Du sitter og nyter utsikten i Antarktis når en av av de lokale stopper opp for å slå av en prat

Pingvinene vandrer rundt uten å bry seg om at du er der.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

HURTIGRUTEN I ANTARKTIS (Magasinet Reiselyst): Som selveste hovmesteren på lille julaften vagger en adeliepingvin iherdig gjennom en flokk frender, før den ivrig plukker opp en stein fra naboens store rede, tar den i munnen og vagger tilbake.

Steinen puttes møysommelig ned i eget rede. Det som skal vokse seg stort og attraktivt og sørge for at han får sin slektslinje forlenget i år også.

IKKE STRESS: Sett deg ned og nyt utsikten, og plutselig vralter det en pingvin forbi. De beste opplevelsene kommer når du tar det med ro. Foto: TORILD MOLAND
UT PÅ TUR: Antarktis er værutsatt, så skipets plan bestemmes av vær og vind. Noen dager kommer du i land flere ganger, andre dager er det ikke mulig å lande. På land venter pingvinene. Foto: TORILD MOLAND
SYMBOLSKE FUGLER: Pingviner er de mest vanlige fuglene på Antarktis, og lever i kolonier som kan være større enn byer. De overlever de tøffeste forhold, og er derfor med god grunn blitt selve symbolet på Antarktis. Foto: TORILD MOLAND
VERDENS SØRLIGSTE BY: Ushuaia ligger helt syd på det amerikanske kontinent og er mye «verdens sørligste»; flyplass, skisenter - og golfbane. Foto: TORILD MOLAND
HØY SOLFAKTOR: Sjeldent godt vær innbyr til late dager på dekk med verdens beste utsikt. Foto: TORILD MOLAND
SHAKEN, NOT STIRRED: 70 prosent av klodens ferskvannsreserver er fastfrosset på Antarktis. Hver vår kalver isbreene isfjell store nok til å senke giganter som Titanic og Endurance. Men MV Fram ligger trygt. Foto: RONNY FRIMANN
ROEN SENKER SEG: Sjeldent bra vær, og kaptein Rune Andreassen styrer MV Fram trygt mellom isflakene. Foto: RONNY FRIMANN
GAMLE SPOR: Admirality Bay er en av flere tidligere forskningsstasjoner skipet stopper innom. Om været tillater. Foto: TORILD MOLAND
ISBADERNE: Om du en gang i livet skal hakke tenner av frostskader, så er det her. Foto: TORILD MOLAND
SERVERT: Skipets hovedsaklig norske og filipinske besetning sørger for upåklagelig bevertning, selv så langt fra land. Foto: RONNY FRIMANN
VEL FORTJENT: Turen gjennom den imponerende Lemaire-kanalen feires med bobler både ute og innabords. Foto: TORILD MOLAND
NY VENN: Etter tre dager med flatt hav og møter med bøylepingviner, er weddellsel på isflaket en kjærkommen avveksling. Foto: RONNY FRIMANN
FUGLETITTERPARADIS: Knoppskarvene er imponerende og vakre fugler, selv for den som ikke er spesielt fugleinteressert. Foto: RONNY FRIMANN
AMORØSE: De vakre adeliepingvinene synger høylydt sin (ikke like vakre) kjærlighetsserenade. Foto: RONNY FRIMANN
KLAR FOR SOMMER: Desember er forsommer og tid for redebygging for pingvinene i Antarktis. Redene bygges av små steiner de finner på stranda og på fjellknauser. Foto: RONNY FRIMANN
SIKKERHET: Om bord er det både redningsflåter og livbøyer, men de er heldigvis nesten aldri i bruk. Foto: TORILD MOLAND
GOURMET: Alle måltider inntas i den store spisesalen, helst med hyggelig selskap og godt humør. Kokken tryller frem en variert meny - med ribbe på julaften. Foto: RONNY FRIMANN
GOURMET: Alle måltider inntas i den store spisesalen, helst med hyggelig selskap og godt humør. Kokken tryller frem en variert meny - med ribbe på julaften. Foto: RONNY FRIMANN
HVALFANGST: Norske, og andre, hvalfangere var svært aktive i området på begynnelsen til midten av 1900-tallet, og har etterlatt seg synlige spor mange stedet, som her på Deception island. Foto: TORILD MOLAND
HAVBLIKK: Antarktis er et kontinent fullt av kontraster. Det er verdens kaldeste sted - likevel er sola oppe 24 timer i døgnet om sommeren. Og når godværet slår til, er det magisk. Foto: RONNY FRIMANN
TROLSK: Deception Island på Sør-Shetlandsøyene er en aktiv vulkan med en hemmelig kaldera hvor askedekket snø ser ut som lavastein. Disse svarte og hvite øyene strekker seg 600 meter over havet, og er stedvis dekket av irrgrønn lava. Foto: TORILD MOLAND
UT PÅ TUR: Antarktis er værutsatt, så skipets plan bestemmes av vær og vind. Noen dager kommer du i land flere ganger, andre dager er det ikke mulig å lande. På land venter pingvinene. Foto: TORILD MOLAND
SHAKEN, NOT STIRRED: 70 prosent av klodens ferskvannsreserver er fastfrosset på Antarktis. Hver vår kalver isbreene isfjell store nok til å senke giganter som Titanic og Endurance. Men MV Fram ligger trygt. Foto: RONNY FRIMANN

Godt han da ikke ser at så fort han er borte, kommer en annen nabo og stjeler steinen han nettopp stjal. Slik bygges pingvinenes rede, stein for stein.

Det hvite kontinent Det er under to døgn og 600 nautiske mil siden vi tok avskjed med det amerikanske fastlandet og vinket farvel til de fargerike husene i Ushuaia.

Likevel er vi en verden unna.

Antarktis er klodens mest øde sted. Her finnes ikke en eneste fastboende person på et kontinent dobbelt så stort som Australia. En to kilometer tykk iskappe dekker 98 prosent av landmassen, og om vinteren dukker temperaturene jevnlig under 50 minusgrader.

IKKE STRESS: Sett deg ned og nyt utsikten, og plutselig vralter det en pingvin forbi. De beste opplevelsene kommer når du tar det med ro. Foto: TORILD MOLAND
IKKE STRESS: Sett deg ned og nyt utsikten, og plutselig vralter det en pingvin forbi. De beste opplevelsene kommer når du tar det med ro. Foto: TORILD MOLAND Vis mer

I havet skraper isflakene høylytt mot skipssiden, og på land henger enorme istapper over kanten på 1000 meter høye fjelltopper.
 
Dette er vel virkelig stedet man ikke skulle tru at nokon kunne bu.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det gjør det.

Travle pingviner Når vi ankommer i desember er den polare vinteren på hell. Fortsatt dekker hvit snø mesteparten av bakken, og pingvinene sliter både med å finne et sted å bygge sine reder av stein, og å finne steiner.

Som kjent har de funnet en løsning på det siste problemet.

UT PÅ TUR: Antarktis er værutsatt, så skipets plan bestemmes av vær og vind. Noen dager kommer du i land flere ganger, andre dager er det ikke mulig å lande. På land venter pingvinene. Foto: TORILD MOLAND
UT PÅ TUR: Antarktis er værutsatt, så skipets plan bestemmes av vær og vind. Noen dager kommer du i land flere ganger, andre dager er det ikke mulig å lande. På land venter pingvinene. Foto: TORILD MOLAND Vis mer

- Om vinteren stenger Antarktis, og alt liv venter på at sola skal komme opp igjen. Da er det hele en stor, frossen ørken. Så når sola kommer, er det et kappløp med tida for å reprodusere før det er for seint, forteller Hurtigrutens guide og ornitolog John Cherdene.

Han skuer ut over en av de mange koloniene med bøylepingviner under vår første ilandstigning i Yankee Harbour på Greenwich Island. Bergene er dekket av akk, så travle bøylepingviner. Mennene bygger reder, og flere av damene har allerede egg under buken.
 
- De gode tidene varer veldig kort. Så kort faktisk, at begge foreldrene må skaffe mat til ungen, hvis ikke rekker den ikke å vokse seg sterk nok. Så nå tar 20 millioner pingviner til vannet for å fange fisk.

Det betyr at også hval, sjøløver og sel kommer hit for å fores i verdens rikeste farvann.

Hvalfangere og forskere Dette tidagerscruiset går som de fleste andre, til den antarktiske halvøya - en ryggrad av stein som strekker seg fra Antarktis og nordover mot Amerika.

TROLSK: Deception Island på Sør-Shetlandsøyene er en aktiv vulkan med en hemmelig kaldera hvor askedekket snø ser ut som lavastein. Disse svarte og hvite øyene strekker seg 600 meter over havet, og er stedvis dekket av irrgrønn lava. Foto: TORILD MOLAND
TROLSK: Deception Island på Sør-Shetlandsøyene er en aktiv vulkan med en hemmelig kaldera hvor askedekket snø ser ut som lavastein. Disse svarte og hvite øyene strekker seg 600 meter over havet, og er stedvis dekket av irrgrønn lava. Foto: TORILD MOLAND Vis mer

Dette er det «maritime» Antarktisk, hvor de ekstreme temperaturene modereres av havet.

Det er her ute i den «levelige» delen av kontinentet at menneskene har satt sine spor, foruten den nå permanente forskningsstasjonen på selve Sydpolen.

Her er rester etter både hvalfangere og forskningsstasjoner, og i løpet av de neste dagene skal vi gå i de tidlige pionerenes fotspor.

Pingvinenes postkontor Port Lockeroy, i dag verdens sørligste postkontor, har vært begge deler - både forskningsstasjon og tilholdssted for hvalfangere.

Du sitter og nyter utsikten i Antarktis når en av  av de lokale stopper opp for å slå av en prat

Den trygge havna ble oppdaget i 1904, og fikk, som så mange andre steder, sitt navn etter en fransk politiker.
 
Steder, bukter, øyer og stasjoner er oppkalt etter franske, britiske, argentinske og chilenske politikere, konger eller kapteiner.

Greenwich Channel, King George Island, Bismarckstredet - de historiske referansene er over alt.

Port Lockeroy var også hyppig besøkt av hvalfangere fra 1911 til 1931. Siden var stedet forskningsstasjon, før det stengte og ble gjenåpnet som museum og butikk i 1996.
 
Port Lockeroy er også et riktig postkontor, om ikke det mest effektive: Vi skribler ned noen velvalgte ord på et pingvinstemplet postkort, for å se det igjen hjemme i Norge to måneder seinere.

Badeengler Inne i de gamle bygningene står fortsatt rustne hermetikkbokser i grønnmalte hyller, og tjukke, tunge og upraktisk ulltøy henger på knagger på veggene.
 
Utenfor vandrer pingvinene som vanlig skjødesløst rundt, uten å bry seg om vår eksistens. En smarting har laget rede inntil husveggen, en annen har funnet seg en lun krok på en stein litt lenger bort.
 
Snart skal de få underholdning. Om du skal isbade én gang i livet, skal det jammen meg være her. Tre sekunder og noen raske vanndråper seinere, har vi faktisk badet.

Det gikk så fort at bare videoen beviser at vi faktisk var under.

Hurtigrutens egen utsending Frode Hvalryg oppsummerer det bra:

- Jeg fryser ikke, det er bare tennene som klaprer.

Godværstur På cruise i Antarktis bestemmes dagens program av vær og vind. På denne turen er det helt usedvanlig bra vær, og Hurtigrutens kaptein kan lose oss inn til den ene havna etter den andre.

Adeliepingviner og knoppskarv bygger reder på Peterman Island, weddellsel og krabbeetersel koser seg i sola på isflakene.

- Jeg har aldri opplevd maken, sier kaptein Rune Andreassen og skuer utover det speilblanke havet.

- Vi opplever gjerne en dag eller kanskje to med flatt hav og sol, men så mange dager i strekk, det er sjelden.
 
Så sjøsyketabletter byttes raskt ut med champagne i boblebadet på dekk, mens skipet venter på at et 500 meter bredt isflak som stenger passasjen i Lemairekanalen skal flytte på seg.

Alle som velger å reise til Antarktis, er der på naturens premisser.

Når enden er god Slik går dagene så altfor fort, og plutselig er det klart for turens siste ilandstigning, på Deception Island - en aktiv vulkan med en hemmelig kaldera hvor askedekket snø ser ut som lavastein.

Disse svarte og hvite øyene stiger 600 meter opp av havet, og er stedvis dekket av irrgrønn lava.

- Er det ikke magisk?

Amerikanske Pammy Kaus sukker og ser utover det speilblanke havet. De isdekte fjellene og den dypblå himmelen. Isbreen som skriker i blått. En terne roper i det fjerne og stuper i vannet.

- Jeg kan ikke klare å fortelle noen hjemme hvordan det faktisk er å være her. Det gjør noe med deg. Jeg blir så liten, i det store. Du ser hvor mektig naturen er. Det er spirituelt, fortsetter hun, og titter nok en gang utover havet.