En rusten plattform og et kuleformet hus mener de er egne stater

Disse ni europeiske landene eksisterer egentlig ikke.

FARGERIKT :  Fristaden Christiania er muligens det mest berømte selverklærte uavhengige området i verden. Christiania startet som en protest på 1970-tallet, men er blitt Københavns fjerde største turistattraksjon. Her får folk gjøre som de vil uten hensyn til byggeforskrifter. Foto: NINA RUUD
FARGERIKT : Fristaden Christiania er muligens det mest berømte selverklærte uavhengige området i verden. Christiania startet som en protest på 1970-tallet, men er blitt Københavns fjerde største turistattraksjon. Her får folk gjøre som de vil uten hensyn til byggeforskrifter. Foto: NINA RUUD Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet): Da har så rare navn og er så hemmelige at man skulle tro de ikke fantes. Men det gjør de, de selvoppnevnte mikrostatene, drevet av kunstnere, frihetselskere og rebeller. Du finner dem over store deler av Europa, men særlig i Italia.

Reisesøkenettstedet Skyscanner har laget en oversikt over land som ikke eksisterer, men som er fullt mulig å besøke. Noen av dem utsteder til og med pass til innbyggerne og har ambassader i utlandet.

Skulle du være interessert i å lage din egen stat finner du oppskriften her. Lonely Planet har også laget en egen guide til hjemmelagde stater.

1. SEBORGA, ITALIADu har Vatikanet og du har San Marino. Langt mindre kjent er Seborga, en stat i staten, ikke langt fra Middelhavet og grensa til Frankrike. Historien bak er omtrent slik: På 1960-tallet fikk Giorgio Carbone, sjef for et kooperativ av blomsterdyrkere, ideen om at området burde gjenvinne sin historiske status som uavhengig fyrstedømme. Han skal ha lansert ideen mest på fleip, men folk tok ham på alvor og plutselig var Giorgio Carbone blitt til Giorgio I, prins av Seborga. Prinsen selv døde i 2009, men staten lever videre.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer