Ekspertene kritiske til ryggrøntgen

En av tre blir henvist videre unødvendig. Dette kan du gjøre selv for å få bedre rygg.

RYGGRÅD: En kombinasjon av teori om ryggsmerter, kognitiv terapi og treningstimer er tilbudet når Marte Lund (t.v) og Gro Camilla Riis underviser om hvordan du kan få frisk rygg ved Hjelp24 Nimi. Her viser vi noen av deres bevegelighets- og styrkeøvelser mot vond rygg. Foto: NINA HANSEN

Foto: Nina Hansen / Dagbladet
RYGGRÅD: En kombinasjon av teori om ryggsmerter, kognitiv terapi og treningstimer er tilbudet når Marte Lund (t.v) og Gro Camilla Riis underviser om hvordan du kan få frisk rygg ved Hjelp24 Nimi. Her viser vi noen av deres bevegelighets- og styrkeøvelser mot vond rygg. Foto: NINA HANSEN Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Hele 80 prosent av nordmenn har ryggplager en eller flere ganger i løpet av livet, og rundt halvparten av alle nordmenn har hatt slike plager i løpet av det siste året.

I perioden fra 2004 til 2008 økte bruken av bildediagnostikk (MR) på ryggpasienter med 25 prosent.

- MR-bruken skyter i været, men det finnes ingen dokumentasjon på at pasientene blir fortere friske eller kommer fortere i arbeid, sier Even Lærum, professor i allmennmedisin og leder av Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI) ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Han understreker at for noen få prosent av pasientene der det er snakk om underliggende, alvorlig sykdom, er det helt klart riktig å bruke MR. Også ved prolaps hvis operasjon kan bli aktuelt, er MR et riktig valg.

- Men gjennomgående er det ingen holdepunkter for at økningen i MR-bruken gir bedre diagnostikk eller behandling, sier Lærum.

Blir engstelige MR kan derimot gjøre pasientene mer engstelige dersom de ikke samtidig får en skikkelig forklaring på hva resultatene innebærer.

- Kommunikasjon og informasjon knyttet til diagnose og behandling er helt sentralt. De aller fleste allmennleger undersøker pasientene på en god måte og følger vedtatte retningslinjer. Samtidig må legen diskutere og ikke minst lytte til pasienten. Her kan det nok være mer å hente, mener professoren.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer