POPULÆRE: Blir 2014 slow-cookerens år? Foto: ELISABETH DALSEG / DINSIDE.NO
POPULÆRE: Blir 2014 slow-cookerens år? Foto: ELISABETH DALSEG / DINSIDE.NOVis mer

Er dette årets kjøkkendings?

Slik får du mest mulig ut av den amerikanske favoritten.

DinSide.no: Slow food, eller langsom matlaging om du vil, har lenge vært en mottrend til fastfood og ferdigmat på kjøkkenet, og ulike varianter av dette er i ferd med å innta landets restaurantmenyer og butikkhyller.

Og der matlysten er, følger dingsene etter.

Slow-cooker-maskinene er ikke så kjent her i Norge ennå, men i amerikanske hjem er det fast inventar. Ifølge «Great American Slow Cooker Book» har mer enn åtte av ti amerikanske husholdninger en slow-cooker på kjøkkenet.

Et av de mest kjente merkene, Crock Pot, har vært på det norske markedet i noen år, og nå har også Clas Ohlson lansert en egen versjon. Crock Pot har for øvrig gitt navnet sitt til produktet, på samme måte som støvsugerprodusenten Hoover for mange er synonymt med støvsuger i USA.

Dette er en slow-cooker En slow-cooker er kort fortalt et elektrisk, frittstående kokekar.

Den kan minne litt om en riskoker, men selve kokekaret er i keramikk. Innstillingene er enkle, det er stort sett to varmetrinn, lav og høy. Noen har en timerfunksjon, eller automatisk varmeelement som holder på varmen når tida er ute, dette varierer.

Prinsippet er uansett enkelt:
Du hiver maten oppi gryta, skrur på lav varme (for matlaging i 8-9 timer) eller høy varme (3-4 timer). På det første trinnet skal det være så lav varme at du trygt kan forlate huset - og komme hjem til ferdiglaget og varm middag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Er det rart amerikanerne elsker slow-cookerne?

Trenger du det? Å lage mat i en slow-cooker er ikke ulikt langtidssteking av kjøtt eller gryteretter i ovn: sett det inn på lav varme og gå på jobb, eller søndagstur, og kom hjem til ferdig middag.

Prinsippet er det samme, men resultatet blir noe annerledes fordi maten lages i et lukket rom. Sånn sett minner resultatet mer om sous-vide, men uten de finessene og den ekstreme detaljorienteringen. Her er det lav eller høy temperatur i 3-4 eller 7-8 timer som gjelder, ikke 62,7 grader i nøyaktig 43,5 minutter.

Les også: Sous-vide, kjøkkentrikset kokkene ikke vil fortelle deg om

I en ovn vil mye av vannet fordampe, noe som kan gi et litt tørrere resultat (om du ikke har dampovn, eller stadig etterfyller vann i en bolle du setter nederst i ovnen) - men samtidig sprøere og finere skinn.

Resultatet av for eksempel helstekt kylling i slow-cooker kan også minne mer om leirgrytestekt kylling (husker du 80-tallshiten Römertopf?) enn langtidsstekt kylling i ovn.

Tips: Ønsker du sprøtt skinn, kan du svi kjøttet litt i etterkant; i ovnen, på grillen eller med en liten gassbrenner, slik man gjerne gjør om man lager mat sous-vide.

SITRONKYLLING: Kyllingen ble supermør, men skinnet trengte å svis litt under grillelementet (eller med en gassbrenner) for å bli sprøtt og godt. Foto: ELISABETH DALSEG
TING TAR TID: Langtidssteking og -koking gjør selv de tråeste, billigste kjøttstykkene møre som den fineste indrefilet, og er en perfekt måte å lage «nordmenns nye yndlingsrett» på: Pulled pork, eller plukksvin som vi liker å kalle det. Foto: HEGE HØPFNER / NEWSWIRE
DAMPBAKING: Slow-cookeren er ikke bare til gryteretter. Her «dampbaker» vi en gulrotkake som nesten ikke har væske i seg utenom egg. Foto: ELISABETH DALSEG

Effekten kan også minne om den man får fra «dynegrøt»; og du skal ikke se bort ifra at du vil kunne få samme resultat om du koker opp en gryterett om morgenen, og i stedet for å la den stå i en varm ovn pakker den godt inn i aviser, og så i en dyne, for etterkoking.

Slik mestrer du slowcooking Vi har for tida to slow-cookere på kjøkkenbenken til test, og er langt på vei blitt gode venner med dem, men vi har selvsagt også gått på en liten smell eller to.

Ønsker du å eksperimentere med en slow-cooker, anbefaler vi at du leser deg litt opp på amerikanske matblogger, eller investerer i en kokebok om temaet for inspirasjon. Du kan også lære litt av våre feil.

Her er tre ting som gjør det lettere å lykkes med slow-cookeren:

Kutt ned på væske. I en ovn eller en gryte vil mye vann fordampe, og du kan også regulere hvor mye væsken koker inn. I en slow-cooker er lokket på under hele kokeprossen, og væske fra kjøtt og grønnsaker vil bli i gryta. Med mindre du skal langtidskoke noe, anbefaler vi at du kutter ned på væsken du tilsetter, og kvitter deg med så mye væske som mulig fra matvarene. For eksempel kan det lønne seg å sile av hakkete hermetiske tomater, eller velge tomatpuré i stedet.
Kutt grønnsakene i store biter. Langtidskoking egner seg fint for kjøtt og noen grønnsaker, men kutter du grønnsakene for smått, vil det ikke være noe å tygge på åtte timer seinere. Kutt løk i fire eller åtte båter, gulrøtter i tre eller fire biter, om du ønsker at de skal koke med hele tida, eller tilsett noen grønnsaker når det er omtrent en times tid igjen av koketida.
Ikke alt skal slow-cookes: Noen matvarer blir bare triste av å varmebehandles over tid, så det er ikke noe for grønnsaker du vanligvis bare «dypper» i kokende vann før du har dem i isvann, som asparges, aspargesbønner, sukkererter, og så videre. Brokkoli og blomkål blir også særdeles trist, og poteter bør ikke ligge særlig mye lenger enn en times tid på lav varme.

Vi har heller ikke lykkes spesielt godt med fisk i slow-cookeren, men om noen har en god oppskrift på fisk i slow-cooker, send oss gjerne en mail.
Saken ble opprinnelig publisert på DinSide. Les her.

Flere mat- og boligtips får du her:
Slik hacket han riskokeren til sous-vide-maskin.
Dårlig tid? Med en trykkoker blir potetene ferdig på 6-7 minutter.
Dynekoking: Den beste grøten lager seg nesten selv