TRADISJONSMAT: Vår sivilisasjon er tuftet på at vi er blitt venner med og siden spist husdyra våre, Når vi først gjør det, er det høftligst å spise alt, mener Viestad. Her enkel skinkestein med eplesider. Foto: METTE RANDEM
TRADISJONSMAT: Vår sivilisasjon er tuftet på at vi er blitt venner med og siden spist husdyra våre, Når vi først gjør det, er det høftligst å spise alt, mener Viestad. Her enkel skinkestein med eplesider. Foto: METTE RANDEMVis mer

- Du kan være sunn og etisk bevisst og fortsatt spise kjøtt

For Andreas Viestad handler det om å spise bedre kjøtt, og bruke hele dyret.

• Flere matsaker på db.no/mat
Det var ikke stas å legge pølser og bacon i handlekurven i går.

Da kom Verdens helseorganisasjon (WHO) med en rapport hvor bearbeidede kjøttprodukter ble satt på lista over kreftframkallende stoffer, sammen med tobakk, alkohol og asbest.  

Ifølge International Agency for Research on Cancer (IARC) øker risikoen for tykktarmskreft med mengden kjøttprodukter og rødt kjøtt du spiser.

- En viktig påminnelse, mener Andreas Viestad, Dagbladets mangeårige matskribent, aktuell med «Den store kjøttkokeboka».

- Vi har endt opp med et veldig skeivt kjøttforbruk og møter oss selv i døra.

Les også: Stressfri middag: gi gjestene en gryterett

Den nesten 400 sider tjukke boka kom ut i forrige uke. Som oppslagsverk og inspirasjonskilde.

God timing Timingen kunne ikke vært bedre, mener Viestad.

- Debatten viser at vi som spiser kjøtt har et skrikende behov for å vite hvordan vi skal spise og tilberede kjøtt, sier han.

- Hvis ikke blir det det prosesserte kjøttet som tar overhånd. Det sniker seg inn flere og flere steder.

Matskribenten tror ikke folk vil sette kjøttet i halsen, men kanskje tenke mer over hva de spiser.

Hans råd til dem som vil spise mindre kjøtt er å starte med det kjøttet de har minst utbytte av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi bør legge fra oss filetvanene våre. Det gir oss et berg med overskuddskjøtt, sier han.

- Nordmenn vil helst ha biff og renskåret kjøtt. Vi bør spise hele dyret, slik man gjorde før. Vi har aldri spist så mye kjøtt som nå, og aldri brukt så lite av dyret.  

- Men hvorfor i det hele tatt spise kjøtt hvis det framkaller kreft?

KJØTTMANN: Dagbladets matskribent Andreas Viestad mener vi har endt opp med et veldig skeivt kjøttforbruk. Hans råd til dem som vil spise mindre kjøtt er å starte med det kjøttet de har minst utbytte av. Foto: METTE RANDEM
KJØTTMANN: Dagbladets matskribent Andreas Viestad mener vi har endt opp med et veldig skeivt kjøttforbruk. Hans råd til dem som vil spise mindre kjøtt er å starte med det kjøttet de har minst utbytte av. Foto: METTE RANDEM Vis mer

- Jeg godtar ikke et «ja» eller «nei» til kjøtt. Dette handler både om mengder og kvalitet. Jeg er tilhenger av å spise mindre bearbeidet kjøtt, og heller spise godt kjøtt. Min bestemor ble 97 år. Hun spiste kjøtt ganske ofte, men prioriterte det som hadde smak og karakter og spiste ikke så mye av gangen.

Husdyrtradisjon Viestad synes også det handler om hvordan vi bruker dyrene vi slakter.

- Vår sivilisasjon er tuftet på at vi er blitt venner med og siden spist husdyra våre. Dyra hjelper oss, kanskje først med melk, deretter med kjøtt. Lammene holder kulturlandskapene åpne. Etterpå spiser vi dem. Og når vi gjør det, hva er da mer høflig enn å spise alt?

Umoralsk WHO-rapporten advarer mot helserisiko. Andre kritiserer kjøttspisere for å svikte ideen om bærekraft.

- Det er greit at noen velger en vegansk livsstil, uten kjøtt, melk og ost. At det skulle være mer moralsk høyverdig, er jeg ikke enig i, sier han.

- Hvorfor ikke heller si at filetspisingen gir dårlig bærekraft? Jeg mener det er god bærekraft å spise mer av dyret, da får vi mer smak ved å spise mindre kjøtt, og vi får ikke disse enorme overskuddene.

Les også: Det fineste på kua henger bak

Viestad er klar over hvilket minefelt han gikk inn i med sine nye kokebok. Så seint som i forrige uke skrev han en kronikk om sitt ståsted i Dagbladet.

Kort fortalt nekter han å se på kjøttspising som skittent og mindreverdig.

- Jeg godtar ikke en virkelighetsbeskrivelse der kjøttspising settes opp mot moralisme. Jeg spiser kjøtt fordi jeg vil gjøre mest mulig ut av ressursene vi har til rådighet, sier han.

God samvittighet Med god samvittighet har han gått løs på svin, lam og okse, våre vanligste husdyr. Ikke med kniv og gaffel, men med sag og øks.

- Jeg ville tvinge meg selv til å bruke hele dyret, sier han.

Han gikk nesten kronologisk fram og er blitt kjent med stykningsdeler han aldri hadde smakt. Fra fritert svinesnute til langtidsstekt oksehale med ingefær, soya og honning.

Okseskank var den mest positive smaksopplevelsen, Milten, derimot, er vanskelig å få tak og vanskelig å like.

Mens WHO advarer mot rødt kjøtt, ivrer Viestad for skanker og lår, kjaker, nakker og ører. Alt kan spises, mener han. Om det bare tilberedes på riktig måte.

LAMMESKANK: Med hjemmelaget krydderblanding en smaksbombe. Viestad ser på bruken av ukjente stykningsdeler som et bidrag til bærekraft. Foto: METTE RANDEM
LAMMESKANK: Med hjemmelaget krydderblanding en smaksbombe. Viestad ser på bruken av ukjente stykningsdeler som et bidrag til bærekraft. Foto: METTE RANDEM Vis mer

- Grove, godt brukte muskler betyr mer smak i kjøttet. For meg var det nesten et sjokk å oppleve hvor godt disse stykningsdelene smaker, sier han.

Les også: Middag med historien

Han ønsker også lever i fløtesaus velkommen tilbake. Sammen med hjerte, hjerne og nyrer.

Oppslagsverk Viestad håper folk vil tenke selv.

Og at boka vil bli brukt slik den er tenkt, som oppslagsverk og inspirasjonskilde.

- Hvis du får lyst til å lage en kjøttrett og ikke finner akkurat den stykningsdelen som står i oppskriften, velg noe annet. Vær kreativ. Det finnes nesten alltid en annen del av dyret du kan bruke, sier han.

FÅ FRAM SMAK: Vi som spiser kjøtt har et skrikende behov for å vite hvordan vi skal spise og tilberede kjøtt, mener Dagbladets matskribent. Foto: METTE RANDEM.
FÅ FRAM SMAK: Vi som spiser kjøtt har et skrikende behov for å vite hvordan vi skal spise og tilberede kjøtt, mener Dagbladets matskribent. Foto: METTE RANDEM. Vis mer