VISSTE IKKE OM HJERTESYKDOMMEN: For Arvid Lindgaard, som har gjennomgått flere hjerteoperasjoner etter at han fikk vite at han hadde stum ischemi, er det viktig å være fysisk aktiv hver dag. Han holder seg i form med snekring og turer i skogen. Foto: Eirik Eidissen
VISSTE IKKE OM HJERTESYKDOMMEN: For Arvid Lindgaard, som har gjennomgått flere hjerteoperasjoner etter at han fikk vite at han hadde stum ischemi, er det viktig å være fysisk aktiv hver dag. Han holder seg i form med snekring og turer i skogen. Foto: Eirik EidissenVis mer

Du kan være hjertesyk uten å vite det

Opptil et av fem hjerteinfarkter har unormale eller ingen symptomer. Mange tusen nordmenn vet ikke at de har hatt infarkt eller har annen hjertesykdom.

|||  Hjerte- og karsykdommer er fremdeles den hyppigste dødsårsaken i Norge, men mange vet ikke at de har det. Diabetikere, kvinner og eldre er mest utsatt for såkalte stumme hjerteinfarkter, der man kan være symptomfri eller tro man bare er litt småsyk.

For mange kan også andre hjerteproblemer oppstå uten at man merker det.

—Dette gjelder enormt mange. Tusenvis av nordmenn er syke uten å skjønne at de har en hjertesykdom. Man har symptomer, men tenker ikke automatisk på at det kan ha noe med hjertet å gjøre, sier Thor Edvardsen, overlege og professor ved kardiologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus.

Som influensa Han ser ukentlig at pasienter har hatt små infarkter de ikke har oppdaget tidligere. Også overlege Per Mølstad ved Feiringklinikken opplever det ofte.

—Det kan ha gått helt upåaktet hen, eller blitt oppfattet som for eksempel en influensa med vondt i kroppen eller brystet, sier Mølstad.

Ulike studier viser at 10-20 prosent av alle hjerteinfarkter opptrer uten at man får brystsmerter, ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen.

—Avhengig av størrelsen på infarktet kan det være at man ikke merker noe som helst til skaden, eller at man kan ha mindre eller betydelige plager med tungpustethet, sier Mølstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Farligere For mange kan et hjerteinfarkt etter hvert føre til sykdom som angina eller symptomer på hjertesvikt og nedsatt hjertefunksjon.

—Et uoppdaget infarkt kan føre til at hjertepumpefunksjonen svekkes. Ved å gi medisiner har man større sjanse for å motvirke det og for å forebygge et infarkt senere. Derfor er uoppdagede infarkter farligere. Hjertesvikt er største konsekvens. Vi vet også at man ofte får et nytt infarkt etter å ha hatt ett, og det kunne man kanskje forhindret hvis man hadde oppdaget det første, sier professor og avdelingsleder Dan Atar ved hjertemedisinsk avdeling på Oslo Universitetssykehus Ullevål.

At vi ikke har et sentralt hjerteregister gjør at vi vet lite om både risikofaktorer for stumme infarkter og hva som karakteriserer dem, sier Øivind Kristensen, fagkonsulent for hjerte og karsykdommer i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

—Vi vet ikke hvor mange det er som får stumme infarkter, og vi vet ikke hvor mange som får et nytt etterpå. Men tall fra Sverige viser at 12 prosent av de som har et hjerteinfarkt, får et nytt infarkt i løpet av et år, sier han.

Høyere enn forventet En undersøkelse gjort av radiologer ved Curato Røntgen viser at forekomsten av hjertesykdommer var høyere enn forventet blant pasienter med diffuse symptomer på sykdom, skriver Dagens Medisin.

En annen hjertesykdom som kan oppstå uten symptomer, er såkalt stum ischemi, innsnevring av blodårene som gjør at hjertet ikke får nok oksygen. The American Heart Association anslår at svikt i hjertefunksjonen på grunn av stum ischemi er en av de vanligste årsakene til hjertesvikt.

Edvardsen ved Oslo Universitetssykehus peker på at også hjerteklafflidelser kan oppstå uten typiske symptomer.

—Man kan føle seg litt sliten eller lett andpusten ved fysisk aktivitet. Det tar ofte opp til 20 år å utvikle trang klaff, og vi opplever ofte at symptomene har blitt misforstått, og pasientene har blitt behandlet med astmamedisin, sier Edvardsen.

Han anslår at en tredel av de om lag 400 pasientene som blir  behandlet for klaffelidelser på Rikshospitalet årlig, ikke hadde typiske smerter på forhånd.

Ta opp med legen De samme risikofaktorene for hjertesykdom spiller inn for om du kan ha en uoppdaget sykdom.

—Det er viktig at du er obs på dette selv. Når du er til kontroll hos legen, bør du nevne det hvis du er blitt mer andpusten de siste åra. En klaffelidelse kan avdekkes hvis legen lytter på hjertet. Hvis du opplever andpustenhet og har en rekke andre risikofaktorer, som høyt blodtrykk, overvekt eller høyt kolesterol, bør legen teste for kransåresykdom, sier Thor Edvardsen.

—Hadde aldri hørt om det Arvid Lindgaard (75), som hadde hjertesykdom uten å ha noen symptomer, er glad han gikk til legen for å sjekke hjertet. Selv om han ikke hadde noen smerter, ønsket han å være føre var.

—Jeg visste at det var mye hjertesykdom i familien, så jeg ba om å bli sjekket for det hos legen. Etter en EKG-undersøkelse fikk jeg vite at jeg hadde stum ischemi, som jeg aldri hadde hørt om, sier Lindgaard.

Han fikk vite om at han hadde problemer med hjertet for 15 år siden, og gikk senere gjennom en bypassoperasjon. I ettertid har han også hatt enda en hjerteoperasjon, og er blitt spesielt opptatt av å holde seg i aktivitet.

—Man må selv ta vare på helsa, og tenke gjennom hva man kan gjøre for å forebygge. Jeg prøver å være fysisk aktiv, så jeg går mye turer i skog og mark, sier Lindgaard.