Er du en ljil kan du si du skremte felefrans med en junji

Du trenger ordbok på safari i Hallingdal.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet Søndag) Det hele starter på Reiselivssenteret på Geilo, der kortreist mat og økoturisme har tatt over lokalene til banken og postkontoret.

To foreldrepar med to barn hver har funnet ut at de vil prøve.

Fargerike dunjakker og gode sko er på plass.

Stifinner'n Alle har ullsokker og lue.

De venter lydig på instruks fra en Goretex-kledd herre med «fynd og klem» i stemmen.

- Jeg er stifinner'n, Trond Persen, sier han.

«Sparkeringsplassen» Han forteller hvordan dagens turtrupp skal sparke seg forbi den nybygde, modernistiske kirken med glassmalerier av Kjell Nupen, langs Geilojordet, forbi hus som ble bygget så tidlig som 1720, og fram til målet som foreløpig er uvisst.

- Jeg har med førstehjelpsutstyr og dopapir, men jeg råder dere til å gå på do nå hvis dere må, avslutter stifinner'n før han viser vei mot de parkerte sparkene på «sparkeringsplassen».

Stifinner er et annet ord for prosjektleder, kan landsbyskalden fortelle.

Alltid anledning Landsbyskalden, Pål Medhus, er hjernen bak Geilos annerledesopplevelser og daglig leder i «Høve støtt»-paraplyen som opplevelsene er samlet under.

Navnet kom av seg selv.

- Høve're?

- Høve støtt.

- Det er det folk her sier. De har alltid anledning. «Høve støtt» er et navn som betyr noe. Det klinger ikke like bra med Geilo Event Experience Bureau, sier Pål tørt.

Elsker dialekten Han er lei av fancy titler og teambuilding.

Pål ville kombinere leik og læring - hans teambuilding heter dølaleik.

Han ville formidle kulturarv, lokale verdier og naturopplevelser.

Han ville vise verden at han elsker dialekten si. Det har blant annet resultert i at han arrangerer «Le à laus», stand-up på hallingvis.

Men tilbake til sparken.

Suses nedover Det suses nedover en bakke, under ei bru. Kirken passeres. Snart er de forbi alpinbakken.

Barna sitter på. De voksne sparker. Et sted på veien holder det på å gå galt.

En bit av den ene sparken er i ferd med å falle av.

Far stanser. Datteren Tuva skriker.

- Bil, pappa!

SPOR: «Stifinner'n» Tron Persen viser barna harespor i snøen og gir dem et tips: - Hvis dere ser en hare og vil at den skal stoppe, er det bare å si «hei!». Alle foto: CHRISTIAN ROTH CHRISTENSEN
SNART FRAMME: Turtruppen sparker seg stadig nærmere målet: Trugene.
PAPPAHJELP: Det viser seg at Tuva Rotegård er en kløpper på truger når hun først har fått dem på.
MASKOT: Hedda Rotegård har med bamsen sin «Turbo» på trugetur.
SKUMRING: Snøen blir dypere, himmelen mørkere. Da er det pågangsmot og hodelykter som gjelder.
FAR OG MOR SPARKER: Og to døtre sitter trygt plassert på sparksetene.
GODT BRUKT: Etter en drøy time er trugene tilbake ved utgangspunktet.
GEILOJORDET: En bygning fra 1720 er blant det vi får sett på sparketuren.
SNART KLARE: Og da er det viktig at vottene er på plass.

Det går bra.

Halve styret stikker opp Men cirka femti meter lenger fram befinner det seg en spark det ikke har gått bra med.

Den har veltet, halve styret stikker opp av den dype snøen.

Heldigvis er det ikke noen fra turtruppen.

- Det er sikkert noen fra spark-VM, sier stifinner'n.

Høve støtt er med på å arrangere den årlige eventen.

Spark-VM I år var det 31. gang konkurransen ble avholdt.

Mer enn 300 deltakere sparket.

Da må man regne med litt svinn, men Trond innrømmer gjerne at det finnes spark-VM med mer fart og fare.

Som det Bjørn Dæhlie vant i fjor, med Ailo Gaup og hele gjengen.

I Høve støtt-versjonen er det fire klasser: trim, barn, bedrift og kostyme.

Trampoline og toga Og folk drar det langt for å vinne.

- I år var det en gjeng fra Sandefjord som stilte i toga og sandaler, forteller Trond.

Sparken var en trampoline med fem meter omkrets, på meier.

Den havarerte etter fem meter fordi den var for brei for løypa.

De gjorde det bedre i kostymeklassen - seier for «årets doning».

Skattekiste Men nå er det ikke langt igjen.

I det fjerne kan samtlige barn skimte en skattkiste av sølv (en kasse av aluminium).

Vel framme blir de ivrige.

- Ikke velt den. Tenk om skatten renner ut, sier den myndigste av dem.

De blir ikke skuffet når de innser at kassa inneholder truger, staver og hodelykter.

Trugekos Tvert imot. De gleder seg til å dra på tur.

- Hvordan var det Kari Jaquesson gjorde dette igjen? sier en av mødrene, Hlin Jensdottir.

God morgen Norges trimmester har gjort henne bevisst på treningseffekten trugetramping har.

Men det blir ikke løping, pusting og pesing nå. Det blir kos.

- Fyllesvin? Minstemann i flokken er fire år.

Stifinner'n skal finne spor og kanskje et levende dyr.

- Man ser alltid noe spennende i skogen, sier Hlin.

- Ulv, bjørn, gaupe, ramser far Rolf Ingar Rotegård spøkefullt opp, før han nevner et mer realistisk dyr.

- Et fyllesvin, kanskje?

Harespor Barna tror de kommer til å se harespor.

Det tror stifinner'n også.

- På med hodelyktene.

Trond strener rett mot den dypeste snøen han kan finne.

Ingen faller, alle koser seg.

Ring rundt byttet Dette går bra.

Lengst framme har stifinner'n fått øye på noe.

Han går i ring rundt byttet - spor i snøen.

Det er en hare som har vært på ferde.

Trond forteller lydhøre barn om uttrykket «ingen vet hvor haren hopper».

Pedagog Og om hvor smart haren er som plutselig hopper ut til siden for å riste av seg sultne forfølgere som har sett sporet den har etterlatt seg fram mot matfatet.

- Og der borte ser dere et 50 millioner år gammelt fjell, sier han til slutt, og peker mot horisonten som nå har blitt mørkemørkeblå.

Trond er pedagogisk.

Det viser seg at han har jobbet som lærer tidligere.

Gommokaku Neste stopp byr på bæsj og småkaker.

I tillegg til toddy.

- Gommokaku heter disse kakene. Grandmother-cake blir det på engelsk.

De faller i smak hos samtlige, men bare én blir tilbudt frokostblanding.

- Du som er så bøllete. Vil du ha litt av dette? spør stifinner'n.

Frokostblandingen er harebæsj, og mor Hlin er bølla.

Hun har kastet snø på en av de andre voksne.

Magisk Overtrampet er fort glemt og truppen tar fatt på den lange hjemturen.

Til sammen tar runden omtrent en time.

Kombinasjonen skumring og tilsynelatende uoppdaget landskap gjør det spesielt, nesten litt magisk.

Så er vi tilbake. En maxitaxi venter der sparkene ble parkert.