Pustestopp når du sover kalles søvnapné og skyldes vanligvis trange luftveier i nese og svelg. Hvis du har denne tilstanden kan du bli trett og slite med konsentrasjon på dagtid. Men det handler ikke bare om søvn. Tilstanden øker risikoen for høyt blodtrykk, hjerneslag og diabetes.

Pål Stensaas (71) er leder i Søvnforeningen. Hans verv innebærer blant annet å reise rundt i Norge og ha informasjonsmøter om søvnapné.

- Det er stor interesse for å vite mer om hva som er rett behandling for søvnapné, forteller han.

Hvis du mistenker søvnapné er første steg å gå til fastlegen.

- Fastlegen kan henvise deg til en øre-nese-hals-avdeling eller en avdeling for søvnutredning. Herfra vil du få med deg utstyr hjem som overvåker søvnen din, deretter vil du få oversikt over hvor mange pustestand du har i løpet av en natt. Dette kalles AHI-indeks, forteller Stensaas.

Denne indeksen hjelper legen til å diagnostisere hvor alvorlig din søvnapné er.

Hadde over 70 pustestans på en natt

Stensaas (71) har selv slitt med søvnapné i mer enn 50 år.

- Som ung mann hadde jeg over 70 pustestans i løpet av en natt, noe jeg fikk fortalt at var livsfarlig, forteller Stensaas.

Og at det var noe galt, merket han godt på dagtid.

- Du kjenner jo at noe er galt med deg når du er like trøtt når du står opp som når du legger deg. Jeg duppet stadig av og var en farlig bilist i trafikken, forteller han.

Stensaas har jobbet som journalist og redaktør, og han var avhengig av å ha både energi og førerkort på jobb.

Etter han startet med behandling fikk han et helt annet liv. CPAP-maskinen registrerer at han i dag har mellom 1-5 pustestans i timen.

- Kanskje litt høyere hvis jeg tar et par glass rødvin, legger han til og humrer litt.

Han påpeker at det ofte blir langt stillere på soverommet med en CPAP- maskin, enn om man sliter med snorking og pustestopp.

- De nye maskinene er nesten lydløse, påpeker foreningslederen.

Konsekvens for livskvalitet og helse

Sverre Lehmann er avdelingsdirektør ved Lungeavdelingen, Haukeland universitetssjukehus. Han er spesialist i indremedisin og lungesykdommer og forsker på søvnapné ved Universitetet i Bergen

Han er opptatt av at søvnapné må behandles, for at pasientene skal få et bedre liv.

- De fleste som lider av søvnapné er plaget med dagtidstretthet, konsentrasjonsvansker, uro om natta med kvelningsfornemmelser og snorking. Dette gir lavere livskvalitet, problemer i parforhold, skole- og arbeidsliv samt økt risiko for å bli skade seg selv og andre i ulykker, særlig ved bilkjøring.

Dessuten kan søvnapné gi direkte konsekvens for helsen.

- Alvorlig grad av søvnapné gir økt fare for komplikasjoner som høyt blodtrykk og andre sykdommer i hjerte-kar systemet, som hjerneslag, hjerterytmeforstyrrelser og hjerteinfarkt, forteller Lehmann.

Mest effektiv behandling

Når fastlege henviser deg, har du rett til utredning for søvnapné innen 26 uker. Men mange må vente mye lengre.

- Utredning og behandling av denne store pasientgruppen er dessverre, på tross av prioriteringsveilederen fra Helsedirektoratet, lavt prioritert i norsk spesialisthelsetjeneste mange steder, og reflekterer nok et generelt kapasitetsproblem, særlig ved sykehusene.

Mange av dem som henvises vil få anbefalt CPAP som behandling.

- CPAP er helt klart den mest effektive behandlingen når brukeren klarer å benytte utstyret, forteller Lehmann.

Hvis man ikke klarer å bruke CPAP kan en søvnapnéskinne laget av tannleger med spesiell kompetanse være et godt alternativ.

- Men den fjerner vanligvis ikke pustestoppene fullt så effektivt som CPAP, poengterer Lehmann.

Frisk uten CPAP?

Lehmann forteller at de fleste med søvnapné har sykdommen relatert til overvekt. Men understreker at det ikke gjelder alle.

- Hvis man er overvektig kan sykdommen bedres betydelig, eller helt forsvinne ved å normalisere kroppsvekten ved hjelp av diett eller andre tiltak.

Han har også et annet råd til de som har mild eller moderat søvnapné.

- Hvis pustestoppene bare inntreffer når du ligger i ryggleie kan det fungere godt med tiltak som forhindrer det å ligge på ryggen under søvn. Her kan man bruke en pute fast montert på ryggen, sy inn for eksempel to-tre tennisballer bak på ei T-skjorte, eller liknende, råder legespesialisten.

Flere faktorer gjør at søvnapné kan bli verre.

- Vi vet at mange sovemedisiner, alkohol og røyking forverrer pustestoppene, så da er det lurt å unngå slikt, understreker Lehmann.

Noen kan også få hjelp av en operasjon.

- Hvis det er trange anatomiske forhold i halsen, særlig ved store mandler hos barn, kan kirurgi være effektivt. Det samme gjelde hvis man fra naturens side har en svært kort underkjeve. Da kan kjevekirurgi forbedre situasjonen betydelig, understreker Lehmann.

Grepet som minsker søvnapné

Kun halvparten bruker CPAP som anbefalt

- Kun rundt halvparten av personer som får CPAP klarer å bruke utstyret som anbefalt over tid, i Norge som i andre land, forteller Lehmann.

Årsaken til dette er sammensatt.

- To av tre pasienter vil oppleve problemer som hudirritasjon, nesetetthet, tørrhet i øyne og oppblåst mage i forløpet. Likevel er det ikke vist sikker sammenheng mellom disse plagene og bruken av CPAP i antall timer per natt.

Lehmann forteller at rundt 15 prosent opplever også klaustrofobi på grunn av maskebehandlingen.

Hvis en person som har fått CPAP unnlater å bruke den i løpet av de første ukene, ofte på bakgrunn av ubehag eller manglende motivasjon, er det lite sannsynlig at behandlingen fungerer godt over tid.

- Styrket opplæring, emosjonell støtte med tett oppfølging tidlig i behandlingen, samt kognitiv atferdsterapi viser lovende resultater i studier med tanke på forbedring i CPAP bruk. En kombinasjon av slike tiltak synes å være det beste, tilpasset hver enkelt brukers behov, forteller Lehmann.

Slike programmer vil være ganske omfattende. Lehmann understreker at det mangler studier som ser på nytten av disse tiltakene holdt opp mot kostnaden.

Masketabbe gjør at mange ikke får effektiv behandling

Selv om CPAP er den mest effektive behandlingen for søvnapné, er det likevel utfordringer knyttet til bruken.

For mange kan det handle om at masken ikke passer.

- Det finnes et stort utvalg masker, opp til 70 ulike som jeg vet om. Det er viktig å vite om, og den første masken du prøver, er ikke nødvendigvis den som passer best. Du må prøve mange masker før du finner den som er den rette for deg, forteller Stensaas.

Han forteller at hvis masken ikke passer kan det gi to problemer.

- Den kan føles ubehagelig å ha på, eller den kan lekke luft. Det første gjør at mange slutter med behandlingen, det andre fører til at behandlingen blir mindre effektiv og fungerer dårligere, sier Stensaas.

Hvis du har fått CPAP og føler at utstyret ikke passer eller er riktig, eller ikke har god nok effekt, har Stensaas et råd:

- Ta kontakt på ny med avdelingen på sykehus du var hos for utredning og opplæring i bruk av utstyret.

- Erfarne sykepleiere viktig for suksess

Sverre Lehmann forteller at vi i Norge har vi nasjonale anbud ved valg av CPAP utstyr og masker, og helsepersonell er forpliktet til å følge disse avtalene som førstevalg.

- Det er imidlertid viktig å kunne benytte andre masker når de ikke passer og ha et rikt utvalg tilgjengelig å velge fra. Svært viktig for behandlingssuksess er å ha erfarne sykepleiere som kjenner maskealternativene, og forstår brukerens utfordringer i bruken av utstyret, understreker han.