INNE PÅ KJØPESENTER: El Gordo er en av flere nye restauranter på nyoppussede Paleet i Oslo sentrum. Foto: Thomas Rasmus Skaug
INNE PÅ KJØPESENTER: El Gordo er en av flere nye restauranter på nyoppussede Paleet i Oslo sentrum. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

Endelig en tapasrestaurant som har skjønt det

På El Gordo får du maten sånn som du bør.

• Flere matsaker på db.no/mat

- Jeg skal passe på at dere ikke får alle rettene samtidig, sa servitøren.

- Særdeles sympatisk. Og, skulle man tro, helt naturlig, smilte Fredag.

- Skal vi endelig slippe å sitte med en mengde retter foran oss og prøve å spise alt før noe blir kaldt. Her har mange mye å lære, fortsatte Robinson.

Det var lørdag kveld. Robinson hadde sitert fra restaurantens hjemmeside på vei inn til de spanske fristelser: «Den beste spanske maten får du servert i et hull i veggen i San Sebastian. Og det er fra et sånt hull El Gordo har hentet inspirasjon.» Og kjapt lagt til:

- Men her er det lite som gir følelse av et spansk hull i veggen. Verken når det gjelder interiør eller støynivå.

Kjøpesenteret Paleet på Karl Johan har gjennomgått en ansiktsløftning, og glitrer i bronse. Butikkene var stengt og travle shoppere hadde funnet andre veier enn trappa ned til halvmørket der italiensk, japansk, pubmat og spansk sto på ulike menyer, i forskjellige deler av lokalet.

- Vi hadde fullt hus hele desember, men nå har kveldene vært stille. På formiddagene derimot er det godt

besøkt, fortalte servitøren, styrte Magasinets utsendte mot spanske skinker, og var rask til å foreslå bobler i glasset. Om ikke en Segura Viudas kunne friste?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Frister gjør både boblene og menyen, konstaterte Fredag.

- Nå kan de fleste måltider med hell ha bestått av spanske skinker, oster og litt rødvin, mente Robinson og forlangte at Pata Negra-skinke, til 155 kroner porsjonen, definitivt måtte med på bestillingen. Og verdens beste skinke, med nøttesmak etter at den svarte grisen er foret på eikenøtter, sto til forventningene.

Servitøren anbefalte en lagret rosmarinost, og mens kokken braste bak disken på en åpen kjøkkenløsning, smattet Robinson og Fredag på ost og skinke, brød og oliven, valgte rødt på glass, Lan Rioja Reserva med smak av eik, og Las Pizarras de Jalon, delikat med bærsmak, før de fortsatte å plukke retter med kyndig veiledning fra servitøren.

Høye bord, gode barkrakker med ryggstø og store røde lamper. Stilfullt og hyggelig. En stor bar med sitteplasser rundt der bartenderen skjenket vin og skar skinke. Ikke mange gjester hadde valgt det spanske hjørnet. Japanske Sabaki hadde derimot godt besøk, og stemmesurret derfra var behagelig.

Marinert og fritert fisk ankom bordet.

- Rykende varm, fast i fisken og sprø i frityren, gomlet Robinson.

Den sherry-flamberte iberico-indrefilet smeltet på tunga og fikk følge av et fat med pimientos de padrón, små stekte, saltede paprika, og en advarsel:

- Som regel er de ikke sterke, men det kan plutselig forekomme en og annen med krutt i, smilte servitøren og returnerte med hvitløksbakt kanin.

- Den smaker hvitløk og ratatouille, sa Robinson, mumset canaripoteter og lurte på om magen ville ha mer.

- Dessertmagen må fylles og Crema Catalana kan ikke slå feil, mente Fredag.

- Den er trukket med sjokolade, opplyste servitøren og Robinson rynket på nesa. Rynken satt der fortsatt etter første bit:

- For en som har Crema Catalana høyt på lista over godbiter, er savnet etter det brente sukkeret definitivt til stede. Dette ble en merkelig puddingfølelse.

- Veldig godt, parerte Fredag og prøvde seg på en slurk sherry av merket Fernando de Castilla, og konkluderte:

- Som å drikke sviske.

Robinson tok siste brødbit og oppsummerte:

- Alt var godt. Ingenting utmerket seg som eksepsjonelt, men neste gang lysten på spanske smaker melder seg, tar vi gjerne turen ned i kjelleren igjen.

• robinson&fredag@dagbladet.no