Illustrasjonsfoto: Foto: John T. Pedersen/Dagbladet
Illustrasjonsfoto: Foto: John T. Pedersen/DagbladetVis mer

Eksperter reagerer på pensjonstriks

Prøver seg på de eldre.

[teaser][/teaser]YS-forbundet Negotia har de siste månedene hatt økt pågang av medlemmer som opplever press på inngåtte avtaler om pensjonsordninger.

- Vi har lenge opplevd at mange arbeidsgivere har gjort mye for å endre inngått pensjonsordninger. Dette har forsterket seg etter 2014. Det vi nå ser er et økt press på å gå vekk fra ytelsesordninger til innskuddsordninger, forteller Arnfinn Korsmo, leder i YS-forbundet Negotia.

Det foregår omfattende forsøk på omlegging til innskuddsordning blant virksomheter i privat sektor og ikke minst virksomheter som går fra offentlig til privat sektor, påpeker han.

- I tillegg ser vi dette gjennom økt omfang på tariffhopping blant annet mellom NHO og Virke, hvor hovedpoenget er å bli frikoblet fra inngåtte tariffavtaler og avtaler om pensjonsordninger, sier Korsmo.

Prøver seg på de eldre

I det siste har tillitsvalgte rapportert om langt mer alvorligere problemstillinger enn tidligere, mener han.

KRITISK: Arnfinn Korsmo
KRITISK: Arnfinn Korsmo Vis mer

- De mest påfallende tilfeller er der vi ser at arbeidsgiver forsøker å gi eldre ansatte dårligere vilkår enn øvrige ansatte, sier Korsmo.

Eksempler på det har vært at ansatte med full opptjening i ytelsespensjonsordningen ønskes overført til innskuddsordning med lave innskudd og som alternativ til fratreden.

««De mest påfallende tilfeller er der vi ser at arbeidsgiver forsøker å gi eldre ansatte dårligere vilkår enn øvrige ansatte.»» Arnfinn Korsmo, leder i YS-forbundet Negotia

- Tillitsvalgte opplever også å bli lokket til å akseptere endring til innskuddspensjon, med påstand om at opptjent pensjon i innskuddsordning videreføres i tjenestepensjonsordningen ved jobbskifte, sier han.

Omkamper

Pensjonsekspert i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag, mener at fordelene med innskuddspensjon overselges voldsomt, uten at det sies nok om hvem som får risikoen.

- Det er en raritet at det er blitt greit at kvinner skal få lavere pensjon enn menn, og at livsvarige pensjoner blir unntaket, samtidig som levealderen fortsetter å øke. I tillegg er den finansielle risikoen ved innskuddspensjon godt kjent, sier han.

Ett av elementene som overselges, er retten til å arve sparekapitalen, påpeker Fuglevaag.

- Dette framstilles ofte som «rettferdig», men forutsetter jo at det er penger å arve. Og det er uansett ikke engangsbeløp, men pensjon over minst ti år. Jeg er mye mer opptatt av at den enkelte skal få en bra nok pensjon til å leve av, på selvstendig basis, sier han.

Ansatte som tidligere fikk lukket ytelsesordningen, opplever ofte at de nå får «omkamper», der disse forsøkes tvunget/kjøpt inn i innskuddsordningen likevel.

- Dette er en uting, spesielt fordi omgjøring til fripoliser i privat sektor medfører svært dårlig regulering og verdiutvikling framover, sier Fuglevaag.

Kvinnediskriminerende

- Mange som går over til innskuddspensjon får lavere sparesatser enn de nå betaler i en offentlig tjenestepensjon. Sparer du mindre, blir det lavere pensjon, så enkelt er det, konstaterer Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio.

FIKK BEHOLDE: Tillitsvalgt Lars Yngve Garpestad og resten av de ansatte ved energibedriften Lyse i Stavanger ville ikke godta at arbeidsgiveren uten videre endret pensjonsordningen. Foto: Lars Eivind Bones
FIKK BEHOLDE: Tillitsvalgt Lars Yngve Garpestad og resten av de ansatte ved energibedriften Lyse i Stavanger ville ikke godta at arbeidsgiveren uten videre endret pensjonsordningen. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

Han viser til at en rekke virksomheter som tidligere har vært offentlig drevet eller eid av kommunen, men nå er stiftelser, har muligheten til å forlate offentlig tjenestepensjon.

- Innskuddspensjonens verste sider er at ytelsen er opphørende og slutter ved 77 år. Etter det lever kvinner i snitt i nesten ti år til, fire år lenger enn menn. Det er diskriminering av kvinner så til de grader, sier Orskaug, og skisserer et typisk scenario der en bedrift går over fra ytelse til innskudd:

KRITISK: Erik Orskaug.
KRITISK: Erik Orskaug. Vis mer

Høye kostnader

- Bedriften tar kontakt med et rådgivningsfirma, som utøver stor kreativitet i å «pynte på brura». Blant annet ved å la innskuddspensjon få høyere avkastning enn det er mulig å få i dagens marked. Det legges ofte inn 3- 4 prosent høyere avkastning enn lønnsveksten, mens jeg selv aldri ville lagt inn mer enn 1 prosentpoeng høyere avkastning.

Ansatte får sjelden et godt bilde av hva innskuddspensjon faktisk koster den enkelte, mener Orskaug.

- Banker og forsikringsselskap tar ofte veldig høye administrasjonskostnader. Sammenliknet med et stort selskap som KLP kan det dreie seg om så mye som 1 prosentpoeng i forskjell. Det blir det mye penger av over 40 år.