PRESISJONSSTØPT: Øksehodet er laget i presisjonsstøpt stål, skaftet i malt bjørk med gummiforsterkning. FOTO: Produsenten
PRESISJONSSTØPT: Øksehodet er laget i presisjonsstøpt stål, skaftet i malt bjørk med gummiforsterkning. FOTO: ProdusentenVis mer

En slik øks har du ikke sett før

Oppfinneren paret et kubein med en øks. Resultatet er en øks som hogger og splitter.

Heikki Kärnä kjøpte en tomt full av trær. Femten år senere var den selvdesignede øksa klar.

Trenger du billig ved, kan du enten finne en rimelig leverandør, eller du kan hogge selv. Da er godt verktøy alfa omega.

Nylig skrev vi om bildekkmetoden som brukes for å få opp farta på vedhoggingen.

OPPFINNEREN: Heikki Kärnä var lei av tung og farlig vedhogging. FOTO: Produsenten
OPPFINNEREN: Heikki Kärnä var lei av tung og farlig vedhogging. FOTO: Produsenten Vis mer

Her er øksa som trolig kan øke farta enda et par hakk.

En slik øks har vi aldri sett maken til.

Slitsomt og farlig Da Heikki og Marjatta Kärnä flyttet til Gumbostrand i Finland, var hele tomta dekket av trær.

Heikki opplevde vedhoggingen som både slitsom og farlig. Han var egentlig forundret over at vi fremdeles hogger ved etter steinalderprinsippet.

ROTERER: Skaftet er plassert ute av senter. Det gjør at øksa roterer til den ene siden og brekker ut biten. FOTO: Produsenten
ROTERER: Skaftet er plassert ute av senter. Det gjør at øksa roterer til den ene siden og brekker ut biten. FOTO: Produsenten Vis mer

Etter femten års grubling presenterte den pensjonerte flygelederen en helt ny type øks for patentbyrået.

Øksa har han gitt navnet Vipukirves.

Gamlemåten En tradisjonell øks er egentlig bare en tung kile i enden av et skaft.

Har den nok fart, trenger den langt nok ned i vedkubben slik at den splittes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utfordringen er å finne en optimal vinkel på eggen som både trenger inn i veden, og klarer å splitte den. Er vinkelen for liten, vil veden ikke kløyves, og er den for stor, trenger ikke øksehodet ned i kubben.

I tillegg blir det stor friksjon når øksehodet trenger ned i veden.

Med andre ord: Fysikken er ikke helt på ditt parti når du hogger ved med en tradisjonell vedøks.

Brekkjernprinsippet Det er her den pensjonerte flygelederen har kommet opp med en helt ny løsning. Han har satset hardt på å få de fysiske lovene mer på parti.

En sikrere øks

- Øksehodet stopper når jobben er gjort og går aldri gjennom kubben, forklarer Heikki til Borgåbladet.

I tillegg er skaftet lengre, noe som gjør at dette er en mye sikrere øks enn de tradisjonelle variantene.

- Det gikk litt tregt i begynnelsen, fortalte journalisten fra Borgåbladet da hun fikk prøve øksa. Men etter at vi byttet ut de største kubbene med noen mindre gikk det bedre.

- Denne øksa kan uten tvil overlates til en nybegynner, men for å oppnå samme resultat som oppfinneren kreves det nok en hel del øvelse, konkluderte hun.

Øks vs vedkløyver

Øksa er ikke billig. Prisen er ca 1500 kroner inkludert frakt. Det er nesten like mye som de billigste vedkløyverne.

Som videoen viser kan øksa tydeligvis være like effektiv som en liten kløyver:

Løsningen var å kombinere egenskapene til en tradisjonell øks med egenskapene til et brekkjern.

Øksa roterer Det er gjort ved at skaftet er festet på siden av bladet, slik at øksa roterer mot siden etter å ha truffet kubben.

Det er denne vridningsbevegelsen som gjør at mye av kreftene brukes på brekke løs den løse biten.

Akkurat som om du først lager en spalte og så brekker løs med et brekkjern.

Her ser du hvordan det fungerer:

Hjemmeproduksjon

Øksa er produsert i Finland, på forskjellige steder, og blir satt sammen av Heikki selv. Øksehodet er laget i presisjonsstøpt stål, skaftet i malt bjørk med gummiforsterkning.

Klikk.no har bestilt øksa og vil kjøre den i en duell med en tradisjonell øks så snart den er i hus.

Få med deg mer om snekring og verktøy: Følg meg på Facebook og diskuter verktøy i Verktøyforumet.

Les også:
Her er den beste måten å tenne opp på
Test av stikksager for hobbybrukeren
Finn din favorittpeis

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.