentrert, sitter du igjen med effektiv tid. For svært mange studenter utgjør effektiv tid en forsvinnende liten del av dagen, sier han.
  Planlegg studiene Vil du utnytte tida og få fart på studiene, finnes det ingen alternativer til god planlegging, mener Hatlem.

Du har bruk for planer på tre nivåer, påpeker han:

Dagsplanen prioriterer dagens gjøremål, mens planen for tiden fram mot eksamen gir oversikt over alt du skal lære og annet du skal ha gjort innen eksamen - som for eksempel obligatoriske innleveringer og frister for oppmelding til eksamen.

I tillegg lønner det seg å ha en ukeplan som lister opp det som bør gjøres i løpet av uka.

- En god plan krever oversikt over faget. Du må tenke: Hvordan er pensum sammensatt? I hvilken rekkefølge blir litteraturen gjennomgått på forelesningene? Har jeg grunnkunnskapene på plass, eller er det noe jeg bør repetere før det blir gjennomgått på forelesningene? Hva må jeg kunne ekstra godt når jeg møter på eksamen? Med unntak av tekstmarkering og systematisk repetisjon, er det ingen enkeltstående aktivitet som kan gi en så stor effektivitetsforbedring som god studieplanlegging.

Korte økter Lange innlæringsøkter med ensformige studieaktiviteter gir lav konsentrasjon og dårlig utnyttelse av hjernen.

- Derfor er det en fordel å veksle mellom ulike læringsmåter, som lesing, tekstmarkering, forelesninger, diskutere fag, repetere, skrive notater og arbeide med oppgaver. Med god variasjon, ikke bare mellom ulike arbeidsmåter, men også mellom ulike emner på pensum, vil konsentrasjonen holde seg på et jevnt høyt nivå, sier Hatlem.
  Bruk hele hjernen For deg som vil doble læreevnen, anbefaler Hatlem å bruke høyrehjernen.

Mens den venstre hjernehalvdelen i hovedsak er verbal og analytisk, tenker høyrehjernen mer i bilder.

- Gjør det til en vane å visualisere. Du må bruke din forestillingsevne. Det er så enkelt som at du ser det for deg. Der du tidligere pugget for å lære ord for ord, skal du anstrenge deg for å danne bilder. Gjør det til en vane å lage små tegninger. Jo mer levende forestillinger du lager til det du skal lære, desto bedre blir forståelsen, så kunnskapene vil klistre seg fast, sier Hatlem.