SNAKKER SAMMEN: Et psykologisk førstehjelpsskrin er nyttig for å begynne å snakke om følelser, mener Annelise Ringsby, som bruker skrinet sammen med datteren Maria Ringsby Fauske (9). Foto: Tor Erik H. Mathiesen
SNAKKER SAMMEN: Et psykologisk førstehjelpsskrin er nyttig for å begynne å snakke om følelser, mener Annelise Ringsby, som bruker skrinet sammen med datteren Maria Ringsby Fauske (9). Foto: Tor Erik H. MathiesenVis mer

Ett av tre barn vil få en psykisk lidelse før de fyller 16 år

Nå kan foreldre hjelpe barna med grønne tanker.

|||(Dagbladet): Mange foreldre føler seg hjelpeløse når barnet er engstelig eller gruer seg til noe.

Psykologspesialist Solfrid Raknes har laget et psykologisk førstehjelpsskrin både de voksne og barna å håndtere negative tanker og følelser.

- Foreldre vet hvordan de skal hjelpe barna med å plastre sår, men når det er tankene som er vonde vet man ikke helt hvordan man kan hjelpe. Dette er et førstehjelpsskrin som kan hjelpe når noe er vanskelig, sier Raknes som jobber på barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk på Voss sykehus.

- Å være alene hjemme, skifte skole, begynne på en ny fritidsaktivitet eller å få seg venner, er ting barn og ungdom kan synes er vanskelig. Alle disse situasjonene kan bli lettere hvis barnet har lært seg å forstå og styre tankene sine.

Styre tankene Det er ikke uvanlig at barn har en psykisk lidelse i løpet av barndommen.

En ny rapport fra Folkehelseinstituttet viser at hver tredje 16-åring i løpet av livet har hatt så store psykiske vansker at de ville ha oppfylt kriteriene til en diagnose.

Og stadig flere ungdommer får psykiske vansker.

- Mellom 80 og 90 prosent av barna som får psykiske lidelser kommer fra vanlige familier. Det er nesten umulig å se på et barn om det kommer til å utvikle en psykisk lidelse, sier Kristin Schjelderup Mathiesen ved FHI.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den aller vanligste lidelsen er angst, og den kan ramme barn allerede i femårsalderen.

Depresjonslidelser er mer vanlig i ungdomssårene.

Kartlegging viser at de fleste psykiske vansker går over. Jo fortere barnet får hjelp, jo mindre er risikoen for at barnet blir sykt.

- Barn kan hjelpe seg selv med å styre tankene sine og få kontroll over hva man gjør når følelsene er sterke. Skrinene lærer barn og unge grunnprinsippene i kognitiv terapi.

Grønne tanker I skrinene deles tankene inn i grønne og røde.

De grønne tankene gjør oss glade og trygge, mens røde tanker gjør oss sinte, lei oss og redde.

Skrinet kan tas fram når barna får vonde tanker eller blir engstelige, og er allerede prøvd ut av foreldre, barnevern og skoler.

Lettere å snakke om følelserAnnelise Ringsby og datteren Maria Ringsby Fauske (9) bruker førstehjelpsskrinet til å snakke om problemer i hverdagen.


Da niårige Maria ikke fikk lov til å spille dataspill en kveld, ble hun ganske sint.

Sammen med mamma Annelise fyller hun ut «hjelpehånda», der hun beskriver glade, grønne tanker og sinte, røde tanker.

GRØNNE TANKER: Det psykologiske førstehjelpsskrinet skal hjelpe barn og ungdom å sette ord på sin engstelse eller frykt og finne fram til de positive, «grønne» tankene for å håndtere den ubehagelige situasjonen. Foto: Tor Erik H. Mathiesen
GRØNNE TANKER: Det psykologiske førstehjelpsskrinet skal hjelpe barn og ungdom å sette ord på sin engstelse eller frykt og finne fram til de positive, «grønne» tankene for å håndtere den ubehagelige situasjonen. Foto: Tor Erik H. Mathiesen Vis mer

- Det blir lettere å snakke og forstå følelser. Jeg skulle gjerne hatt dette skrinet da jeg var liten, sier Annelise Ringsby.

Det er barnet selv som skal sette ord på følelsene sine, og Annelise mener skrinet kan være spesielt nyttig hvis man ikke er vant til å snakke om følelser.

- Det er lurt å begynne med følelser som ikke er så vanskelige, så man lærer å snakke om ting før det kommer vanskelige følelser, sier hun.

AngstreaksjonerForsker og psykologspesialist Simon-Peter Neumer ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør) har vurdert førstehjelpsskrinet.

Han mener det er et spennende verktøy, men påpeker at det ennå ikke finnes noen evaluering av hvordan det fungerer.

- Det er vanlig med angstreaksjoner, men hvor er grensen til at det virkelig er et problem? Man kan se på om reaksjonen går ut over det vanlige, om den er langvarig og hvordan ditt barn reagerer sammenliknet med andre barn på samme alder, sier han.

Støtter angsten ufrivillig

Man er nødt til å eksponere barn for det som kan skape angst, og det er det noen foreldre behøver hjelp til, mener Neumer.

- Man tilpasser seg barnet sitt. Hvis barnet har separasjonsangst, legger man opp til at det ikke er hjemme alene. Slik kan foreldre ufrivillig støtte opp at angsten fortsetter og kanskje utvider seg. Det blir et problem når angsten bestemmer hva man gjør, sier han.

Selv små negative opplevelser kan oppleves som store og dramatiske for enkelte barn. Hjelp barna å få en mestringsfølelse i slike situasjoner, råder pedagog og leder for FamLab Norge, Hans Holter Solhjell.

- Det er viktig at barna får anerkjennelse og aksept for at ting kan være vanskelige og problematiske uten å føle seg avvist eller kritisert for sin måte å reagere på. Kunsten er å møte barnet med empati og vise at de fleste problemer er mulig å løse. Ikke server ferdige løsninger, involver heller barna i det, slik at de selv lærer å løse problemer de møter på, sier Solhjell.