ALLERGI: Mild vinter og tidlig vår høres deilig ut for de fleste av oss, men ikke for dem som reagerer på or- og hasselpollen.  Illustrasjonsfoto: Colourbox
ALLERGI: Mild vinter og tidlig vår høres deilig ut for de fleste av oss, men ikke for dem som reagerer på or- og hasselpollen. Illustrasjonsfoto: ColourboxVis mer

Du kan være allergisk uten å vite det

Første pollenvarsel kom i går - slik begrenser du plagene.

Årets første pollenvarsel: Nå er de første, spede tilløp til pollenspredning registrert, melder Astma- og Allergiforbundets pollenvarslingstjeneste i Trondheim.

Pollenplager betyr at du klør i halsen, svir i øynene og nyser. I verste fall kan den første utepilsen bli en kløende og sviende opplevelse. Alkohol kan nemlig forsterke den allergiske reaksjonen.

Tidlig start i februar - Pollenutslipp fra or og hassel kan starte allerede i begynnelsen av februar, sier Hallvard Ramfjord, pollenforsker og biolog i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF).

I de nordlige delene av landet kommer denne pollentypen seinere. I år kom det første varselet i Trondheim på skuddårsdagen, 29. februar.

Kan blomstre tidlig Raklene som har overvintret på greinene til or- og hasseltrærne gjennom vinteren, kan åpne seg etter én uke med fem til ti plussgrader, for eksempel i februar.

- Siden blomstringen av or og hassel ikke er årstidsavhengig, men mer temperaturavhengig, kommer den ofte som julekvelden på kjerringa, sier Rose Lygra, sykepleier og seniorrådgiver i NAAF.

Ramfjord påpeker at pollenspredningen i vintermånedene likevel kan være noe dempet.

- Fordi lufta er kjølig, er ikke nedslagsfeltet så stort. Dessuten blir bestøvningen av og til avbrutt av nye kuldeperioder, sier han og advarer mot å puste lettet ut i april etter or- og hasselblomstringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen


Symptomer på pollenallergi • Kløe, særlig i øyne og nese • Nysing • Tett eller rennende nese • Røde øyne • Tåreflod • Tretthet • Hodepine

Salix-pollen - Et par uker seinere står salix for tur, og de søte små gåsungene på løvtrærne er ikke til å spøke med, sier han og refererer til selje, pil og vier, som med et fellesnavn kalles salix.

- Salixpollen er folk flest ikke oppmerksomme på. Det er søte, små gåsunger som modnes, blir gule og slipper fra seg pollenstøv. Unngå å ta dem i hus, råder Lygra.

- Deretter blomstrer bjørk, gress og burot. I verste fall snufser og klør du fram til slutten av august, sier Ramfjord.

Plantenes sædceller - De mikroskopiske pollenfrøene er egentlig plantens sædceller. Det er det spesielle proteinet, eller eggehvitestoffene, i pollenet som ca. én million nordmenn er hyperfølsomme overfor, sier Ramfjord.

Er du blant dem, vil immunsystemet ditt øyeblikkelig gå i gang med å nedkjempe de mikroskopiske inntrengerne ved at slimhinnene i nese, svelg og øyne svulmer opp.

- Allergien kan være alt fra en liten snue til invalidiserende pusteproblemer hvis du i tillegg har astma, sier forskeren.

Matvarer som inneholder lignende proteiner, kan gi såkalte kryssreaksjoner hos allergikere.


Varmere klima - mer pollen Det blir stadig flere pollenallergikere, blant annet på grunn av mildere vintre.

Når gårder legges ned og kulturlandskapene gror igjen, blir det også mer pollenspredende løvskog. Bjørkepollen sprer seg over store avstander.

- Før i tida var immunforsvaret antagelig også mer herdet overfor plantepollen. Vi tilbrakte opptil 75 prosent av tida ute i friluft, mot 95 prosent inneliv i dag. Det har gjort immunforsvaret vårt svakere, mener pollenforsker Ramfjord.


Ta pollen på alvor Hvis du ignorerer trepollenallergi over tid, blir du bare verre og undergraver immunsystemet ditt enda mer.

- Da skal det etter hvert mindre pollenmengde til for å trigge de allergiske reaksjonene dine, sier Jan Kramer, allergispesialist ved Sentrum Øre Nese Hals i Oslo.

Den vanligste «pollenallergialderen» er mellom 15 og 30 år, men også eldre mennesker kan plutselig bli allergiske.

Som regel er det genetisk.

- Det går en del mennesker rundt med latente allergier. Det er nok flere som ikke tolker symptomene riktig, men tror det er forkjølelse, sier Kramer.

Oppsøk lege tidlig Dersom du mistenker pollenallergi, bør du oppsøke lege så snart som mulig.

Et kriterium for å få medisin på blå resept, er at du har hatt plagene i tre måneder eller mer.

Kortisonmedisiner er uten unntak reseptbelagte, og det har vært mye skepsis mot kortison.

- I motsetning til sprøyter og tabletter, inneholder små inhaleringsdoser bare mikrogram med kortison og gir ingen vesentlige bivirkninger. Det brukes derfor også ofte av gravide med astma. Ofte vil pollenallergi brenne seg ut med årene, men ikke i alle tilfeller. Det kan også bli verre, sier Kramer.

Ti vanlige pollenspørsmål Sykepleier og seniorrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund, Rose Lygra, svarer på ti vanlige spørsmål om pollenallergi tidlig i sesongen.

1. Hvordan kan jeg vite at dette er pollenallergi?

- Kløe i øynene og kjedenysing skiller pollenallergi fra en vanlig vårforkjølelse.

2. Hvordan kan jeg komme or- og hasselpollen i forkjøpet?

- Følg med på værmeldingen og pollenvarsler. På NAAF ligger vi gjerne én uke i forkant av pollenblomstringen. Oppdatert pollenvarsel finner du på naaf.no/pollen eller pollenvarslingen.no. Mye mildvær i vente i Sør-Norge kan gjøre tidlig or- og hasselblomstring mer sannsynlig. Begynn gjerne med allergitabletter én uke i forkant.

3. Kan jeg medisinere meg selv uten å konsultere lege?

- Du får reseptfri pakker i små doser på apoteket både i form av øyedråper, nesedråper og tabletter. Men gå til lege for å få en skikkelig konsultasjon så snart som mulig.

4. Kan jeg være allergisk uten å være klar over det?

- Absolutt! Har du mistanke, snakk med en lege. Pollenallergi kan måles gjennom blodprøver, pusteprøver og prikktest på huden.

5. Hva skjer hvis jeg ikke medisinerer meg?

- Du kan bli mye verre. Slurver du med nesedråpene, for eksempel, fører det ofte til at du puster mer gjennom munnen og forstyrrer de nedre luftveiene. Det kan gi sterkere symptomer og kan i verste fall utvikle seg til astma.

6. Hva med kortisonpreparater. Er de effektive?

- Vi anbefaler ikke kortisonpreparater mot pollenplager alene på grunn av de sterke bivirkningene. Kortison brukes helst mot sterkere luftveisplager. Mange forveksler dessuten kortisonbehandling med pollenvaksine. Det er to vidt forskjellige ting.

7. Er det for seint å ta vaksinen når symptomene kommer?

- Altfor seint. Du bør begynne med vaksine når pollensesongen er slutt. Så venner du kroppen gradvis til stadig høyere doser. Til å begynne med tar du sprøyter hver uke, så annenhver måned. Etter tre-fem år er du ferdig vaksinert.

8. Varer vaksinen livet ut?

- Virkningen av vaksinen er helt individuell. Hos noen kan den vare livet ut, hos andre har den svakere effekt og må gjentas.

9. Kan man ligge med åpent vindu som or-/hasselallergiker?

- På mildværsnetter bør du lukke vinduet, og eventuelt sette et pollenfilter på vinduet og foran luftelukene.

10. Kan jeg kombinere vanlig medisin med alternative metoder?

- Dette bør du diskutere med legen din. Uansett bør du ikke avslutte tradisjonell behandling og gå over til alternative metoder uten videre. Anbefalte «vanlige» medisiner er Aerius, Clarityn, Cetirizin, Kestine, Livostin, Telfast, Xytal og Zyrtec. Antihistaminer fås i tablettform, som nesespray og som øyedråper.

LES OGSÅ: Legens pollenråd
Bør du trene med pollenallergi?
Dette hjelper mot pollenallergi
Helgefylla skader hjertet ditt

Saken ble opprinnelig skrevet av Bedre Helse for Klikk.no. Les her.